Hopp til innhold

Bygdemål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bygdemål (opprinnelig kalt landsmål av Ivar Aasen, men begrepet ble fra 1929 til en henvisning til nynorsk som skriftspråk[1]) er tradisjonelt sett dialekter som snakkes utenfor byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes der. Motsatsen er bymål.[2]

Bygdemålene er gjerne løsere knyttet til standardmålene og såkalt dannet dagligtale. De skiller seg også i større grad fra standard bokmål og nynorsk, gjennom bredere lydlig variasjon, enn bymål gjør i det samme området.

Eksempler på bygdemål

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]