Bronkiolitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bronkiolitt er en akutt infeksjon som forårsakes av ulike virus og rammer nedre luftveier hos små barn. Barna kan få feber, hoste med sekret, og noen blir tett i pusten og får forlenget utpust med hvesing. Det er i litteraturen enighet om at bronkiolitt er en samling av symptomer og tegn som inkluderer en periode med symptomer fra øvre luftveier etterfulgt av økende hoste og pustebesvær.[1][2] Det er også enighet om at bronkiolitt er en sykdom som rammer de minste barna, men det er ulike oppfatninger om hva som er øvre aldersbegrensning. Retningslinjer fra USA (American Academy of Pediatrics) inkluderer barn opp til 2 års alder,[1] mens flere forskningsmiljøer i Europa (og noen i USA) utelukkende inkluderer barn i første leveår[2][3].

Sykdomsutbredelse[rediger | rediger kilde]

Bronkiolitt er en av de største helseutfordringene for spedbarn og småbarn i verden [4][5][6]. I utviklede land, inkludert Norge, er dette den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse for barn under 1 år. 2-3 % av alle spedbarn i utviklede land har behov for sykehusinnleggelse på grunn av bronkiolitt [1][2][5][7][8][9]. I ikke-utviklede land er bronkiolitt en hyppig dødsårsak [6].

Årsaker og sykdomsmekanisme[rediger | rediger kilde]

Virus[rediger | rediger kilde]

Det vanligste viruset som gir bronkiolitt er Respiratorisk-syncytialt virus (RS-virus), som i temperert del av nordlige halvkule opptrer i årlige vinterepidemier mellom oktober og april/mai [2][5]. Bronkiolitt kan også skyldes rhinovirus, bocavirus, metapneumovirus, influensavirus, adenovirus, enterovirus, coronavirus eller parainfluensavirus [1][2][5][10]. Noen barn med bronkiolitt kan være smittet av flere virus på samme tid [10].

Hvordan påvirkes luftveiene?[rediger | rediger kilde]

Luftveiene nedenfor der luftrøret deler seg kalles bronkier. Disse forgrener seg videre utover i lungetreet og får gradvis mindre diameter. De minste av disse forgreningene kalles bronkioler. Bronkiolene har ikke brusk slik som luftveisgrenene høyere oppe i luftveiene, men består av bindevev og muskulatur som ikke er viljestyrt. Den innvendige overflaten er kledd av en slimhinne. Bronkiolitt er karakterisert av en akutt betennelsesreaksjon i bronkiolene som gir hevelse i slimhinner, skade på overflateceller og økt produksjon av slim [1][2][5]. Samlet sett gir dette trangere bronkioler. Luftveisgrener kan noen ganger tilstoppes av slim slik at deler av lungen blir tom for luft og klapper sammen (atelektase).

Symptomer og funn[rediger | rediger kilde]

Bronkiolitt starter ofte som en forkjølelse med snue, nesetetthet og eventuelt feber. Etter et par dager utvikler barnet symptomer fra nedre luftveier med hoste med sekret, rask pust og eventuelt hvesende forlenget utpust [1][2][5]. Det blir tyngre for barnet å puste. For å øke inn- og utpust bruker barnet tilleggsmuskulatur som vanligvis ikke er med i det normale pustearbeidet. Dette kan gi inndragninger mellom og under ribbeina eller i halsgropen. Med et stetoskop kan det høres forlenget utpust med pipelyder og knatrelyder. Spesielt de minste barna kan ha pustepauser (apne), noen kan ha dette som det første symptomet på bronkiolitt. Mange blir slappe og allmenntilstanden kan bli dårlig. Noen barn har problemer med å ta til seg nok mat og drikke, og kan derfor bli uttørret [2].

Tilleggsundersøkelser[rediger | rediger kilde]

Akutt bronkiolitt er en diagnose som legen stiller basert på typisk sykehistorie og funn ved klinisk undersøkelse [1][2][5]. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig med tilleggsundersøkelser, men noen kan likevel være nyttige under visse omstendigheter.

  • Stikkprøver med måling av blodets oksygenmetning er nyttig ved akutt vurdering av barn med bronkiolitt, og brukes hos barn som er innlagt på sykehus. Kontinuerlig overvåkning av oksygennivå kan være aktuelt hos barn med uttalt pustebesvær da disse kan ha behov for oksygentilskudd [1][2][5].
  • Det er mulig å påvise aktuelle virus i en prøve tatt fra nesesvelget (nasopharynx). Dette gjøres ofte hos barn innlagt på sykehus med bronkiolitt [1][5].
  • Blodprøver kan være til hjelp for å avgjøre om barnet kan ha en infeksjon med en luftveisbakterie i tillegg, for å undersøke om barnet klarer å puste ut nok karbondioksid eller for å vurdere om barnet er utørret [2].
  • Røntgenbilde av lungene tas hos barn med alvorlig sykdom eller atypisk sykdomsforløp. Røntgenbilde av lungene kan vise lungebetennelse, sammenklappede lungeavsnitt (atelektaser) eller luft i lungeposen (pneumothorax) [1][5].

