Forskrift om tekniske krav til byggverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Byggteknisk forskrift)
Hopp til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Byggteknisk forskrift
Forskrift om tekniske krav til byggverk
TypeForskrift
VirkeområdeNorge
MyndighetKommunal- og moderniseringsdept.
I kraft1. juli 2010
Nettsidelovdata.no

Forskrift om tekniske krav til byggverk (korttittel: byggteknisk forskrift, også kalt «TEK 10») er en norsk forskrift som har til formål å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til helse, miljø og sikkerhet og energi.[1]

Forskriften er hjemlet i lov om planlegging og byggesaksbehandling og trådte i kraft 1. juli 2010.[2] Forskriftens offisielle navn er FOR-2010-03-26-489 Forskrift om tekniske krav til byggverk. Den er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2010 og trådte i kraft 1. juli 2010.

Byggteknisk forskrift inneholder nærmere utdypning og utfylling av bestemmelser i plan- og bygningsloven. Forskriften er delt i fire deler og delene har regler ikke bare om tekniske krav til selve byggverket, men også om dokumentasjon, tomteutnytting, naturpåkjenninger, uteareal, installasjoner og løfteinnretninger, heiser m.m.

Forskriftens inndeling[rediger | rediger kilde]

Første del: Generelle bestemmelser[rediger | rediger kilde]

Denne delen starter med forskriftens formål: sikring av kvalitet, helse, miljø og sikkerhet samt energibruk. Videre utdyper første del hvilke tekniske krav som stilles til de enkelte typene av tiltak. Neste kapittel behandler dokumentasjonen for at kravene er oppfylt og hvordan oppfyllelsen av kravene kan bli verifisert blant annet gjennom såkalte preaksepterte løsninger og på annen måte.

Produkter til byggverk er undergitt bestemte krav, og de er til dels knyttet til Byggevaredirektivet og andre EØS-direktiver. Dette begrenser bl.a. hvilken dokumentasjon, godkjenning, markedsføring, omsetning og bruk av slike produkter som blir godtatt, bl.a. med såkalt CE-merking. Egne bestemmelser gjelder for løfteinnretning, varmtvannskjel og enhet for romoppvarming og varmtvannsproduksjon. Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndigheten for produkter til byggverk.

Det skal foreligge dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygg, ifølge plan- og bygningsloven § 21-10. Dette er det utfyllende bestemmelser om i forskriftens kapittel 4. Forholdet mellom byggets og tomtens størrelse kalles utnyttingsgrad, og graden er inndelt med forkortelsene BYA, %-BYA og BRA, %-BRA i forskriften. Til dette slutter seg bestemmelser om minste uteoppholdsareal (MUA), parkeringsareal og bygningers høyde, samt kapittel 6 med beregnings- og måleregler.

Andre del: Naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø[rediger | rediger kilde]

Her er det bestemmelser om sikring av bygg mot naturpåkjenninger, flom, stormflo og skred. Videre er det krav om godt nok uteareal, blant annet med universell utforming, tilpassing til terreng, lys og lyd, gangatkomst, kjøreatkomst, parkering/biloppstilling og utetrapper.

Vern om det ytre miljøet står i kapittel 9, bl.a. for å hindre helse- og miljøskadelige stoffer, forurensing i grunnen, belastninger på utvalgt naturtyper og uheldig håndtering av avfall. Det er også stilt krav til utslipp fra vedovner.

Tredje del: Krav til byggverk[rediger | rediger kilde]

Det er egne kapitler om konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet. Spesielt er det en lang rekke bestemmelser som skal sikre mot brann og skader ved brann, bl.a. inndeling i risikoklasser, krav til bæreevne og stabilitet, tiltak mot brannspredning, oppdeling i brannseksjoner og brannceller, rømning og redning ved brann, tiltrettelegging for slokking og for rednings- og slokkemannskap.

Planløsning og bygningsdeler er underlagt en rekke krav i forskriften. Det dreier seg om planløsning for universell utforming og heis, inngangsparti, kommunikasjonsvei, oppholdsareal, entré, garderobe, bad og toalett, bod og oppbevaringsplass, balkong og terrasse, avfallssystem, badstue, kjølerom, fryserom og varemottak.

Bygningsdeler er blant annet dør, port og lignende, trapp, rekkverk, rampe, leider, vindu og andre glassfelt, skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer m.v.

Kravene til miljø og helse omfatter luftkvalitet med ventilasjon, termisk inneklima, strålingsmiljø (radon), lyd og vibrasjoner, lys og utsyn, fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner og rengjøring før bygningen tas i bruk.

Lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning, skal fremmes under prosjektering og utførelse, bestemmer forskriftens kapittel 14. Det er nærmere utdypninger i bestemmelsene av energieffektivitet, energitlltak, energirammer, minstekrav, energiforsyning og fjernvarme.

Forskriftens krav til installasjoner og anlegg omfatter bl.a. varme- og kuldeinstallasjon, sentralvarme, røykkanal og skorstein, varmepumpe, innvendige og utvendige vann- og avløpsinstallasjoner. For løfteinnretninger, blant annet heis og rulletrapp, er det egne krav.

Fjerde del: Diverse bestemmelser[rediger | rediger kilde]

I denne siste delen av forskriften er det flere bestemmelser om sikkerhetskontroll av heiser, ikrafttredelse 1. juli 2010 og overgangsbestemmelser i forhold til den tidligere byggtekniske forskriften av 22. januar 1997. Tiltakshaver har en viss valgrett for flere av forskriftens bestemmelser fram til 1. juli 2011, med åpning også for visse unntak fra forskriften etter denne datoen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]