Bonifatius V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bonifatius V
Latinsk navn
Papa Bonifacio V.jpg
Født6. århundre (juliansk)
Roma
Død25. oktober 625 (juliansk)
Roma
Beskjeftigelse Geistlig, katolsk prest

Illustration fra The Lives and Times of the Popes, av Chevalier Artaud de Montor, New York: The Catholic Publication Society of America, 1911. Den ble første gang publisert i 1842.

Bonifatius V (Fra Napoli, død 25. oktober 625) var pave fra 23. desember 619 til sin død i 625. Han gjorde meget for kristningen av England,[1] og utstedte et dekret som erklærte kirker som steder for sikker tilflukt (sanktuarier), «kirkeasyl».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bonifatius V var napolitaner.

Han etterfulgte pave Adeodatus I etter en sedisvakans på over ett års varighet.

Før han ble konsekrert hadde Italia vært plaget av evnukken Eleutherius, som var eksark av Ravenna. Den patrisiske pretendenten rykket frem mot Roma, men før han nådde frem til byen ble han drept av sine egne soldater.[2]

Kirkeasyl og andre forordninmger[rediger | rediger kilde]

Liber Pontificalis forteller at Bonifatius foretok visse reguleringer angjeldende retten til sikkert tilfluktssted (sanktuarier), «kirkeasyl». Videre forteller han at paven bød de kirkelige notarier å respekterer keiserdømmets lovgivning vedrørende testamenter. Han forordnet videre at akolytter ikke skulle ta seg til å overfører martyrrelikvier fra ett sted til et annet, og at de i Laterankirken ikke skulle ta diakonenes plass i forbindele med forrettelsen av dåpens sakrament.[trenger referanse] Bonifatius fullførte og konsekrerte Sankt Nikomedes-kirkegården ved Via Nomentana.

I Liber Pontificalis beskrives Bonifatius som «den mildeste av menn», som i særdeleshet utmerket seg ved sin store kjærlighet til sitt presteskap.[2]

Den engelske misjon[rediger | rediger kilde]

Beda venerabilis skriver om pave Bonifatius' sætlige omsorg for den engelske kirke.[trenger referanse] Hans «formaningsbrev» som han skal ha rettet til erkebiskop Mellitus av Canterbury, og til biskop Justus av Rochester, er begge gått tapt for historkerne, men visse andre brev fra hans nånd er blitt bevarte. Ett er skrevet til biskop Justus etter at han fadde etterfulgt Mellitus som erkebiskop av Canterbury i 624, som tildeler ham palliet og instruerer ham å skulle «ordinere biskoper når forholdene skulle kreve det».[trenger referanse] I følge Beda sendte pave Bonifatius også brev til kong Edwin av Northumbria i 625 og oppfordret ham til å gå over til den kristne tro, og til den kristne prinsesse Æthelburg av Kent, Edwins hustru, som formante henne til å gjøre det beste hun kunne for å brinmge mannen til konversjon (Beda, H.E., II, vii, viii, x, xi).[2]

Pave Bonifatius V ble begravet i Peterskirken 25. oktober 625.[2] Han ble etterfulgt av pave Honorius I.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
  2. ^ a b c d Oestereich, Thomas. "Pope Boniface V." The Catholic Encyclopedia Vol. 2. New York: Robert Appleton Company, 1907. 13. oktober 2017
  3. ^ Mal:Catholic Encyclopedia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beda. Anglernes kirkes historie
  • Gasquet, Francis Aidan. A Short History of the Catholic Church in England, 19[når?]
  • Hunt, William. The English Church from Its Foundation to the Norman Conquest. Vol. 1. "A History of the English Church", W. R. W. Stephens and William Hunt, ed. London: Macmillan and Co., 1912. 49, 56, 58
  • Jaffé, Regesta Pontificum Romanorum ab condita ecclesia ad annum 1198. Berlin, 1851; 2d ed., Leipsic, 1881–88. I, 222
  • Jungmann, Dissertationes Selectae in Historiam Ecclesiasticam, II, 389.
  • Liber Pontificalis (ed. Duchesne), I, 321–322
  • Mansi, Gian Domenico. X, 547–554
  • Mann, Horace K. Lives of the Popes I, 294–303[når?]