Bohemanneset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bohemanneset (også omtalt som Kapp Boheman) er et nes i Isfjorden på Svalbard ved inngangen til Nordfjorden.

Starten på den industrielle utnyttelsen av kullet på Svalbard anses å ha startet på Bohemanneset i 1899 da ishavsskipper Søren Zachariassen brøt et parti på 600 hl. Året etter kom han tilbake og okkuperte Bohemanneset på vegne av det nystiftede selskapet Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen og satte opp et hus i juli 1900. Driften kom ikke i normal drift før i 1920 da Nederlandsche Spitsbergen Compagnie overtok Bohemanneset. Kulldriften på Bohemanneset ble kortvarig og i 1922 ble husene flyttet til Barentsburg.

I dag står det tre bygninger på Bohemanneset, hvor Zachariassens hus fra 1900 er en av dem. Området er i dag eid av det russiske selskapet Trust Arktikugol som også eier Barentsburg.

Bohemanneset har sitt navn etter den svenske entomologen Carl Henrik Boheman (1796–1868) som var professor ved Naturhistoriske Riksmuseet i Stockholm og som jobbet med innsamlet materiale fra svenske Spitsbergenekspedisjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 78°22′30″N 14°47′00″Ø