Adeodatus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Adeodatus I, fantasiportrett i basilikaen Sankt Paul utenfor murene

Adeodatus I (også kjent som Deusdedit I; død 8. november 618 i Roma) var pave fra 19. oktober 615 og til sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Roma som sønn av subdiakonen Stephanus. Det er ikke kjent når han ble født. Det fortelles at Adeodatus kan ha vært benediktinermunk, men sikkert er det ikke. Før han ble valgt til pave, virket han som prest i Roma i førti år. Han døde 8. november 618 i Roma og ble begravet i Petersdomen. Dødsårsak er usikker, det formodes at han døde av pesten.

Legende[rediger | rediger kilde]

Kort etter sitt valg, i året 615, ble Roma hjemsøkt av en lepra-epidemi. Adeodatus tok omsorg for de sykdomsrammmede. I Martyrologium Romanum fortelles det at han skal ha helbredet en spedals med et kyss.

Pontifikat[rediger | rediger kilde]

Han var den første som benyttet et pavelig segl (bulla) på offisielle dokumenter. Det bestod av bly og viste Kristus som den gode hyrde, de greste bokstavene Alpha og Omega, og påskriften „Deus dedit Pape“.[1] Fra denne tid dtammer uttrykket pavelig bulle.

I otsetning til forgjengerne på pavestolen gav han de ledende kirkelige embeder ikk eutelukkende til adelige eller rike borgere, men promoverte folk fra det vanlige og enkle kleresi og støttet geistligheten mot politiske overgrep. Det er strid om hans forordning „Hic constituit secundam missam in Clero“ [2], hvorved han angivelig skal ha bestemt at det i hver og ethvert gudshus ikke kunne feires messe mer enn én gang om dagen.

Hellig[rediger | rediger kilde]

Han æres som helgen i den katolske kirke, og minnedagen er hans dødsdag, 8. november. Han fremstilles i kunsten med atributtene pavedrakt, tiara og en korsstav med tre tverrbjelker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Adeodatus I – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Claudio Rendina, Donatella Paradisi, Le strade di Roma. Volume 1, s. 46. ISBN 88-541-0208-3
  2. ^ Stadlers Vollständiges Heiligenlexikon [1]