Charles Oluf Herlofson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles Oluf Herlofson
Født28. mars 1916
Oslo
Død4. desember 1984 (68 år)
Far Charles Herlofson
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Legionær av Legion of Merit, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Krigsmedaljen, Krigskorset


Charles Oluf Herlofson (født 28. mars 1916 i Oslo, død 4. desember 1984) var en norsk sjømilitær offiser. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt Krigskorset med to sverd.

Han ble født i Oslo som sønn av Charles Herlofson og Ellinor Boe. Han seilte først noen år i handelsflåten og tok deretter sjømilitær utdannelse.[1] I 1939 ble han sjøoffiser.[2]

Under andre verdenskrig deltok han først i kampene mot invasjonsstyrkene.[1] Han tok seg i desember 1940 over til Storbritannia og sluttet seg til de norske styrkene der.[1] Herlofson tjenestegjorde ved den norske MTB-avdelingen i Storbritannia og gjennomførte tokt over Nordsjøen til kysten av det okkuperte Norge.

I 1955 ble Herlofson, sammen med andre norske offiserer, involvert i utviklingen av Etiopias sjøforsvar.[3] Han medvirket som sjef ved starten av den etiopiske sjøkrigsskolen og av marinebasen som bar keiser Haile Selassie navn. Engasjementet varte til 1958.

Etter oppdragene i Etiopia arbeidet Herlofson i forskjellige stillinger i Sjøforsvaret i Norge.[2] Han var en periode assisterende forsvarsattaché i Washington, DC. I 1965 ble Herlofson ansatt som direktør for et utviklingsprosjekt i Ghana, der målet var å etablere en skole for offiserer til landets fiskeflåte.[4] I 1969 ble han utnevnt til sjef for Sjøkrigsskolen. Herlofson ble generalinspektør for Sjøforsvaret i 1976, da med rang av kontreadmiral. Han ble pensjonert i 1981.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I statsråd 14. september 1945 ble Herlofson tildelt Krigskorset med sverd. Han hadde gjort seg fortjent til dette «som Flotillesjef ved M.T.B. å ha vist mot og fremrakende[sic] lederegenskaper særlig under kamp med fienden den 23.–24. desember 1944.»[5] Kapteinløytnant Herlofson hadde i desember 1944 ledet angrep på en tysk destroyer i norsk farvann og anlegg på land i Norge. Styrken returnerte til Shetland uten egne tap. I 1949 ble han hedret med utmerkelsen nok en gang og fikk tildelt sverd nummer to. Denne gang nevnte innstillingen en omfattende liste av vellykkede operasjoner fra mars 1943 til mars 1945 «hvorunder store tap ble påført fiendens handelsmarine og sjøstridskrefter.»[6]

For sin krigsinnsats ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen med stjerne, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble tildelt den britiske dekorasjonen Distinguished Service Cross, ble to ganger Mentioned in Despatches, samt tildelt 1939–1945 Star og Atlantic Star.

Foruten krigsmedaljene mottok også Herlofson andre ordener og utmerkelser.[2] Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og offiser av den etiopiske Keiser Menelik IIs orden. Herlofson ble også tildelt Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. I 1970 ble han utnevnt til offiser av USAs Legion of Merit.[7] I 1979 mottok han storkors av den portugisiske Avizordenen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Bjarne Grimstvedt: «Admiral C.O. Herlofson», Aftenposten, 6. desember 1984, s. 15.
  2. ^ a b c Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 263–264.
  3. ^ Paul M. Strande: «Begynnelsen til en etiopisk marine», Norsk tidsskrift for sjøvesen, årgang 72, nr. 5, 1957, s. 205–219.
  4. ^ «Norsk Utviklingshjelp», VG, 30. januar 1965, s. 29.
  5. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 145.
  6. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 188.
  7. ^ «Styrket norskamerikansk flåtesamarbeid», VG, 29. august 1970, s. 8.
  8. ^ Condecorações de Cidadãos Estrangeiros com Ordens Nacionais 1910-2007 Arkivert 21. januar 2011 hos Wayback Machine., Chancelaria das Ordens Honoríficas, da Presidência da República, s. 110.