Carol I av Romania
| Carol I av Romania | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr. 1839[1][2][3][4] Sigmaringen, Hohenzollern-Sigmaringen[5] | ||
| Død | 10. okt. 1914[1][2][3][4] (75 år) Peleș Castle, Romania | ||
| Beskjeftigelse | Militær, kunstsamler |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det prøyssiske krigsakademiet |
||
| Ektefelle | Elisabeth zu Wied (1869–)[6] |
||
| Far | Karl Anton |
||
| Mor | Prinsesse Joséphine av Baden |
||
| Søsken | Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen, Stephanie av Hohenzollern, Anton av Hohenzollern-Sigmaringen, Friedrich av Hohenzollern-Sigmaringen, Maria av Hohenzollern-Sigmaringen |
||
| Barn | Maria av Romania |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike, De forenede fyrstedømmene Moldavia og Vallakia, Kongedømmet Romania |
||
| Gravlagt | Curtea de Argeș Cathedral |
||
| Utmerkelser | 26 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Den sorte ørns orden, Stjerneordenen, Andreasordenen, 4. klasse av Sankt Georgsordenen, 3. klasse av St. Georgordenen, storkorsridder av Italias kroneorden, Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden, Ordenen for mot, Ordenen av Karađorđe-stjernen, Pour le Mérite, Hausorden von Hohenzollern, Ludvigsordenen, Den saksisk-ernestinske husorden, Ordenen det gylne skinn, Militærfortjenstkorset, Hosebåndsordenen, Leopoldsordenen, Elefantordenen, Serafimerordenen, Annunziataordenen, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Sankt Stanislaus-ordenen
|
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Carol 1. var Romanias første konge fra 1881 til 1914. Carols regjeringstid var kjennetegnet av at moderinisering. Romania ble bygd opp med institusjoner etter vestlig mønster og betydelig økonomisk utvikling.
Carol var nest eldste sønn av Karl Anton, fyrste av Hohenzollern. Han hadde offisersutdanning fra den prøyssiske hæren og deltok i krigen mot Danmark i 1864. I 1866 ble han valgt til fyrste i Romania ved folkeavstemning etter at Alexandru Ioan Cuza var styrtet.
Carol lot Romania bli involvert i Balkan-konflikten i 1876–1878 for å oppnå rumensk uavhengighet. I mai 1877 sanksjonerte han parlamentets vedtak om uavhengighet, og han hadde kommandoen over de russisk-rumenske styrkene ved Plevna i 1877. Skuffelsen over at Russland belønnet våpenfellesskapet med å ta Sør-Bessarabia tilbake fra Romania etter krigen (, bidro til at Carol i samarbeid med enkelte politikere inngikk en hemmelig avtale med Østerrike-Ungarn (1883), Tyskland og Italia.
På tross av Carols personlige orientering mot Tyskland og hans ønske om å oppfylle forpliktelsene til trippelalliansen gjennom krigsdeltakelse da første verdenskrig brøt ut i 1914, måtte han finne seg i at Romania erklærte seg nøytralt. Carol døde to måneder senere.
Familie[rediger | rediger kilde]
Carol var i 1881 blitt kronet som landets første konge. Han giftet seg i 1869 med prinsesse Elisabeth av Wied (forfatterpseudonym Carmen Sylva). Deres eneste barn, Maria, døde tre år gammel, og Carol ble etterfulgt av brorsønnen Ferdinand I.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carol I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carol-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War, 1914-1918-Online ID carol_i_king_of_romania, oppført som Carol I, King of Romania[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 30540, oppført som Karlo I. (rumunjski kralj)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10175.htm#i101750, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]