Carl Nordenfalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Må ikke forveksles med politikeren Carl Nordenfalk (1833–1909)
Carl Nordenfalk
Født13. desember 1907
Stockholm
Død13. juni 1992 (84 år)
Stockholm
Ektefelle Cecilia Leijonhufvud-Nordenfalk
Utdannet ved Uppsala universitet
Beskjeftigelse Kunsthistoriker, kurator
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Medieval Academy of America (1978–)

Carl Nordenfalk (født 13. desember 1907, død 13. juni 1992) var en svensk museumsmann og kunsthistoriker med internasjonalt omdømme, spesialist på middelalderens kunst, særlig illuminasjoner i insulære manuskripter fra tidlig middelalder.

Til tross for hans spesialisering innen middelalderkunst var Nordenfalk også interessert i moderne kunst, og Vincent van Gogh hadde han en særlig interesse for. Hans anerkjente bok om kunstneren, Vincent van Gogh: en livsväg, fra 1943, nytt opplag 1946, ble oversatt til flere språk, på norsk i 1948 og til sist til engelsk i 1953. Han dykket gjentatte ganger ned i barokken, og analyserte den nordeuropeiske maleren Rembrandt. I 1950 utga han en artikkel med stilistiske analyser om den ottoianske mester som blomstret i tiden 970-980[1] Nordenfalks litterære stil var framragende og hans engelske oversettelser var meget gode. Hans forskning framhevet irsk påvirkning på insulær illuminasjoner over den samtidige innflytelsen fra Northumbria. Han påviste også den insulære stilens bidrag til illuminerte manuskripter på det europeiske fastlandet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Carl Adam Johan Nordenfalk var født i Stockholm, studert ved Uppsala universitet i tiden 1926-1928 og ved Göteborgs universitet i 1928-1929 for sin doktorgrad. Han ble assisterende kurator ved Göteborgs Konstmuseum i 1935, og allerede på denne tiden begynte han å publisere artikler om illuminasjonarbeider i middelaldermanuskripter fra De britiske øyer innenfor hva som i dag kalles for insulær kunst. Han ble belønnet med en filosofisk doktorgrad (Ph.D.) på avhandlingen Die spätantiken Kanontafeln (2 bind, 1938) om kanonske tabeller, konstruert av Eusebius av Cæsarea, i illuminerte manuskripter og dekorerte rammer innenfor middelalderens evangeliebøker.

I 1944 forflyttet Nordenfalk seg til Nasjonalmuséet i Stockholm hvor han fikk ansvaret for hovedsakelig utlån og utstillinger. I 1949 ble han forfremmet til avdelingen for maleri og skulptur. Da Erwin Panofsky ble tilknyttet Princeton University tilbrakte Nordenfalk sesongen 1949-1950 ved instituttet for avanserte studier. I 1958 ble han direktør for Nasjonalmuséet, og i denne egenskapen ledet han flere betydningsfulle utstillingen, inkludert den store utstillingen om dronning Christina i 1966.

I 1968 ble Nordenfalk pensjonist, noe som betydde at han kunne avsette mer tid til forskning, noe han gjorde i en andre sesong ved Princeton fra 1968 til 1970. Resultatet ble hans banebrytende bok om middelalderens illuminasjoner og initialer fra De britiske øyer: Celtic and Anglo-Saxon Painting: Book Illumination in the British Isles, 600-800 (1976). Han ble gjesteforeleser i USA ved forskningsuniversitet University of California, Berkeley (1971–1972) og ved University of Pittsburgh (1971–1976), og i de mellomliggende årene 1972-1973 var han Slade-professor ved University of Cambridge og Kress-professor ved amerikanske National Gallery of Art i Washington, D.C. Hans aktive pensjonstilværelse førte også til forelesninger ved University of California, Los Angeles i årene 1977-1978 og som fellow ved National Humanities Center i Nord-Carolina i årene 1980-1982 før Nordenfalk reiste tilbake til Sverige. Hans hustru Cecilia døde i 1991 og året etter døde han selv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Meister des Regristrum Gregorii

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Die spätantiken Kanontafeln: kunstgeschichtliche Studien über die eusebianische Evangelien-konkordanz in den vier ersten Jahrhunderten ihrer Geschichte. Doktoravhandling, Göteborg, 1938
  • Vincent van Gogh: en livsväg. Stockholm, 1943
  • Early Medieval Painting from the Fourth to the Eleventh Century. New York: Skira, 1957
  • Romanesque Painting from the Eleventh to the Thirteenth Century. New York: Skira, 1958
  • Die spätantiken Zierbuchstaben. Stockholm, trykket privat, 1970
  • Celtic and Anglo-Saxon Painting: Book Illumination in the British Isles, 600-800. New York, 1977
  • The Batavians' Oath of Allegiance: Rembrant's Only Monumental Painting. Stockholm: Nationalmuseum, 1983.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]