Borgine Sofies vei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Borgine Sofies vei
Basisdata
LandNorge
KommuneDrammen

Kart
Borgine Sofies vei
59°45′34″N 9°58′19″Ø

Borgine Sofies vei er en vei på Steinberg i Nedre Eiker i Drammen kommune. Veien går fra Steinbergveien ned til Drammenselva og slutter der gården Øen lå.

Steinberg skole har adresse Borgine Sofies vei 2.

Navnevalget[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med kommunesammenslåing av Nedre Eiker, Svelvik og Drammen kommuner til nye Drammen kommune, måtte en rekke veier bytte navn. Tunveien på Steinberg var en av disse. Borgine Sofie Øen er fra gården Øen, hvor denne veien var grensen. Hun er knyttet til både tømmerfløting og skolen - som har adresse Borgine Sofies vei. Og det er et navn som hedrer en av de mange anonyme kvinner som hadde et strevsomt og fløtertilknyttet liv på Steinberg.

Ved den offisielle avdukingen av veiskiltet, den 5. juni 2019 sa ordfører Bent Inge Bye, at det er sjelden kvinner blir veinavn og enda sjeldnere at hverdagsmennesker får veier oppkalt etter seg - derfor var dette en veldig hyggelig anledning. Og at Borgine Sofies vei er et symbol for alle de hverdagsmennesker som ikke får et minnesmerke.[1]

Borgine Sofie var den siste kvinnen som bodde på gården Øen. Hun var født 4. juni 1868 og levde til 3. januar 1941. Hun var Steinbergjente i mange generasjoner tilbake, det samme var hennes mann Kristian Øen. Borgine Sofie bodde kun få meter fra elva og var fløterkone og fløtermor, og med all sannsynlighet også fløterdatter. Hun fikk sju barn, som alle levde opp. Tre av sønnene, Lars, Daniel og Frantz, ble fløtere, helt til fløtingen ble lagt ned. Den eldste sønnen, Nils Kristiansen, ble lærer, og senere overlærer på Steinberg Skole i veldig mange år. Borgine Sofie var derved også mor til den som har vært overlærer lengst på Steinberg Skole - på gården Øens grunn.

Man vet ikke mye om Borgine Sofie som person, annet enn at hun hadde et strevsomt liv med syv barn, kyr og høns. Et gjenlevende barnebarn kan fortelle at hun var et stillfarent og arbeidsomt menneske. Hun gikk på møter på bedehuset og avholdslosjen, som de fleste andre på Steinberg, hvor hun pleide å bli igjen for å rydde etterpå. De få bildene som finnes av henne bekrefter inntrykket av et stillferdig og arbeidssomt menneske.

Gården Øen[rediger | rediger kilde]

Gården Øen gikk fra Drammenselva og opp til Steinbergveien, og fra Borgine Sofies vei og bort til veien Elvefaret. Borgine Sofies vei er derved den vestlige grensen til gården Øen. Steinberg Skole er bygget på tomteareal som ble ekspropriert fra gården Øen. Det siste ekteparet som bodde på gården var Borgine Sofie og Kristian Øen. Deres sønn Lars bodde der også frem til han døde i 1968. Hovedhuset ble deretter fraflyttet og ble kun brukt som feriebolig og utleiebolig frem til det og låven ble revet på 70-/80-tallet. Gården Øen "forsvant" over mange år. Når tomten til skolen ble ekspropriert forsvant mye beitemark og de måtte slakte en ku. Det ble etterhvert en liten gård å drive og mer og mer ble bebygget til boliger. Gården Øen har vært i samme familie siden 1773 og fortsatt bor 10 direkte etterkommere på det som var gården Øen. De fire siste tomtene, hvor hovedhuset og låve var, ble bebygget i så sent som i 2010-2013.

Navnet Borgine[rediger | rediger kilde]

Navnet Borgine er meget sjeldent. Det finnes nesten ingen i dag med dette navn. Dette er et typisk Steinberg-navn, som brukes få andre steder. Det skal imidlertid også ha vært brukt på Vestlandet, men heller ikke i stor grad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «(+) Anne fikk vei oppkalt etter oldemoren sin: – Nå vil hun aldri bli glemt». www.eikerbladet.no (norsk). 6. juni 2019. Besøkt 18. juni 2019.