Caproni Ca.100
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Caproni Ca.100 var standard skolefly ved Regia Aeronautica i 1930-årene. Et stort antall av denne tandem, to-seters, dobbeltdekker ble bygget med forskjellige motorer.
Design og utvikling
[rediger | rediger kilde]Ca.100 (med kallenavnet «Caproncino», lille Caproni) var basert på de Havilland DH.60 Moth som Caproni hadde bygget på lisens. De reviderte vingene utgjorde et omvendt biplan. Han endret også halerorene. Ellers var dens vinger lik Moth, ikke akoverstrøket eller staggered. Det var et skrog av tre, kledd med stoff og med åpne sittebrønner i tandem. Det hadde et fast konvensjonelt understell. Drivstoffet kom fra en tank i Moth stil, en strømlinjeformet tank på den midtre delen av øvre vinge.[1] Det fløy for første gang i slutten av 1928, ført av Domenico Antonin ved Milan-Taliedo.[2]
Ca.-100 ble drevet av flere typer motorer. Den vanligste var 115 Hk Isotta Fraschini Asso 80R og 145 Hk Colombo S. 63, begge 6-sylindrede luftkjølte innebygde motorer, og udekkede 85 Hk Fiat A. 50 og 140 Hk A. 54 7-sylindrede stjernemotorer.[1][2] Andre motorer var 135 Hk Walter NZ-85, Farini T. 58, Fiat A. 53, Fiat A. 60 stjernemotor og Colombo S. 53, Cirrus store rekkemotor, de Havilland Gipsy og de Havilland Major.[2]
Operativ historie
[rediger | rediger kilde]Regia Aeronautica fikk 2 prototyper og 675 Ca.100 bygget av Bergamasche, Breda, C. N. A. og Macchi samt Caproni.[2][3] 30 av de Macchi-bygget eksemplarer var utstyrt med flottører og kalt Ca.100 Idro.[1] Ca.-100 ble for det meste brukt som primær skolefly, selv om noen ble brukt til sndre oppgaver .[2]
Ca. 100 ble eksportert til Peru og Portugal.[1]. Noen ble også produsert av Capronis bulgarske datterselskap som KN-1.[1] Tolv Ca.100 "PR" (Venezuela), et derivat med helt metallskrog, drevet av en 120 Hk Kinner B-5 motor ble bygget på lisens av den peruanske regjering fra 1937.[2]
Et Ca.100 Idro sjøfly satte høyderekord for sjøfly på 5 334 meter i 1931.[2]
Overlevende
[rediger | rediger kilde]Den siste flydyktig opprinnelige landfly, Ca.100, I-ABMT er det tidligere militære, MM55194. Nå eid av Aero Klubb Como sjøfly. Registrert I-ABOU, ex-MM65156, er blitt gjenoppbygd etter take-off kollisjon i 2006.[2][4]
Et sjøfly,tidligere I-PLATE og MM56237 finnes i Museo dell'Aeronautica Gianni Caproni, Trento.[4]
Tidligere I-BIZZ og MM56271 finnes i Royal Saudi-Air Force Museum.[2]
Operatører
[rediger | rediger kilde]- Bulgarsk Air Force
Caproni Ca.100 ble standard skolefly ved Regia Aeronautica i 1930-årene.
Se også
[rediger | rediger kilde]- World Aircraft Information Files. London: Bright Star Publishing. s. File 891 Sheet 09.