Bravo-utblåsningen
Bravo-utblåsningen var en ukontrollert utblåsning av olje fra et borehull på norsk sektor i Nordsjøen. Utblåsningen skjedde på oljeplattformen Ekofisk B (bravo) på Ekofiskfeltet og varte fra 22. april til 30. april 1977.
Forløp
[rediger | rediger kilde]Cirka klokken 2200 fredag 22. april 1977 skjedde den første ukontrollerte utblåsingen på norsk sokkel i Nordsjøen. Den skjedde under arbeid med å montere en utblåsingssikring på plattformen i forbindelse med vedlikehold.[1] De 112 om bord på plattformen ble hurtig evakuert etter at alarmen gikk.
Phillips Petroleum, som var operatør på Ekofiskfeltet, engasjerte allerede samme kveld «Red» Adairs brønndreperfirma i Houston til å stoppe utblåsningen. Brønndrepere «Boots» Hansen og Richard Hatteberg fra dette firmaet og tre andre var om bord på plattformen første gang om morgenen søndag 24. april, og 29. april ankom også «Red» Adair selv.
Få timer etter at nyheten om utblåsningen ble kjent, begynte pressefolk fra hele verden å strømme til Stavanger og Sola. Over 200 internasjonale journalister kom.[2] Pressekorpset konstaterte at det sto dårlig til med oljevernberedskapen. Statsminister Odvar Nordli, industriminister Bjartmar Gjerde og miljøvernminister Gro Harlem Brundtland reiste til Sola dagen etter at utblåsningen startet og hadde møte med oljevernaksjonen og med Phillips Petroleum.[3] Miljøverndepartementet hadde ansvaret for oljevernaksjonen, og Brundtland var den som svarte på spørsmål på vegne av regjeringen på pressekonferansene.[4]
Den 26. april nedsatte Odvar Nordlis regjering en granskingskommisjon, og regjeringen måtte møte i Stortinget og redegjøre for arbeidet med å stoppe utblåsningen.
Alle nordmenns oppmerksomhet var rettet mot arbeidet med å stanse utblåsningen. Etter syv og et halvt døgn, den 30. april klokken 11 om formiddagen, klarte brønndreperne å stoppe utblåsningen.[1]
Konsekvenser av ulykken
[rediger | rediger kilde]40% av utslippet fordampet, og ved hjelp av oljelenser ble det samlet opp 870 tonn råolje til 3. mai 1977, slik at netto utslipp fra utblåsningen er beregnet til 2500–3000 tonn, ifølge en stortingsmelding fra 1977.[5] Andre kilder oppgir samlet oljeutslipp til 9500 tonn.[1]
Man har ikke kunnet påvise alvorlige følger av ulykken, verken for sjøfugl, fiskebestand eller strender. En av grunnene er trolig at oljen fra Ekofisk er lett. Den fordamper hurtig og brytes raskt ned av vind og bølger. Forskning og erfaringer etter slike utslipp har dessuten vist at den bakterielle nedbrytningen av olje kan være svært effektiv.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum (15. september 2017). «Bravo-utblåsningen». Ekofisk. Besøkt 20. april 2022.
- ^ Hansson og Teigene, s. 44.
- ^ «Statsråd Gro Harlem Brundtland: Man kan ikke ha katastrofeekspertise på plass overalt». Aftenposten. 25. april 1977. s. 26.
- ^ Kallset, Av Kjell-Erik; dagsavisen.no. «Gros oljeråd til Helga». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 20. april 2022.
- ^ St. meld. nr. 65 (1977–78) Ukontrollerte utblåsning på Ekofiskfeltet (Bravo-plattformen) 22. april 1977. Olje- og energidepartementet. 1977. s. 65.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- NOU 1977:47 : Ukontrollert utblåsing på Bravo 22. april 1977. Universitetsforlaget. 1977. ISBN 8200703959.
- NOU 1977:57 : Bravoutblåsningen : Aksjonsledelsens rapport. Universitetsforlaget. 1978. ISBN 8200704076.
- Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene (1992). Makt og mannefall. Cappelen. s. 41–50. ISBN 8202138086.
- Gro Harlem Brundtland (1997). Mitt liv : 1939–1986. Gyldendal. s. 182–198. ISBN 8205248699.
- Bravo-ulykken hos Store norske leksikon