Chiang Ching-kuo
| Chiang Ching-kuo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. apr. 1910[1][2][3] Fenghua (Qing-dynastiet) | ||
| Død | 13. jan. 1988[4][1][5][2] (77 år) Taipei Veterans General Hospital | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sun Yat-sen-universitetet i Moskva Det militærpolitiske Lenin-akademi Kommunistisk universitet for Østens arbeidere | ||
| Ektefelle | Chiang Fang-liang (1935–1988) (avslutningsårsak: død) | ||
| Far | Chiang Kai-shek[6] | ||
| Mor | Mao Fumei | ||
| Barn | 6 oppføringer
Chiang Hsiao-wen
Chiang Hsiao-chang Chiang Hsiao-wu Chiang Hsiao-yung John Chiang (kildekvalitet: omstridt) Winston Chang (kildekvalitet: omstridt) | ||
| Parti | Kuomintang | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1910–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) Taiwan (1949–1988) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Touliao Mausoleum | ||
| Utmerkelser | Det strålende banners orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Chiang Ching-kuo (kinesisk: 蔣經國, pinyin: Jiǎng Jīngguó, Wade-Giles: Chiang Ching-kuo) født 27. april 1910 i Fenghua i provinsen Zhejiang i Kina, død 13. januar 1988) var en Kuomintang-politiker og sønn av Chiang Kai-shek.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Han var eneste sønn av Chiang Kai-shek og hans første hustru Mao Fumei. Ekteskapet mellom Chiang og Mao var arrangert av Chiangs mor og paret var ikke lykkelig sammen.
Chiang Kai-shek skaffet seg snart en ny elskerinne etter Ching-kuos fødsel. Ching-kuo ble oppdratt av sin mor og farmor i faren fravær på hjemstedet Xikou, nær Fenghua. Ching-kuo ble relegert fra middelskolene på grunn av deltakelse i studentdemonstrasjoner og ble av samme grunn senere fengslet i Beijing for to uker.
I 1916 adopterte Chiang Kai-shek dessuten en sønn som fikk navnet Wei-kuo og lot ham oppdra av sin konkubine Yao Yecheng.
Tolv år i Sovjetunionen
[rediger | rediger kilde]På grunn av alliansen mellom Kuomintang og Kinas kommunistiske parti ble Chiang sendt til Moskva i 1925, der han fikk utdannelse ved Sun Yat-sen-universitetet (Sunovka). I Sovjetunionen tok han det russiske navnet Nikolaj Vladimirovitj Jelizarov (Николай Владимирович Елизаров). Han ble snart med i Komsomol og ble til å begynne med sterkt påvirket starkt av trotskismen og lærte å kjenne blant annet universitetets rektor Karl Radek.
I Moskva ble han også kjent med flere kommende ledere i Kinas kommunistiske parti, som Deng Xiaoping og Chen Shaoyu. I Moskva inledet han et forhold til den kinesiske krigsherren Feng Yuxiangs datter Feng Funeng og i 1926 ingikk de ekteskap.
Følgende år ble dramatisk for Chiang. I samband med at hans far Chiang Kai-shek gjennomførte utrenskninger mot Kinas kommunistiske parti i april 1927 ble Chiang Ching-kuo tvunget til å ta offentlig avstand fra faren og straks etter til å ta avstand fra sine tidligere trotskistiske sympatier etter Josef Stalins maktovertakelse. Samme år ble hans ekteskap med Feng Funeng oppløst, skjønt paret opprettholdt vennskapelige forbindelser. Chiang ble også kandidatmedlem i Sovjetunionens kommunistiske parti, men ble aldri bevilget fullt medlemskap.
Etter eksamen ble han sendt til forskjellig arbeid i Sovjetunionen. Den lengste tiden tilbragte han som sjef på fabriken Uralmasj i Jekaterinburg, der han i 1935 giftet seg med belarusiske Faina Ipatjevna Vachreva.
Hjemkomst til Kina
[rediger | rediger kilde]I 1936 ble forholdet mellom Kuomintang og kommunistpartiet forbedret. De dannet en allianse mot den japanske imperialismen. Detta førte til at Chiang i 1937 fikk tillatelse av Josef Stalin til å vende tilbake til Kina og samme år ble han eskortert av kommunisten Kang Sheng på sin reise på den transsibiriske jernbane hjem til Kina.
