Blaker Idrettslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blaker
Blaker Idrettslag
Stiftet10. september 1922
Nettsidehttp://www.blakeril.no/
SponsorBlaker Sparebank
HjemmebaneBruvollen
ForbundAkershus Fotballkrets
Overordnet forb.Norges Fotballforbund
Liga4. divisjon (2019)
LandNorge
Administrasjon
HovedtrenerFredrik Larsen
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Blaker Idrettslag (stiftet 10. september 1922) er et idrettslag fra Lillestrøm kommune beliggende mellom Sørumsand og Aurskog, som organiserer idrett innenfor allidrett, fotball, friidrett, ski og trim.

Idrettslagets historie[rediger | rediger kilde]

Historien er ført i pennen av journalist Jon Wiik – bosatt på Kjeller, men opprinnelig fra Blaker og BIL-medlem siden 1961.

Nettversjonen baserer seg først og fremst på idrettslagets jubileumsbok, som første gang kom ut til 50-årsjubileet i 1972, og som ble videreført til påfølgende jubileer i 1987 og 1997. Den viktigste bidragsyteren til historienedtegnelsen er bygdas og lagets mangeårige levende leksikon Odd Skullerud. Han fortjener den største takk og anerkjennelse for sitt utrettelige og meget omfattende arbeid med å ta vare på det store stykke lokal kulturhistorie som vårt idrettslag representerer!

Stiftelsen[rediger | rediger kilde]

Blaker Idrettslag har eksistert siden 1932, men er egentlig 10 år eldre. 10. september 1922 regnes som lagets stiftelsesdato.

Da ble nemlig forløperen, Fossum Skiklubb, til. Det skjedde på et konstituerende møte hjemme hos Oskar Sem, med rundt 20 personer til stede. For det var skisport den nye klubben først og fremst aktet å drive med. Men de framsynte stifterne holdt allerede i starten døra åpen for at andre idrettsgrener kunne komme til etter hvert. Derfor ble formålsparagrafen i loven, som stiftelsesmøtet vedtok, lydende slik: «Dens formaal er at virke for utbredelse av al sund sport og idræt.»

Hans Schea ble valgt til skiklubbens første formann – og han regnes følgelig også som BILs første frontfigur. Med seg i det første styret hadde han Oskar Sem (nestformann), Lars Stykket (sekretær), Hans Stykket (kasserer), Sigurd Skogheim og Alfred Sørlie (styremedlemmer), samt varamennene Olaf Orderud og Olaf Paulsen. Foregangsmennene til det organiserte idrettsarbeidet i Blaker holdt til i Fossum krets. Men det var betydelig idrettsinteresse også andre steder i bygda. Det gikk ikke lenge før det begynte å melde seg inn medlemmer også fra de andre kretsene. Som en naturlig konsekvens av dette ble navnet allerede i 1924 endret til Blaker Skiklubb.

Året etter fikk formålsparagrafen sin berettigelse. På årsmøtet 25. oktober 1925 ble det besluttet å ta opp både fotball og friidrett. Da ble det også naturlig med enda en navneendring: Blaker Idrettsforening. Sju år senere, i 1932, kom det nåværende navnet, Blaker Idrettslag. Det ble også gjeldende etter sammenslutningen med Fjuk Sportsklubb 1. januar 1951. I de første etterkrigsårene kom ytterligere to idretter til. Først håndball i 1945, deretter skøyter i 1951. Sistnevnte idrett var det Fjuk Sportsklubb som brakte med seg. De hadde drevet den siden i 1949. Den spede begynnelsen i Fossum i 1922 ble til et idrettslag i vekst og utvikling. Helt i tråd med pionerenes formålsparagraf.

Fjuk SK og fusjonen[rediger | rediger kilde]

Fjuk Sportsklubb eksisterte i 17 og et halvt år før, under og etter krigen, før den ble slått sammen med Blaker Idrettslag 1. januar 1951.

Klubben ble stiftet på Fjuk skole 6. juli 1933. Det tegnet seg 19 medlemmer på stiftelsesmøtet, som valgte Olaf Haga – for øvrig en mangeårig, markant lærerskikkelse ved skolen – til sin første formann. Med seg i det første styret hadde han Christian Fjuk (nestformann og sekretær), Lars Beite (kasserer), Holger Hansen og Arne Slorbak (styremedlemmer). Senere samme år ble klubbens lov vedtatt, med følgende formålsparagraf: «Lagets formål er å fremme sund idrett og et godt kameratskap.»

