Carl Edvard van Dockum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Edvard van Dockum
Carl Edvard van Dockum.jpg
Født29. februar 1804
Død29. januar 1893 (88 år)
UtdannelseSøkadetakademiet
Beskjeftigelse Sjøoffiser
Nasjonalitet Danmark
Marineminister
25. november 1850-27. januar 1852
RegjeringRegjeringen Moltke IV
ForgjengerCarl Irminger
EtterfølgerSteen Andersen Bille
17. august 1866-1. november 1867
RegjeringRegjeringen Frijs
ForgjengerHans Herman Grove
EtterfølgerOtto Frederik Suenson

Carl Edvard van Dockum (født 29. februar[1] 1804 i København, død 29. januar 1893 i Helsingør) var en dansk sjøoffiser og marineminister.

Carl Edvard van Dockum var sønn av viseadmiral Jost van Dockum og hustru. Han begynte allerede i 1815 på Søkadetakademiet, som han avsluttede som sekondløytnant med H.M. Kongens Æressabel i 1821. Efter et tokt til Vestindia gikk van Dockum, med reisepass, i fransk tjeneste, hvor han utmerket seg i flere slag, og endte med å bli dekorert med Æreslegionen. I slutten av 1829 vendte han tilbake til Danmark, hvor han året i forveien var forfremmet til premierløjtnant.

Efter tjeneste som innrulleringsoffiser, samt på forskjellige skip ble han i 1840 adjutant hos Generalguvernøren for de Vestindiske besittelser, samt havnekaptein på St. Croix og militær sekretær ved Generalguvernementet. Det var under Peter von Scholten, hvor van Dockum viste seg som en dugelig og taktfull forhandler, under en strid med øya Puerto Ricos regering, som han fikk bilagt på en måte som var tilfredsstilte for begge parter.

Etter hjemkomsten i 1846 fikk han posten som sjef for Søkadetakademiet, og i 1847 ble han kaptein; Under Treårskrigen førte van Dockum i 1848 korvetten «Flora» på blokade i Østersjøen, men ble hjemkalt, for som kongevalgt medlem å delta i Den Grundlovgivende Rigsforsamling.

25. november 1850 utnevntes van Dockum kortvarig til marineminister i Regjeringen Moltke IV (oktoberministeriet), en post han fikk igjen i 1866-1867 i Regjeringen Frijs.

Fra 1855 - 1857 var van Dockum Folketingsmann for Århus, deretter var han i 1857 gesandt i England. I 1859 fikk han igjen tilbudt stillingen som marineminister, men avslo, og i 1860 gikk han atter inn i marinen som kontreadmiral. Ved krigutbruddet i 1864 var han øverstkommanderende for flåten i den østlige del av Østersjøen.

Kort tid etter sin seneste ministertid utnevntes van Dockum til sjef for Søofficerskorpset og viceadmiral, hvilket han var inntil han gikk av med pensjon 1. juni 1874.

Han bosatte seg i Helsingør, og utga i 1888 en bok med tittelen Gamle Minder fra Tjenesteaarene om Bord i franske Skibe 1823-29.

Dockum ble kammerjunker i 1823, kammerherre i 1851, Ridder av Dannebrog i 1843, Dannebrogsmann i 1848, Kommandør av Dannebrog i 1853 og fikk Storkorset av Dannebrog i 1860.

Han er begravet på Holmens kirkegård. Hans etterlatte papirer finnes i det danske Rigsarkivet.

Der finnes et portrettmaleri av August Schiøtt fra 1850 (Frederiksborgmuseet). Miniature av F. C. Camradt 1833 i familieeie. Portretteret på F.C. Lunds maleri Paa Søen 1853 om Bord på "Dannebrog" (litografi deretter). Tresnitt etter tegning av Henrik Olrik 1864 samt 1871 og 1893.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkeboken har – muligens feilaktig – 6. mars.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger :
Carl Irminger


Marineminister
25. november 1850 - 27. januar 1852
Etterfølger :
Steen Andersen Bille
Forgjenger :
Hans Herman Grove


Marineminister
17. august 1866 - 1. november 1867
Etterfølger :
Otto Frederik Suenson