Bombardier Aerospace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bombardier Aerospace
Bombardier.svg
Montreal-Dorval Airport 1c.JPG
Org.formDatterselskap
BransjeLuft- og romfartsindustri
Etablert23. desember 1986
MorselskapBombardier
Datterselskap CanadairRediger på Wikidata
Hovedkontor Dorval, MontréalRediger på Wikidata
LandCanada
Nettsted Offisielt nettsted

Bombardier Aerospace er flydivisjonen til Bombardier som produserer fly med inntil 150 seter for passasjertrafikk hvor også selskapet de Havilland Canada, som produserer propellfly, inngår. Videre produseres det business-jetfly samt amfibiefly som brukes til brannslukking.

Bombardier (de Havilland Canada) produserer turboprop passasjerflyserien Bombardier Q Series (Dash-8) som bl.a. benyttes av Widerøe.

Bombardier utvikler for tiden jetfly i den såkalte Bombardier CSeries (100 til 150 seter). Dette er en flytype som er ment å ta opp kampen mot Boeings 737-serie og A320-serien til Airbus.

Bombardier produserer også jetflymodellen CRJ Series for segmentet 60 til 100 seter. I 2017 hadde Bombardier en ordrebeholdning på over 1900 CRJ Series fly på verdensbasis i 2017, noe som ifølge bedriftens hjemmeside gjør CRJ Series-familien av regionale jetfly til det mest etterspurte regionale flyprogram i verden.

Liste over fly[rediger | rediger kilde]

Nåværende business jetfly i produksjon[rediger | rediger kilde]

Bombardier Global lander på Montreal International Airport

Tidligere business jetfly i produksjon[rediger | rediger kilde]

Nåværende kommersielle jetfly i produksjon[rediger | rediger kilde]

Bombardier CSeries CS100 Flight Test Vehicle (FTV1) på Mirabel

Tidligere kommersielle jetfly i produksjon[rediger | rediger kilde]

Nåværende turboprop-fly i produksjon[rediger | rediger kilde]

Tidligere turboprop-fly i produksjon[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Transport Canada registers first Global 7000». Flight Global. 5. september 2016. 
  2. ^ «Bombardier inks $1.7 bn deal with SpiceJet for 50 jets». 29. september 2017. Besøkt 12. februar 2018 – via The Economic Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]