Blandingsdemokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et blandingsdemokrati, også kalt deltakerdemokrati er en demokratisk styreform som er dels representativt, men der folket har muligheter til direkte politisk innflytelse utenfor valgene til de representative organene. Dette kan blant annet omfatte initiativrett og direkte innflytelse i offentlig budsjettering.

Flere europeiske land har representativt demokrati, men med mulighet for direkte folkeavstemninger om populære saker. Norge er ikke et av dem. I Latvia er 30 000 underskrifter nok til å foreslå en sak for parlamentet, som deretter kan ende med folkeavstemning. I Litauen trengs det 50 000 underskrifter (innen to måneder) for at parlamentet skal ta opp en sak, mens med 300 000 underskrifter innen tre måneder kan en sak sendes til folkeavstemning. Vedtaket er kun gyldig dersom oppslutningen ved valget er over 50 prosent.[1]

Et deliberativt demokrati er kompatibelt både med direkte og representativt demokrati, og kan være en form for blandingsdemokrati basert på samtale og kunnskap. Borgere, eksperter, og politikere sammen forsøker å oppnå konsensus, og utøvelse av makt rettferdiggjøres på bakgrunn av en offentlig diskusjon. Avgjørelser tas ved direkte valg, eller ved forhandlinger der forskjellige interessegrupper presenter sitt syn og politikernes oppgave er å finne den løsningen som er best, eller minst dårlig, for alle. Jürgen Habermas har vært en filosofisk og sosiologisk bidragsyter til samtaledemokrati.[2]

Utdypende artikkel: Deliberativt demokrati

Referanser[rediger | rediger kilde]