Bockfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bockfjorden på kartet over Svalbard
Bockfjorden
Bockfjorden
Bockfjorden på kartet over Svalbard

Bockfjorden er en fjordarm vest i Woodfjorden, i Haakon VII Land på nordkysten av Spitsbergen, Svalbard. Den går sørvestover fra Woodfjorden mot Fred Olsenfjellet (Sverrefjellet, 1312 m) og er rundt 12 kilometer lang. Innløpet ligger nord for Kapp Kjeldsen.

Innerst i fjorden skjærer en dal rett sørover mot Karlsbreen. Ved fjordbotnen ligger Jotunkildene,[1] to varme kilder fra det tidligere vulkansk aktive Sverrefjellet.[2] Vanntemperaturen i disse varme kildene er over 20 ºC. Kildene er omgitt av kalkavsetninger som har ferdselsforbud. Det ligger flere andre varme kilder i området.[1]

Fjorden er oppkalt etter tyskeren Franz-Karl von Bock (f. 1876), som sammen med Bernhard Graf von Poninski foretok en stereofotogrammetrisk undersøkelse av Woodfjorden i 1907. Ekspedisjonen var organisert av polarforskeren Theodor Lerner.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Jotunkjeldene i Bockfjorden». Cruisehåndbok for Svalbard. Norsk Polarinstitutt. mai 2009. Besøkt 13. mars 2013. 
  2. ^ Den norske los, Farvannsbeskrivelse, Svalbard og Jan Mayen (norsk and engelsk). 7 (2 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt. 1990. s. 294. ISBN 82-90653-06-9. 
  3. ^ Bockfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013

Koordinater: 79°28′6″N 13°19′42″Ø