Bunes (Moskenes)
| Bunes | |||
|---|---|---|---|
 Bunesstranda med Buneset midt i bildet. Foto: Thomas Faivre-Duboz (2009) | |||
| Land |  Norge | ||
 Bunes 67°58′45″N 12°57′14″Ø | |||
Foto: Øyvind Holmstad (2007)
Bunes er en nedlagt gård i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger på nordvestsida av Moskenesøya, like ved en liten dal med ei stor sandstrand, Bunesstranda. En sti går fra Bunesstranda over det lave eidet Einangen (ca. 70 moh.) til Bunesfjorden på sørøstsida av øya. Bunes er et av flere steder på vest- og nordsida («yttersida») av Moskenesøya som tidligere var bebodd, men som i dag er fraflyttet.
Det iøynefallende med Bunes og Bunesstranda er det store feltet med sand som strekker seg fra sjøkanten og inn til fjellfoten på alle sider. Antakelig var området bevokst med gress i tidligere tider. Et sagn forteller om to søstre som eide hver sin halvpart av Bunes-gården. Da en ung og vakker mann kom til stedet og forelsket seg i den ene jenta, ble søsteren så sjalu at hun hevnet seg med å forgifte jordsmonnet med kvikksølv. Dermed ble jorda i hele dalbunnen, ikke bare den delen som den ene søsteren eide, til ufruktbar sand. Torbjørn Alm ved Tromsø Museum mener i en artikkel i tidsskriftet Ottar i 1993 at det i virkeligheten er sannsynlig at gressdekket i dalen er blitt ødelagt av overbeiting eller andre menneskelige inngrep, og at det må ha skjedd allerede før 1647.[1]
Et stykke inn på 1900-tallet var det to bruk på gården Bunes, med til sammen 21 personer i 1920.[2] Sterke brottsjøer og dårlige havneforhold gjorde stedet uegnet til å drive fiske fra, så i likhet med folk fra de fleste andre stedene på yttersida av Moskenesøya drev mennene på Bunes fiske på innersida (i Vestfjorden).[3] I 1944 eksploderte ei mine som hadde drevet i land på Bunes. Én mann omkom og det ene bolighuset på stedet ble ødelagt.[4][5] Bunes ble fraflyttet like etter.
Et annet navn på Bunes er Skjelvan eller Skjelven. Oluf Rygh i Norske Gaardnavne mener at det navnet kan komme av skjalfa, skjelve, etter de sterke brottsjøene på stedet.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sigbjørn Lauritzen: Sjalusi og svart magi Arkivert 26. desember 2011 hos Wayback Machine. (i Lofotboka -05 s. 43-46)
- ^ Gro Røde: På et berg eg kalla mett - Hverdagsliv og fraflytting Lofotodden 1900-1950. Orkana Forlag, Stamsund 1994. ISBN 82-91233-04-7 s. 71 og 259 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ På et berg eg kalla mett, s. 101
- ^ Herbjørn Jakobsen: Hermannsdalen Arkivert 24. mars 2014 hos Wayback Machine. (i Lofotboka -85, s. 21)
- ^ Gamle Lofotbilder: Bunes0004 Arkivert 24. mars 2014 hos Wayback Machine. (kommentar av Harald Bunes til bilde)
- ^ Oluf Rygh: Bunes eller Skjelven (i Norske Gaardnavne)