Fra starten av hadde Fjuk SK både ski, fotball og friidrett på programmet. I 1940 begynte klubbens kvinner med håndball, som formelt ble egen gruppe da krigen var slutt i 1945. I 1949 kom dessuten skøyter til. Spørsmålet om å slå sammen Blaker IL (BIL) og Fjuk SK (FSK) dukket naturlig opp med jevne mellomrom, men skjøt fart i de første etterkrigsårene. Ikke minst fordi daværende Blaker Kommune gikk inn og trykket på for å få til en fusjon. Det første formelle initiativet kom i januar 1947, da styret i BIL sendte et brev til FSK og la fram sitt syn på saken. Senere på vinteren oppnevnte kommunestyret – eller herredsstyret som det het den gangen – et kommunalt idrettsutvalg. I regi av dette kom det 20. april samme år i stand et orienteringsmøte, der spørsmålet om sammenslutning ble tatt opp til bred drøfting. Skepsisen var betydelig i begge leire, men signalene fra kommuneledelsen, med den mektige ordføreren Josef Amundsen i spissen, var tydelige. Amundsen gjorde det klart at strukturen med flere små lag vanskeliggjorde bevilgningene til idretten og deres anlegg. – Målet for Blaker må være å bygge et sentralt idrettsanlegg som fyller tidens krav, i stedet for et brakkebygg som klubbhus ved hver lille idrettsplass, mente Amundsen. Det kommunale idrettsutvalgets leder, W. Bjørklund, var enig. Utvalget hadde drøftet spørsmålet om nytt idrettsanlegg, og var stemt for å bygge dette i tilknytning til et påtenkt forsamlingslokale i bygda. Etter forslag fra den samme Bjørklund, besluttet årsmøtet i BIL 14. november 1948 å tilskrive ledelsen i FSK med henstilling om å oppnevne et forhandlingsutvalg på tre personer. FSK svarte ja til dette, BIL gjorde det samme, og dermed kom det første forhandlingsmøtet i stand på Huseby 6. februar 1949, sammenkalt av det kommunale idrettsutvalget. Begge parter stilte seg positive til en sammenslutning, så sant det kunne skaffes et passende areal for et idrettsanlegg ved Skugstad – en geografisk lokalisering begge kunne godta.

Det skulle snart vise seg at dette ikke lot seg gjøre. Men da det like etter kom et tilbud fra Holm Jødahl om å overta et 60 dekar stort snauhogd areal ved Kjølstad bru, bare en kilometer unna, var fusjonsplanene fortsatt liv laga. I første omgang strandet de på ekstraordinære generalforsamlinger i mai. Men da Blaker Travselskap like etter kjøpte arealet som Holm Jødahl hadde tilbudt, ble det på ny fart i sakene. Travselskapet startet nemlig å opparbeide travbane sommeren 1949, og tilbød idrettslagene det ledige arealet inne i travbanen til idrettsanlegg, samtidig som en passende tomt til et forsamlingslokale ble holdt klar. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI), anført av sin legendariske sjef Rolf Hofmo, var på befaring i november, og ble overbegeistret for idéen. STUI anbefalte sterkt både å opparbeide arealet inne i travbanen til idrettsanlegg og å bygge et forsamlingshus i tilknytning til dette. STUI forvaltet midlene fra Norsk Tipping, som Staten hadde etablert året før, og varslet gode muligheter for å dra nytte av tippemidler til begge formål. Slik tok planene form om et samlingssted for hele bygda på Bruvollen, og fusjonstanken ble bare forsterket og falt naturlig inn i dem. Et konkret forslag til sammenslutning ble utarbeidet sommeren 1950. Det viktigste punktet var at det fusjonerte laget skulle kjøpe det omtalte arealet av Blaker Travselskap, opparbeide det til idrettsanlegg etter STUIs tegninger og i tillegg delta aktivt i arbeidet med å reise forsamlingshuset, ikke minst med tanke på at det også kunne benyttes til idrettsformål.