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen behandling rettet direkte mot RS-viruset eller de andre virusene som forårsaker bronkiolitt. Behandlingen er støttende og lindrende.

Generelle tiltak[rediger | rediger kilde]

  • Ro og minst mulig håndtering. Dette er spesielt viktig for de minste barna [2][11][12].
  • Hevet hode og overkropp [2][11].
  • Saltvannsdråper og eventuelt forsiktig suging i nesen ved tett nese [2][11].
  • Tilskudd av oksygen dersom oksygenmetningen i blodet faller for lavt [1][2][3][5][11].
  • Dersom barnet ikke selv klarer å ta til seg nok drikke, kan barnet få for eksempel morsmelk eller morsmelkerstatning via en sonde gjennom nesen og ned til magesekken. I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig med intravenøs tilførsel av væske [1][2][3][5].

Medikamentell behandling[rediger | rediger kilde]

  • Medikamenter til inhalasjon: Mange barn innlagt på sykehus med bronkiolitt får inhalasjoner med saltvann. Behandlingen kan løse opp slim i luftveiene, men effekten er ikke godt dokumentert. Inhalasjon med adrenalin har også vært brukt, særlig i Norden, men nyere studier viser at inhalasjon med adrenalin ikke har noen tilleggseffekt fremfor saltvann [2][12]. Inhalasjoner med adrenalin kan også gi bivirkninger. Studier har vist at barn under 3 måneder blir fortere friske nok til å skrives ut fra sykehus dersom de får ro og fred fremfor inhalasjonsbehandling [12].
  • Antibiotikabehandling kan være aktuelt i de få tilfellene der man mistenker en sekundær bakterieinfeksjon [1][2][5].
  • Ulike behandlingsalternativer som gis ved astmaanfall som for eksempel luftveisåpnende medisin (Beta-2-agonister) eller kortison har ikke effekt ved bronkiolitt, og anbefales ikke [1][2][3][5].

Pustestøtte[rediger | rediger kilde]

Dersom barnet ikke klarer å puste tilstrekkelig, kan det gis ulike former for pustestøtte. Et alternativ er en plastslange som legges inn i neseborene og leverer en luftstrøm med fuktet og oppvarmet luft der oksygeninnholdet kan justeres (nasal høyluftstrømskanyle). Metoden tolereres ofte godt og brukes i økende grad, men det er få studier som dokumenterer effekt av behandlingen hos barn med bronkiolitt. Kontinuerlig positivt luftsveistrykk CPAP er et alternativ som sannsynligvis gir noe mer støtte til pustearbeidet. Respiratorbehandling kan bli nødvendig i de mest alvorlige tilfellene av bronkiolitt.[2][5]

Forebyggende behandling[rediger | rediger kilde]

  • God håndhygiene og andre tiltak for å redusere smitte av virus [1].
  • Unngå at barn eksponeres for sigarettrøyk [1].
  • Det finnes et forebyggende medikament mot RS-virus infeksjon. Medikamentet inneholder et antistoff rettet mot RS-viruset (Palivizumab) og kan forebygge alvorlig forløp av RS-virus-bronkiolitt. Behandlingen må gis månedlig i perioden der RS-viruset er aktivt i omgivelsene og er svært kostbar. I Norge tilbys Palivizumab til barn med spesielt stor risiko for alvorlig forløp av en eventuell RS-virus bronkiolitt, i hovedsak gjeldet dette for svært for tidlig fødte barn med lungesykdom og små barn med alvorlig hjertesykdom eller annen kronisk sykdom. Palivizumab er ikke anbefalt til friske barn.[13][1]

Forløp og prognose[rediger | rediger kilde]

Barn med bronkiolitt har generelt god prognose. De aller fleste får ingen varige problemer. Symptomene varer vanligvis i omtrent 2 uker, men noen barn kan ha vedvarende hoste noe lenger [5].

Barn som har vært innlagt på sykehus med bronkiolitt har økt risiko for å få nye episoder med tett pust eller astma senere i livet [14][15][16][17][18][19][20][21]. Etter bronkiolitt med RS-virus ser ikke denne økte risikoen ut til å være knyttet opp mot samtidig forekomst av andre allergiske sykdommer [2]. Økt risiko for astma ser ut til å være spesielt hyppig etter bronkiolitt forårsaket av andre virus enn RS-viruset, spesielt Rhinovirus [2].

