Carsten Anker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 16. jul. 2007 kl. 07:20 av SOA (diskusjon | bidrag)
Statue av forretnings- og embetsmannen Carsten Anker (1747-1824) ved EidsvollsbygningenEidsvoll.

Carsten Tank Anker (født 17. november 1747Frederikshald, død 13. mars 1824Biri) var en norsk forretningsmann, embetsmann og politiker. Han eide også bygningen hvor riksforsamlingen i 1814 ble avholdt. Stedet har senere fått navnet Eidsvollsbygningen.

Begynnelsen

Han var sønn av Erik Anker. I 1759 dro han ut på en flerårig utenlandsreise, sammen med sin bror Peter og fire fettere fra Christiania. Fra 177172 oppholdt han seg som utsending fra flere av de større norske handelshusene i Stockholm for å forhandle om en bedre ordning av tømmerfløtningenKlarelven, uten å oppnå det ønskede resultatet. I Sverige vakte han imidlertid mistanke om at han også arbeidet med hemmelige, politiske planer, og da Gustav III hadde foretatt sitt statskupp, ble han oppfordret fra København til å vende tilbake.

Karriere

Han begynte på en karriere som embetsmann. 10. mai 1774 ble han sekretær i General-Landøkonomi- og Kommerce-Kollegiet, 1776 justisråd, 1781 tredjedeputert i Bjærgværksdirektoiret og 1784 annendeputert. 1779 ble han etatsråd, 1784 konferensråd. 14. januar 1779 ble han opptatt i adelsstanden. Da Bjærgværksdirektoiret ble opphevet ved kongelig resolusjon 28. januar 1791, fikk han avskjed med pensjon, men beholdt en stilling som førstedirektør i den såkalte Realisations-Kommission. Denne stillingen innebar blant annet at han hadde spesielt oppsyn med statens norske glassverker. I 1792 ble han førstedirektør i styret for det dansk-asiatiske Kompagni, en stilling han beholdt til 1811. Han skaffet seg dessuten en betydelig eiendom i Norge, ved å kjøpe Eidsvoll jernverk.

Utenlandsopphold

Som utsending for det asiatiske Kompagni oppholdt han seg i London fra januar 1805 for å ordne kompaniets handelsanliggender i forholdt til det engelsk-ostindiske kompani. Denne oppgaven synes han å ha utført på en utmerket måte. I 1807 utførte han en stor pengeforretning for regjeringen i Hamburg og avsluttet en handel med skipstømmer for Marinen. I 1811 bosatte han seg på Eidsvoll jernverk.

Vennskap med Christian Frederik av Danmark

Under oppholdet i København var han blitt godt kjent med tronfølgeren, prins Christian Frederik. Da denne kom til Norge som stattholder i 1813, ble Anker straks en av de rådgiverne prinsen lyttet mest til. Etter Kielerfreden holdt prinsen et møte på Eidsvoll verk under sin reise til Trondheim, og på tilbakeveien holdt han Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, da det ble besluttet at Norge skulle erklæres uavhengig, og at det skulle innkalles en riksforsamling, som også ble holdt på Eidsvoll.

Riksforsamlingen i 1814

Innen Riksforsamlingen kom sammen, hadde Anker forlatt Norge, og kunne dermed ikke ta sete i den nye norske regjeringen, hvor han ble utnevnt til regjeringsråd 2. mars og statsråd 19. mai. I mars 1814 hadde han dratt over Nordsjøen for å virke for Norges interesser i England. Her arbeidet han for å krysse stormaktenes og Sveriges politikk, men kunne ikke sette noe igjennom. I 1815 fikk han avskjed som statsråd og vendte tilbake til Norge, hvor han kom i et nært forhold til kronprins Karl Johan.

De siste leveår

I hans siste leveår var økonomien ikke god; jernverket var nærmest å betrakte som nedlagt. Han bestyrte fremdeles statens glassverk og døde under en reise på Biri glassverk. Han hadde litterære interesser, virket som mesen og hadde samlinger av manuskripter og bøker. I 1784 giftet han seg med Hedvig Caroline Ernestine Christine Wegener (1763-1846).

Kilde

  • Dansk biografisk Lexikon

Se også