Bymål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bymål eller bydialekt er tradisjonelt sett dialekter som snakkes i byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes i området rundt. Motsatsen er bygdemål.[1]

Bymål har som regel de samme målmerkene som bygdene omkring, men de har større indre forskjeller enn bygdemålene.[2] De er ofte knyttet til et standardmål, enten som modell for standardtalemål i et land, eller et skriftspråk. I Norge er eksempelvis flere bymål preget av dannet dagligtale, og ligger i dag nærmere bokmål enn bygdemål i samme område. Begrepet «bymål» kan derfor også vise til tale som ligger nært eller nærmere opptil bokmål eller riksmål, som for eksempel i standard østnorsk.

Eksempler på norske bymål[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]