Forslaget ble vedtatt på begge lags årsmøter i november 1950, og fusjonen var et faktum. Formelt ble den en realitet på et konstituerende møte 1. januar 1951, med 66 medlemmer fra de tidligere lag til stede. Navnet ble Blaker Idrettslag, og Arne Orderud ble tvillingklubbenes første formann. Med seg i styret fikk han Kaare Hogseth (nestformann), Odd Skullerud (sekretær), Odd Reidar Foss (kasserer) og Oluf Skåningsrud (styremedlem). Med andre ord tre med tilhørighet i BIL og to fra FSK. Det ble en ekstra lang og historisk nyttårsfeiring i Blaker det året!

Bruvollen blir til[rediger | rediger kilde]

Det skjedde veldig mye som ble avgjørende for Blaker Idrettslags framtid de første årene på 1950-tallet. 19. juli 1953 er en merkedag i lagets historie. Da ble idrettsanlegget på Bruvollen innviet.

Som omtalt i forrige kapittel, kjøpte Blaker Travselskap et 60 dekar stort areal av Holm Jødahl ved Kjølstad bru – det vi alle i dag kjenner som Bruvollen – sommeren 1949. Opparbeidelse av travbane ble straks påbegynt, og den kunne innvies med Romeriksmesterskapet i vintertrav 17. februar 1952. Da var Blaker Idrettslag på sin side godt i gang med opparbeidelse av idrettsanlegg innvendig i travbanen, der man i oktober 1951 hadde kjøpt et areal på ca 34 dekar av travselskapet. Allerede på fusjonsmøtet mellom Fjuk SK og Blaker IL 1. januar 1951 var det blitt valgt en banekomité, med Øivind Egeberg som formann. De øvrige medlemmene var Oskar Hellne, Kaare Hogseth, Ole Fretheim, Konrad Bjerke, John Stagrim, Martin Ringstad og Halvor Karlsen. I samarbeid med idrettslagets styre, gikk komitéen straks i gang med å planlegge utbyggingen av idrettsanlegget, som skulle inneholde gressbane, løpebane, felt for friidrettens hopp- og kastøvelser, håndballbane og treningsfelt. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) utarbeidet tegninger, og var i det hele tatt til stor hjelp med råd og veiledning. Det ble bestemt at hovedbanen skulle opparbeides først. Arbeidet startet 24. mai 1951, da 109 av bygdas skolebarn møtte opp og ryddet arealet for kvist under ledelse av sine lærere. Det var opptakten til et meget omfattende dugnadsarbeid, som ble organisert kretsvis.

Sommeren 1951 ble det utført en stor og grunnleggende anleggsjobb, helt fra stubbebryting og rydding via oppmåling/nivellering, grovplanering med flytting av 1500 kubikkmeter masse, drenering med nedlegging av 7000 rør i grøfter med en samlet lengde på 2386 meter, til pålegging av 5000 kilo kalk på gressbanen senhøstes. Etter å ha «godgjort seg» om vinteren, kunne baneprosjektet fortsette med fornyet styrke og iver fra et stort antall dugnadsvillige entusiaster våren, sommeren og høsten 1952. 22. juli ble fotballbanen sådd til under ledelse av anleggsgartner Ivar Solheim, Fetsund. Været var bra, så det varte ikke lenge før banen var grønn og pen. Arbeidet med løpebanen ble påbegynt i august.

