British Expeditionary Force (andre verdenskrig)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

British Expeditionary Force (BEF) var den britiske hærens styrker som ble sendt til Frankrike og Belgia fra 19391940 under annen verdenskrig. BEF ble opprettet av krigsminister Richard Haldane etter boerkrigen i tilfelle Storbritannia på kort varsel skulle behøve å sende en styrke for å delta i en oversjøisk krig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

British Expeditionary Force (BEF) ble grunnlagt i 1938 for å øke beredskapen på grunn av trusselen om krig etter at Tyskland hadde annektert Østerrike i mars 1938 og gjorde krav på Sudetenland. Frankrike og Storbritannia hadde lovet å forsvare Polen dersom tyskerne invaderte landet, og verdenskrigen var ett faktum den 3. september 1939. BEF ble sendt til Frankrike i september 1939 og patruljerte hovedsakelig langs den belgisk-franske grensen under den såkalte liksomkrigen frem til mai 1940.

BEF var ikke involvert i noen direkte stridigheter før den tyske invasjonen av Frankrike som begynte den 10. mai 1940. Da kampene begynte, ble de britiske styrkene drevet tilbake gjennom Belgia og Nordvest-Frankrike før de ble evakuert fra den franske kysten under Operasjon Dynamo. Den britiske hæren mistet mye av sitt utstyr og kjøretøy i Frankrike, men hadde fremdeles de fleste av sine soldater som etter planen skulle delta i forsvaret av Storbritannia dersom tyskerne angrep øyriket. Da trusselen om en tysk invasjon av Storbritannia hadde forsvunnet, ble de britiske soldatene overført utenlands, blant annet til Midtøsten og andre steder. For hver syvende britiske soldat som ble evakuert fra Dunkerque-området, ble en britisk soldat værende igjen som krigsfange hos tyskerne. Disse krigsfangene ble sendt til forskjellige fangeleirer innad i Tyskland.

Referanser[rediger | rediger kilde]