Camille Folliet
| Camille Folliet | |||
|---|---|---|---|
| Født | Camille Folliet 28. mars 1908[1][2]  Annecy | ||
| Død | 9. apr. 1945[1] (37 år) Aix-les-Bains | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, fransk motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 Médaille de la Résistance Rettskaffen blant nasjonene (1991)[2] | ||
Camille Folliet (født 28. mars 1908 i Annecy i departementet Haute-Savoie i Frankrike, død 9. april 1945 i Aix-les-Bains) var en fransk katolsk prest kjent for sin innsats i den franske motstandsbevegelse og flukthjelp til forfulgte jøder under annen verdenskrig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Camille Folliet var sønn av handelsmannen Johanny Folliet og hans hustru et de Julia Dunoyer i Annecy i de franske Alpene. Etter vanlig skolegang begynte han i 1926 på presteseminaret, Grand Séminaire d'Annecy. Hans bror Jean ble benediktinermunk i klosteret Abbaye d'Hautecombe.
Prest, jødehjelper, motstandsmann[rediger | rediger kilde]
.JPG)
Han ble presteviet den 21. mai 1932 i katedralen i Annecy av biskop Florent-Michel-Marie du Bois de la Villerabel av Annecy, og ble sokneprest i Ugine.
I 1939 ble han mobilisert til det militære. Det franske nederlaget våren 1940 gjorde et stort inntrykk på ham.
Han ble utnevnt til kapellan for (Jeunesse Ouvrière Chrétienne) (JOC) i 1940, og begynte snart å gjøre hva som stod i hans makt for å motarbeide den nye anti-jødiske lovgivning, og engasjerte seg i motstandsarbeidet. I nært samarbeid med den protestantiske pastor Chapal og hans kone Odette, og det lille protestantiske samfunn i Annecy, fant han fosterfamilier som medvirket i livreddende innsats for forfulgte, og fluktledsagere for mange over grensen til det nøytrale Sveits. Med samarbeid med sinne kolleger de katolske sogneprester Jean Rosay i Doubaine (døde senere i konsentrasjonsleir), Paul Chevallier i Cluses, Albert Simond i Évian, Abel Jacquet i Juvigny og abbé Neyroud i Savigny klarte han å holde jødiske kvinner og barn i skjul i klosteret til Sœurs de la Croix de Chavanod inntil de kunne loses over til Sveits, mens mennene likeledes ble gjemt blant trappistene i Tamié-klosteret i Plancherine.
I 1942 kom familien Schiffman, jøder som hadde flyktet fra Berlin med to døtre, til kirken for å be abbé Folliet om hjelp. Presten kunne ikke hjelpe dem over grensen der og ta, men bragte dem til sin far Johanny Folliet, som beskyttet dem mens de ventet på at et annet skjulested ble funnet. De ble til slutt reddet i sikkerhet.
Jeanne Brousse, en funksjonær ved prefekturet i Annecy, sørget for de nødvendige skjemaer for utstedelse av falske papirer for jødiske flyktninger.
Den 10. juni 1943 ble fader Folliet arrestert på perrongen på jernbanestasjonen i Annecy av det italienske hemmelige politi fra OVRA (Organizzazione di Vigilanza e Repressione dell'Antifascismo - det italienske Gestapo) retter å ha blitt angitt. Han ble beskyldt for for motstandsarbeide og assistanse til jødene. Han var den første prest arrestert i Frankrike av de italienske okkupasjonsmyndigheter. De hadde lett etter han siden 30. mai og kontoret hans var blitt ransaket. Han satt fengslet i det italienske politiets hovedkvarter, i Caserne de Galbert, sammen med Louis Volland, notarius i Annecy, som forsøkte kraftig å forhindre det da presten ble arrestert på Annecy jernbanestasjon. 11. juni ransaket OVRA forgjeves Johanny Folliets hjem i Annecy. Prefekt Henri Trémeaud forsøkte å gripe inn med en offisiell protest til de italienske myndigheter (han ble senere arrestert i november 1943). Louis Volland ble løslatt 29. juni, mens fader Folliet ble stilt for retten for motstandsarbeide og dømt til 10 års fengsel.
Han klarte å flykte den 18. august. Etter en tid i Sør-Frankrike kom han seg til Paris, og gjenopptok komtakten med motstandsbevegelsen. Etter frigjøringen av Paris begynte han i den franske hæren. Under kamphandlinger i Alpene og mens han som prest gav assistanse til en såret den 30. mars 1945, ble han selv alvorlig såret. Han ble bragt i sikkerhet men døde av sine sår 9. april 1945 i Aix-les-Bains en alder av 37 år.
Begravelsesmessen ble feiret av biskop Auguste Cesbron av Annecy, sammen med blant annet fader Léon-Etienne Duval, den senere kardinal og erkebiskop i Alger i Algerie.[3]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Le sens du Maquis, i Courrier Savoyard N°I, 14. oktobrer 1944
- Croquis de Prison et chemin de Croix Inachevé, Suite à l'Inachevé - éd. Gardet, Annecy, 1985., réédition, 1999. 80 p. Bois gravé et ornements de E. Bernhardt. ISBN 2-7049-0051-5
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Einar Odden: Léon-Etienne Duval, katolsk.no, lest 19. august 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Père Hyacinthe Vulliez: Camille Folliet, éd: de l'Atelier, Le Vieil Annecy, Les éditions Ouvrières, 2001, 185. p.ISBN 2-7082-3593-1
- Michel Germain: Mémorial de la déportation de Haute-Savoie 1940-1945, éd. La Fontaine de Siloè, 1999, p.22-23/351. p.
- Michel Germain: Les maquis de l'espoir, éd. La Fontaine de Siloè, (4 volumes) 1993-1995.
- Christian Sorel: Dictionnaire du monde religieux, 1996.
- Simone Mollier-Carroz: Histoire d'Ugine, Académie Salésienne, 1975.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Abbé Camille Folliet, hos ajpn.org (Anonymes, Justes et Persécutés durant la période Nazie dans les communes de France), lest 20. august 2019).