Charles de Bourbon-Vandôme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles de Bourbon-Vandôme
Château de Beauregard - Cardinal Charles de Bourbon.jpg
Født22. september 1523
Frankrike
Død9. mai 1590[1][2][3] (66 år)
Fontenay-le-Comte
Far Karl IV av Bourbon
Mor Françoise d'Alençon
Søsken
6 oppføringer
Anton av Bourbon, Louis, Prince of Condé, Jean, Count of Soissons and Enghien, Francis, Count of Enghien, Marguerite de Vendôme, Mary of Bourbon
Beskjeftigelse Katolsk prest
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Kommandør av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels orden

Charles de Bourbon-Vandôme (født 22. september 1523 i La Ferté-sous-Jouarre i Frankrike, død 9. mai 1590 i slottet i Fontenay-le-Comte i Vendée) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Saintes i Frankrike. Han ble kreert til kardinal av pave Paul III den 9. januar 1548. Den katolske liga anså ham, som da satt fengslet, som rettelig konge av Frankrike etter Kong Henrik IIIs død i 1589. Hav var med dett i en periode en viktig skikkelse i de franske religionskriger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charles av Bourbon var sønn av hertugen av Vendôme Karl IV av Bourbon, samt bror til kongen av Navarra Anton av Bourbon og prinsen av Condé Louis I av Bourbon.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Charles trådte som ung inn i prestestanden og ble kreert til kardinal. Av de katolske makter ble han tatt i 1584 som tronfølger etter Henrik III av Frankrike som den nærmest arveberettigede katolske prinsen - dette for å forhindre at en protestant ble neste konge. For det eldste aktuelle medlem av kongsslekten, Henrik av Navarra (sønn av Karl IIIs avdøde eldre bror Antoine), var protestant.[4] Når de lanserte kardinalen, var det hans slektslinje som var grunnen, for Charles var verken kjent for karakterstyrke eller intelligens.

Kong Henrik III fikk da Charles fengslet i slottet i Blois den 23. desember 1588. Han ble så flyttet rundt fra ett slott tl det neste, formodenlig for å forhindre at han og hans støttespillere skulle klare organisere en rømning.

Etter Henriks død i august 1589 ble han hyllet av Den katolske liga som dens konge under navnet Karl X. Han satt imidlertid fortsatt fengslet. Hans fengsel, i Chinon, ble åpenbart ansett for å være farlig nær katolskdominert område, då han ble atter en gang flyttet sent i november, denne gang til Fontenay-le-Comte. Han døde allerede neste år, fengslet i Fontenay-le-Comte, og ble begravd i karteusernes kloster i Gaillon.

Den katolske liga utså da i stedet hans brorsønn, Charles av Bourbon-Comdé og sønn av Louis I av Bourbon til tronfølger. Denne hadde de imidlertid enda mindre fremgang med enn onkelen i sine tronkrav.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 2. mai 2014
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13521503h
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Charles de Bourbon (cardinal), w6wm8rqn
  4. ^ Knecht, R.J. (1989): The French Wars of Religion, 1559-1598. Longman, s 59.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Limits of Empire: European Imperial Formations in Early Modern World. Routledge. 2016. 
  • Knecht, R.J. (1989). The French Wars of Religion, 1559-1598. Longman. 
  • Martin, A. Lynn (1973). Henry III and the Jesuit Politicians. Librairie Droz. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]