Bokhandelens hus
| Bokhandelens hus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge |
||
| Kommune | Oslo kommune | ||
| Kart | |||
 Bokhandelens hus 59°54′43″N 10°44′16″Ø | |||
Bokhandelens hus (tidligere Nissens Pigeskole) er en bygning i Øvre Vollgate 15 i Kvadraturen i Sentrum i Oslo. Bygningen har siden 1922 vært lokaler for Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening.
Bygningen ble oppført i 1860 på oppdrag fra stadskaptein og maler G.L. Olsen og tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet, som også tegnet Stortingsbygningen i en lignende stil; Stortingsbygningen ligger bare drøyt hundre meter unna og kunne opprinnelig ses fra pikeskolen; idag må man gå ca. 40 meter ned i gaten for å kunne se bort til Stortinget. Nissens Pigeskole var opprinnelig den største og dominerende bygningen i sine nærmeste omgivelser, men omgis nå av større bygninger og virker relativt mindre. Bygningen har hovedfasade i gul upusset tegl, preget av middelalderske forbilder, og har et sengotisk stiluttrykk. Fjerde etasje har rundbuede vinduer flankert av skulpturnisjer.[1]
Nissens Pigeskole holdt til i bygningen fra den stod ferdig i 1860 til skolen flyttet til sin nye bygning i Niels Juels gate 56 i 1899. Fra 1861 huset bygningen også lærerskolen ved Nissens Pikeskole, som i denne perioden primært hadde undervisning på ettermiddags- og kveldstid. Før 1860 hadde pikeskolen holdt til i Rosenkrantz' gate 7. På 1860-tallet bodde skolebestyrer og medeier Einar Lyche selv i bygningen i Øvre Vollgate. I folketellingen for 1875 bodde Hartvig Nissens enke Magdalena Nissen og andre medlemmer av Nissenfamilien, skolens pedell Hans Jansen og hans familie, tre tjenestefolk og enkelte losjerende, i bygningen.[2] Ifølge adresseboken for 1879 bodde skolens bestyrer Bernhard Cathrinus Pauss i bygningen.[3] I folketellingen for 1885 bor bare Bernhard Cathrinus Pauss, ektefellen Henriette Pauss, deres seks barn (herunder Nikolai Nissen Paus, Augustin Thoresen Paus og George Wegner Paus) og deres tre tjenestefolk fast i bygningen.[4] I folketellingen for 1900 bor 23 sykehusansatte fast (herunder reservelege Einar Johan Berle, oversykepleier Anna Plesner og 14 sykepleiere) og 51 pasienter midlertidig i bygningen.[5]
Fra 1899 til 1922 ble bygningen brukt som sykehus. I 1922 ble den kjøpt av Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening og tatt i bruk som hovedkontor med navnet Bokhandelens hus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bokhandelens hus, Øvre vollgate 15, Artemisia.no
- ^ Folketelling 1875
- ^ Adressebog for Christiania by. Christiania. 1879.
- ^ Folketelling 1885
- ^ Folketelling 1900
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Bokhandelens hus». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.