Blekingseka

Blekingseka er en klinkbygd, speilgattet og åpen bruksbåt med seil som var meget vanlig i Blekinge og østlige Skåne fram til begynnelsen av 1900-tallet. Som et allsidig fartøy i ulike varianter og størrelse fra ca. 4,5 meter til over 9 meter lengde og 2,5 meter bredde ble denne båttypen benyttet til fiske og transport.

Blekingseka[rediger | rediger kilde]

Båttypen er den siste av den gamle båttradisjonen fra 1600-tallet på Bornholm, sørlige Sverige og i den svenske skjærgården helt opp til Stockholm. Et stort antall ulike varianter av denne båttypen med ulike betegnelser hadde eksistert inn på 1900-tallet som den bornholmske egen og öka på skjærgårdskysten mot nordøst.

I Sverige betyr betegnelsen «eka» en flatbunnet båt med enkel konstruksjon, men kjølbåtene som tilhørte båttypen blekingseka ble også kalt «eka». Båtene i Blekinge ble bygde av trevirke fra eik.

Den grunnleggende konstruksjonen er en drektig båt med utfallende sider over vannet, sterkt fallende stevner med høy og tynn forstevn, bredt og lavt akterspeil med en skarp akterstevn med et stort ror og spring i relingen. Den korte kjølen stakk dypt ned i vannet med største dybde ved akterstevnen.

Blekingseka var en lettrodd, åpen båt med stor lasteevne og stor sjødyktighet med den skarpe forstevnen som skar seg gjennom bølgene og akterstevnen som stakk dypere i vannet. Konstruksjonen sørget for stabil seilas i sterk bakvind som slo inn i akterspeilet. På midten av 1800-tallet hadde den vanlige blekingsekan en mast med et asymmetriske råseil, men dette ble erstattet med spriseil med stagfokk. Fordi det var vanskelige å vende under krysning, måtte årene brukes ved manøvreringen og råseilet krevde stor besetning. Med spriseilet ble det lettere, men som en åpen båt var det grenser for dens sjødyktighet i hardt vær.

De mindre blekingsekerne er bygget med fem bordganger på hver side med plass for en til to roere, de større opp til 10 bordganger med plass for opptil åtte roere. De større varianter fikk uttrykket vrakeka som den havgående fiskebåten til drivgarnsfiske etter sild eller frakteka på 33-45 fots lengde som en frakteskute for tungtransport.

Blekingsekerne ble benyttet også etter at nyere båttyper som de danskebygde sundbåtene kom til sørlige Sverige på 1890-tallet. Først ble vrakekan erstattet, deretter de andre slik at bare de mindre variantene fremdeles var i bruk fram til etter den annen verdenskrigens slutt. I dag er blekingsekan ikke lenge en alminnelig bruksbåt, de siste var bygd med innenbordsmotor.

Den vanlige blekingsekan inndeles i tre varianter etter geografiske beliggenhet, den vestlige, den mellomste og den østlige.

Den vestlige varianten[rediger | rediger kilde]

Den vestlige varianten er kjennetegnet av sin kraftige konstruksjon med en krum forstevn og et klart markant spring, spantene var satt meget tett på hverandre. Denne typen dominerte på Listerlandet og i Hällaryds skjærgård mot vest, trolige var varianten påvirket av de skånske rundgattingene. For med den krumme forstevnen som gjør kjølen lengre og spunning, en overgangsform mellom skroget og stevnene, er ikke denne lokale båttypen en typiske blekingseka.

Den mellomste varianten[rediger | rediger kilde]

Det er ikke mye om denne varianten som var utbredt fra Ronneby i vest til Karlskrona i øst, det vil si hele Listerby og vestlige del av Torhamns skjærgård.

Den østlige varianten[rediger | rediger kilde]

Den østlige varianten er trolige den eldste og meste opprinnelige formen av blekingsekan som kan regnes som den meste erketypiske representanten for denne båttypen. Denne varianten er ikke så utbredt, bare på den åpne østlige kysten og skjærgården sør for Torhamn.