For å forsones med sin far måtte Ching-kuo utføre kowtow og lovet å forbedre sin kinesisk, som hadde forfalt i hans tolv år i Sovjetunionen. Ching-kuo fikk gjeenomgå et intensivt studium i klassisk kinesisk, filosofi og Sun Yat-sens ideologi under ledelse av juristen Hsu Dau-lin. Chiang Kai-shek og hans nye hustru Soong May-ling aksepterte Ching-kuos belarusiske hustru Faina som familiemedlem og hun flyttet inn hos Ching-kuos biologiske mor Mao Fumei i Xikou, der hun lærte seg familiens Ningbo-dialekt.
Til tross for sin unge alder fikk Ching-kuo en stor betydning for sin far under den andre kinesisk-japanske krig, som brøt ut i 1937. I 1939 ble Ching-kuo særskilt kommisjonær (行署專員) for Gannan-prefekturet sør i Jiangxi-provinsen, et område som tidligere hadde vært kontrollert av den kinesiske sovjetrepublikk. Fram til 1945 gjennomførte han og Kuomintangs ungdomskorps en rekke reformer der for å forbedre den sosiale situasjon i området. Han forbød blant annet røyking, hasardspill og prostitusjon og arbeidet for å utjevne de sosiale forskjellene i Gannan. Disse reformer ble kjent som «ny giv i Gannan» (贛南新政) og fremstod som et alternativ til Kuomintangs styre på annet hold i landet som var kjent for sin korrupsjon.
I tiden i Jiangxi inledet Chiang et utomekteskapelig forhold med Chang Ya-juo som i hemmelighet fødte ham tvillingene Chiang Hsiao-yen (John Chiang) og Chang Hsiao-tzu (Winston Chang) i Guangxi. Chiang Kai-shek ga guttene navn etter Chiang-familiens generasjonstre, men tillot ikke at de tok etternavnet Chiang og deres eksistens ble lenge hemmeligholdt for Faina.
Under den kinesiske borgerkrig hadde han en rekke viktige stillinger innen det militære og han hadde også formelt ansvar for den økonomiske politikk. Han ble kjent for sin mislykkede kamp mot hyperinflasjonen i Shanghai mot slutten av 1940-årene.
Karriere på Taiwan
[rediger | rediger kilde]
Chiang fulgte med sin far Chiang Kai-shek til Taiwan etter at Kuomintang tapte den kinesiske borgerkrig i 1949. På Taiwan var han blant annet ansvarig for det hemmelige politi og for undertrykkelsen av den politiske opposisjon. Han ledet også hemmelige raid mot det kinesiske fastland via de Kuomintang-kontrollerte øyene Quemoy og Matsu.
I takt med farens sviktende helse fikk han stadig flere oppdrag i regjeringen. Chen Cheng ble lenge betraktet som en tenkelig etterfølger ved makten og således rival til Ching-kuo, men da Chen døde av kreft i mars 1965 var Chiang Ching-kuos stilling som etterfølger av sin far ubestridt. I 1965 ble han utnevnt til forsvarsminister og i 1972 ble han, i en alder av 62 år, president for det eksekutive råd, dvs. statsminister. Da Chiang Kai-shek døde i 1975 ble Ching-kuo leder av Kuomintang. Han ble formelt bekreftet som president av parlamentet i 1978.
I 1980-årene gjennomførte han demokratiske reformer på Taiwan og i 1987 opphevet han den unntakstilstanden som hadde vært i kraft siden 1947.
Chiang anses å ha beredt veien for de demokratiske reformene som tok fart etter hans død i 1990-årene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=ching+kuo;n=chiang;oc=1, oppført som Ching-kuo Chiang[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Ching-kuo Chiang, Find a Grave-ID 16871588, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68p6nmd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chiang-ching-kuo[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 751, kapittel 31[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jay Taylor: The Generalissimo's Son: Chiang Ching-kuo and the Revolutions in China and Taiwan, Harvard University Press, 2000, ISBN 978-0674002876
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Chiang Ching-kuo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ROC Government biography
- Remembering Chiang Ching-kuo
- 1981 GIO video: Hello, Mr. President-Chiang Ching-kuo and His People
- Kuomintang Official Website