En systematisk gjennomgang av artikler fra 2013 konkluderte med at tendensen til gjentatte episoder med luftveisobstruksjon avtar med økende alder [22]. Studier der man har undersøkt unge voksne etter sykehusinnleggelse for akutt bronkiolitt, tyder imidlertid på at forekomst av astma øker igjen når man nærmer seg voksen alder [15][21][23][24].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Ralston, S.L., et al., Clinical practice guideline: the diagnosis, management, and prevention of bronchiolitis. Pediatrics, 2014. 134(5): p. e1474-502.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Oymar, K., H.O. Skjerven, and I.B. Mikalsen, Acute bronchiolitis in infants, a review. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 2014. 22: p. 23.
  3. ^ a b c d Caffrey Osvald, E. and J.R. Clarke, NICE clinical guideline: bronchiolitis in children. Arch Dis Child Educ Pract Ed, 2016. 101(1): p. 46-8.
  4. ^ Global Burden of Disease Pediatrics, C., et al., Global and National Burden of Diseases and Injuries Among Children and Adolescents Between 1990 and 2013: Findings From the Global Burden of Disease 2013 Study. JAMA Pediatr, 2016. 170(3): p. 267-87.
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Florin, T.A., A.C. Plint, and J.J. Zorc, Viral bronchiolitis. Lancet, 2016.
  6. ^ a b Nair, H., et al., Global burden of acute lower respiratory infections due to respiratory syncytial virus in young children: a systematic review and meta-analysis. Lancet, 2010. 375(9725): p. 1545-55.
  7. ^ Oymar, K. and K. Bardsen, Continuous positive airway pressure for bronchiolitis in a general paediatric ward; a feasibility study. BMC Pediatr, 2014. 14: p. 122.
  8. ^ Fjaerli, H.O., T. Farstad, and D. Bratlid, Hospitalisations for respiratory syncytial virus bronchiolitis in Akershus, Norway, 1993-2000: a population-based retrospective study. BMC Pediatr, 2004. 4(1): p. 25.
  9. ^ Murray, J., et al., Risk factors for hospital admission with RSV bronchiolitis in England: a population-based birth cohort study. PLoS One, 2014. 9(2): p. e89186.
  10. ^ a b Skjerven, H.O., et al., Virus Type and Genomic Load in Acute Bronchiolitis: Severity and Treatment Response With Inhaled Adrenaline. J Infect Dis, 2016. 213(6): p. 915-21.
  11. ^ a b c d Nagakumar, P. and I. Doull, Current therapy for bronchiolitis. Arch Dis Child, 2012. 97(9): p. 827-30.
  12. ^ a b c Skjerven, H.O., et al., Racemic adrenaline and inhalation strategies in acute bronchiolitis. N Engl J Med, 2013. 368(24): p. 2286-93.
  13. ^ Akutt veileder i pediatri - Akutt bronkiolitt, 2012
  14. ^ Stein, R.T., et al., Respiratory syncytial virus in early life and risk of wheeze and allergy by age 13 years. Lancet, 1999. 354(9178): p. 541-5.
  15. ^ a b Sigurs, N., et al., Asthma and allergy patterns over 18 years after severe RSV bronchiolitis in the first year of life. Thorax, 2010. 65(12): p. 1045-52. .
  16. ^ Mikalsen, I.B., et al., Severe bronchiolitis in infancy: can asthma in adolescence be predicted? Pediatr Pulmonol, 2013. 48(6): p. 538-44.
  17. ^ Fjaerli, H.O., et al., Acute bronchiolitis in infancy as risk factor for wheezing and reduced pulmonary function by seven years in Akershus County, Norway. BMC Pediatr, 2005. 5: p. 31.
  18. ^ Sigurs, N., Respiratory syncytial virus lower respiratory tract illness in infancy and subsequent morbidity. Acta Paediatr, 2007. 96(2): p. 156-7.
  19. ^ Piippo-Savolainen, E. and M. Korppi, Wheezy babies--wheezy adults? Review on long-term outcome until adulthood after early childhood wheezing. Acta Paediatr, 2008. 97(1): p. 5-11.
  20. ^ Turunen, R., et al., The first wheezing episode: respiratory virus etiology, atopic characteristics, and illness severity. Pediatr Allergy Immunol, 2014. 25(8): p. 796-803.
  21. ^ a b Backman, K., et al., Irreversible airway obstruction in adulthood after bronchiolitis in infancy: Evidence from a 30-year follow-up study. Respir Med, 2014. 108(1): p. 218-23.
  22. ^ Regnier, S.A. and J. Huels, Association between respiratory syncytial virus hospitalizations in infants and respiratory sequelae: systematic review and meta-analysis. Pediatr Infect Dis J, 2013. 32(8): p. 820-6.
  23. ^ Castro-Rodriguez, J.A., et al., Association of radiologically ascertained pneumonia before age 3 yr with asthmalike symptoms and pulmonary function during childhood: a prospective study. Am J Respir Crit Care Med, 1999. 159(6): p. 1891-7.
  24. ^ Goksor, E., et al., Asthma symptoms in early childhood--what happens then? Acta Paediatr, 2006. 95(4): p. 471-8.