Buddha hopper over muren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buddha hopper over muren

Buddha hopper over muren (forenklet kinesisk: 佛跳墙; pinyin: Fó tiào qiáng, også kjent som Buddhas fristelse) er en variant av haifinnesuppe i Fujiankjøkkenet.[1][2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Retten ble skapt av Zheng Chunfa, en berømt kokk og innehaver av restauranten Ju Chun Yuan i Fuzhou i provinsen Fujian. Zheng var kokk for en ledende lokal mandarin i sin tidlige karriere. Etter at retten ble til under Qing-dynastiet (1644–1912),[1] er den blitt fremhevet som en av det kinesiske kjøkkens fremste delikatesser, på grunn av sin rike smak,[3] bruk av en rekke ingredienser av sjeldent god kvalitet[4] og spesielle tilberedelse.[1] Rettens navn insinuerer at den er så velsmakende at den får buddhistmunker til å «glemme» at de egentlig er vegetarianere.[5] Den er rik på protein og kalsium.

Suppen eller stuingen har mange ingredienser og det trengs to dager for å tilberede den.[2] En typisk oppskrift krever vaktelegg, bambusskudd, kamskjell, sjøpølser, abalone, haifinne, svømmeblære, kylling, Jinhuaskinke, svinesene, ginseng, sopp og taro. Noen oppskrifter krever inntil 30 hovedingredienser og tolv kondimenter.[2][6] Bruken av haifinne og abalone er blitt kontroversielt av miljømessige og etiske hensyn.[4][7]

Tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Det går mange historier om hvordan retten er blitt til. I tillegg til den gjengse, gjengitt ovenfor, er det en om en mandarin som vandret omkring til fots under Qing-dynastiet. Han oppbevarte all sin mat i en leirkrukke egentlig beregnet på vin. Når enn han skulle ha seg et måltid, varmet han opp krukken over en åpen ild.

Da han og hans venner kom til Fuzhou begynte han å koke retten. Duftene nådde over murene til buddhistklosteret like ved, der munkene satt og mediterte. Selv om buddhistmunker ikke får spise kjøtt, var lukten så uimotståelig at en av dem hoppet over muren. En dikter i følget sa senere at til og med Buddha ville ha hoppet over muren for å få noe av denne lekre retten.[1][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Shidao Xu (2003). Origins of Chinese cuisine. Asiapac Books Pte Ltd. s. 7–16. ISBN 981-229-317-5. 
  2. ^ a b c Hanchao Lu (2005). Street criers: a cultural history of Chinese beggars. Stanford University Press. s. 73–74. ISBN 0-8047-5148-X. 
  3. ^ Nina Zagat (15. juni 2007). «Eating Beyond Sichuan». The New York Times. 
  4. ^ a b «Saving the world's rarest shellfish». The Independent. 12. desember 2005. [død lenke]
  5. ^ Jo Jeong-hun (조정훈) (9. november 2007). «(Why) 내일 세상 떠난다면 무엇을 먹겠는가? (Why) What would you eat if you die tomorrow?» (koreansk). The Chosun Ilbo. [død lenke]
  6. ^ a b «Leap of taste». The Age. 26. september 2006. 
  7. ^ Khan, Stephen (25. juni 2006). «Fins for sale». Environment. The Independent. Besøkt 13. mai 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]