Brattørparken
| Brattørparken | |||
|---|---|---|---|
_(3886728184).jpg) Vedallmenningen, med Brattørbrua og Brattørparken (ukjent årstall) | |||
| Oppkalt etter | Brattøra | ||
 Brattørparken 63°26′06″N 10°24′16″Ø | |||
Brattørparken, også kjent som Lusparken på folkemunne, er en mindre park nordøst i Midtbyen i Trondheim som ligger avgrenset av Fjordgata, Kjøpmannsgata med Brattørbrua og Østre kanalhavn.
Historie[rediger | rediger kilde]
Parken stammer fra en større hage som lå på dette området på 1700-tallet. Hagen tilhørte eiendommen og bygården ved Kjøpmannsgata 52 på motsatt side av Fjordgata. Tidlig på 1700-tallet tilhørte denne eiendommen bergråd Abraham Dreyer (1671–1736) og siden grosserer Henrik Hans Horneman (1720–1779). Under sistnevnte eier gikk hagen under navnet Hornemanns hage.
Bygården i Kjøpmannsgata 52 gikk med i bybrannen i 1788 og eiendommen ble solgt videre til grosserer og skipsreder Hans Wensell (1758–1843), som bygde en ny bygård og utvidet hagen.[1] Den gikk deretter under navnet Wensells hage. Da Wensell solgte bygården rundt 1840 ble det lagt inn en klausul om at det i fremtiden ikke kunne bygges i hagen.[2] Batteriet ved Wensells hage lå i sjøkanten ytterst på Brattøra fra slutten av 1700-tallet og frem til 1816.
Hagen var i privat eie med høye tregjerder frem til den ble gradvis åpnet opp for offentligheten mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av neste århundre. Plassen hvor kanonbatteriet stod var en steinsatt plass utover første halvdel av 1900-tallet og ble siden brukt som parkeringsplass frem til 2016, da parken ble forlenget frem til kanalkanten mot nord.[3] I mellomkrigstiden gikk denne plassen under navnet Vedallmenningen, som kom av at det ble losset ved fra skip som ankom fra Innherred.[4]
Navnet Lusparken er et lite flatterende kallenavn på parken som kommer av at det var fangene ved Slaveriet på Brattøra som hadde sin lufting der frem til den ble nedlagt i 1879. Minnesmerket Minebøssen til minne om nødlidende sjømenn etter første verdenskrig stod opprinnelig i Brattørparken, men dette ble etter andre verdenskrig flyttet til Tollboden på Brattøra og siden til Trondhjems Sjøfartsmuseum.[5]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Brattørkaia med Slaveriet og Brattørparken i bakgrunnen -
Skoleskipet Tordenskjold og 17. mai-komitéen minnes tapte sjømenn ved Minebøssen på Brattøra (1931) -
Brattørbrua og Brattørparken i bakgrunnen
_(4799057606).jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rydningholding.no – Prospekt, Kjøpmannsgata 52 (Besøkt 24. februar 2023)
- ^ Bratberg, Terje (2008). s. 94
- ^ Trondheim2030.no – Kjenner du Brattørparken, eller Lusparken som den heter på folkemunne? (Av Turid Helle. Publisert 9. juni 2016, besøkt 24. februar 2023)
- ^ Støren, Wilhelm (1983). «Vedallmenningen» s. 350
- ^ Støren, Wilhelm (1983). «Minebøssen» s. 210
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 94. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 43. ISBN 82-7028-471-8.