Jærsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Jærsk er navnet på talemålet eller dialektenJæren. Det hører til de sørvestlandske dialektene. Det er jærbuene fra Jæren som snakker jærsk i kommunene Klepp, Time, , Gjesdal og Bjerkreim i overkant av 50 000 mennesker.

Jærsk kan deles i et nordlig og et sørlig område. Den største forskjellen er pronomenet «oss», som nord for -elva er «osse», mens det sør for elva er «okke».

Skarre-r er et trekk ved med jærsk. Jeg blir ikke til «eg» som på Stavanger-dialekten, men til «æg». Å ta (å ta – tar – tok – har tatt) bøyes slik på jærsk: å ta – tæge – tog – he toge.

Kjente brukere av dialekten[rediger | rediger kilde]

Kaizers Orchestra er et jærsk rockeband som bruker jærsk når de synger. 11. desember 2007 mottok de Rogaland fylkeskommune sin Bragdpris 2007. I begrunnelsen heter det: Kaizers Orchestra har opparbeidet seg et renommé som et av Norges beste konsertband. De er kjent både nasjonalt og internasjonalt, og har markedsført Rogaland og jærdialekten på en god måte.

Arne Garborg skrev et landsmål med sterkt innslag av jærsk.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Hankjønn[rediger | rediger kilde]

Hovedregel:

Enn gutt – gutten – fleire gutta – adle guttane

Hunkjønn[rediger | rediger kilde]

Hovedregel:

Ei jenta – jentå – fleire jente – alle jentene

Ei dør – dørå – fleire døre – alle dørene

Intetkjønn[rediger | rediger kilde]

Hovedregel:

Ett hus – huse – fleire hus – alle huså

Ett eple – eple – fleire eple – alle eplene

Verb[rediger | rediger kilde]

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

Sterke verb[rediger | rediger kilde]

A-verb:

Å kasta – kaste – kasta – he kasta

Å snofla – snofle – snofla – he snofla (å snofla = å snuble)

E-verb:

Å spæla – spæle – spælte – he spælt

Å prøva – prøve – prøvde/-te – he prøvd-/t

Nå-verb:

Å nå – når – nådde – he nådd

Å spy – spyr – spudde – he spudd

Å slida – slide – sleid – he slede

Å kryba – krybe – kraob – he krøbe

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Personlige pronomen[rediger | rediger kilde]

Subjektsformer:

Entall: Æg, du, han, hu, dæ

Flertall: Me, de/dåkke, dei

Objektsformer:

Entall: Mæg, dæg, (h)an, (hen)na, det

Flertall: Osse/Okke, dåkke, dei

Eiendomspronomen[rediger | rediger kilde]

Entall:

Hankjønn: Min, din, (h)ans, (hen)nas

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, (hen)nas

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, (hen)nas

Flertall:

Vår(t)/Okka, dåkka/as, deira/as

Spørreord[rediger | rediger kilde]

Bokmål – jærsk

Hva – kæ

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn

Hvorfor – keffår/koffår

Hvordan – koss/kossen

Når – korti/koti

Hvilken/hvilke/hvilket – kæ for ein/kæ for nogen/kæ for et/kæ for ei

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.