Cesare Baronio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cesare Baronio
Portret van kardinaal Baronius, onbekend, schilderij, Museum Plantin-Moretus (Antwerpen) - MPM V IV 111.jpg
Født1538[1][2]
Sora i Italia
Død30. juni 1607[3][2][4][5]
Roma[6]
Gravlagt Santa Maria in Vallicella
Beskjeftigelse Bibliotekar, kirkehistoriker, historiker, skribent, katolsk prest (1564–)

Cesare Baronio eller Cesar Baronius (født 31. oktober 1538 i Sora, død 30. juni 1607 i Roma) var en italiensk romersk-katolsk kirkehistoriker og kardinal (fra 1596).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cesare Baronio var eneste barn til Camillo Baronio og Porzia Febonia. Han ble utdannet i Veroli og Napoli, der han begynte på de juridiske studier i oktober 1556. I Roma tok han doktorgrad i kanonisk rett og sivilrett.

Etter dette ble han medlem av oratorianerne i 1557 under Filip Neri - fremtidig helgen - og ble ordinert til subdiakonatet den 21. descember 1560, og senere til diakonaten den 20. mai 1561.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1564. Han etterfulgte pater Neri som superior for orstorianerne i 1593. I 1594 ble han skriftefar for pave Klemens VIII.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Baronius ble av pave Klemens opphøyet til kardinal i 1596, og ble bibliotekar ved Vatikanbiblioteket. Han gjorde sin største innsats i den polemikk mellom luthersk protestantisk og katolsk kirkehistorisk oppfatning som var blitt innledet ved de under Mattias Flacius Illyricus ledelse forfattede Magdeburgcenturiene. Mot den i disse utformede luthersk-protestantiske bilder av kirkehistorien vendte Baronius seg i sitt 12-binds verk Annales ecclesiastici a Christo nato ad annum 1198, utgitt 1598–1607. Han har også her presentert et rikt materiale fra litteraturen og tilføyd meget fra vatikanarkivene. Hans skrifter er minst like tendensiøst i tridentinsk retning som Magdeburgcenturiene i reformatorisk.

Ved pavevalget i mars 1605 fikk Baronius simpelt flertall av stemmene, men han vegret seg heftig mot å fa imot valget med det argumant at han var dette uverdig, skil at det til sltt ble Alessandro Ottaviano de’Medici som ble valgt.[7] I følge andre kilder spilte det en rolle at hans valg slo feil idet det spanske parti blant kardinalene ikke ville ha ham.

Etter Medici-paven Leo XIs tidlige død deltok han også på pavevalget i mai 1605.

Baronius' verk ble senere fortsatt av Odericus Raynaldus, Augustin Theiner og andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 118506668
  2. ^ a b http://www.treccani.it/enciclopedia/cesare-baronio_%28Dizionario-Biografico%29/
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12496266x
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Cesare Baronio, 21699130
  5. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Caesar Baronius, w6kp8gcr
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ Vaticanhistory.de, 29. november 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Domenico Sarra: Vita del venerabile cardinale Cesare Baronio. Gambetta, Rom 1862.
  • Angelo Roncalli: Il cardinale Cesare Baronio. Nel terzo centenario della sua morte. I: Scuola Cattolica. 4. Ser., Bd. 13, 1908, s. 3–29 (Særtrykk: Artigianelli, Monza 1908).
  • Angelo Roncalli: Il cardinale Cesare Baronio. Conferenza tenuta il 4 Dicembre 1907 nel Seminario di Bergamo ricorrendo il terzo Centenario dalla Morte. Edizioni di Storia e Letteratura, Roma 1961.
  • Bernhard Schimmelpfennig: Das Papsttum. Grundzüge seiner Geschichte von der Antike bis zur Renaissance (= Grundzüge. Bd. 56). Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1984, ISBN 3-534-08355-5, S. 124–126.
  • Giuseppe Antonio Guazzelli: Cesare Baronio Or. I: Stefan Heid, Martin Dennert (utg.): Personenlexikon zur Christlichen Archäologie. Forscher und Persönlichkeiten vom 16. bis zum 21. Jahrhundert. Band 1: A – J. Schnell & Steiner, Regensburg 2012, ISBN 978-3-7954-2620-0, s. 120–122.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]