Våren 1953 viste det seg at gressbanen hadde klart overvintringen bra, og det ble satt i gang en kolossal innspurt for å få anlegget ferdig til den fastsatte åpningsdatoen 19. juli. Fullføringen av løpebanen krevde veldig mye arbeid, og i tillegg ble det satt opp et gjerde av tre rundt hele hovedbanen. Utenfor ble det planert og gruset, og dessuten ble det satt opp et midlertidig garderobebygg. Blaker-folk gikk mann av huse for å hjelpe til med alskens store og små gjøremål. Det ble kort og godt lagt ned en meget imponerende innsats! Slett ikke rart at 19. juli 1953 ble en stor dag i bygdas historie. Da lå anlegget klart og innbydende med internasjonale mål – fotballbanen på 105 x 65 meter, løpebanen 400 meter lang og bred nok til seks baner, samt muligheter for en tilsvarende lang skøytebane vinterstid. Og om bygdefolket hadde vært svært så ivrige til å være med i den enorme jobben som var utført, møtte de mannsterke opp til den store innvielsesdagen, som værgudene hilste på sin måte med ideelle forhold. Den irrgrønne gressmatta, omringet av en svart koksgrusbane og et hvitt tregjerde tok seg vakkert ut i det strålende solskinnet. Over 1500 mennesker kranset banen da høytideligheten tok til, blant dem medlemmene av herredsstyret og representanter for STUI, Romerike Idrettskrets og særkretsene. De aktive deltakerne, med Blaker Hornmusikk i spissen, defilerte i sine idrettsdrakter og under sine faner på gressmatta, og stevneleder Kaare Hogseth kunne ønske velkommen. Etter andakt ved misjonsprest Karl Anker Værvågen og prolog opplest av Odd Reidar Foss, kunne Oskar Hellne – som våren 1952 hadde overtatt vervet som formann i banekomitéen – overlevere anlegget til idrettslagsformann Arne Orderud. Så var det de aktives tur. Et knippe smågutter fra bygda var de første i aksjon på den nye banen. De løp 60 meter, og i de øvrige friidrettsøvelsene var det deltakelse fra Høland samt Oslo-klubbene Torodd og Ready, i tillegg til Blakers egne. Så spilte Blakers håndballkvinner mot norgesmester Trøgstad, en kamp som endte 4-2 til gjestene. Til slutt spilte Blaker og Aurskog uavgjort 2-2 i fotball. Prislappen for idrettsanlegget ble 65.266 kroner. Den ble finansiert med 12.000 kroner i tippemidler, 10.000 kroner i støtte fra Blaker kommune, 15.000 i lån fra Blaker Sparebank samt 28.266 i egne midler. I tillegg kom ikke mindre enn 4455 dugnadstimer, beregnet til 11.935 kroner. Et fantastisk stykke arbeid til heller dårlig timebetaling. Men verdien av innsatsen var uvurderlig for tusenvis av etterkommere i de drøyt 50 årene som er gått siden anlegget sto ferdig. Kort sagt: Innsatsen var verdt det!

Bruvollen blir komplett[rediger | rediger kilde]

Travbanen og idrettsanlegget var en veldig god begynnelse. I løpet av de 12 neste årene ble Bruvollen komplett, med både samfunnshus og friluftssenter. Aktivitetene ble enda mer mangfoldige, året rundt.

Blakers intensjoner om å samle idretts- og andre fritidsaktiviteter på ett og samme sted var på mange måter nybrottsarbeid. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) ble tidlig meget begeistret for planene, og stilte ut tegningene av Bruvollen-anlegget på Norges Idrettsforbunds ting i 1952 som et mønster på et bygdesenter. Med travbanen og idrettsanlegget var første og andre byggetrinn ferdig. Det neste ble Blaker Samfunnshus. Dugnadsånden hadde slett ikke sluknet etter de utallige arbeidstimene et steinkast lengre opp på vollen, og 17. desember 1955 kunne bygdas innbyggere stolte og glade innvie sin nye storstue, med tilhørende muligheter for en rekke aktiviteter. Historien om samfunnshusets tilblivelse, aktiviteter og betydning for lokalmiljøet er behørig omtalt på nettstedet www.bruvollen.no, så det henvises til dette.

Stor betydning for idrettslaget har huset alltid hatt, og enda større ble den etter utvidelsen med et garderobebygg på første halvdel av 90-tallet. De gamle garderobene i samfunnshusets kjeller begynte naturlig nok å bli nedslitt og umoderne etter 30 års bruk, og på 80-tallet oppsto derfor diskusjonen om ikke idrettslaget burde bygge egne garderober. Da Blaker Travselskap kjøpte et område inntil samfunnshuset, ble det fart i sakene. Idrettslaget tok kontakt og fikk kjøpt et lite areal i tilknytning til huset, stort nok for et påbygg til formålet. Planleggingen kunne starte i 1989/90, og en byggekomite med Harald Eid som leder ble nedsatt. Fra gravingen tok til i juni 1991, gikk det to år før første etasje kunne tas i bruk, og kjelleretasjen ble gjort ferdig i løpet av våren 1994. Med i alt seks garderober, tre dommergarderober, møterom, toaletter og utstyrsrom hadde idrettslaget fått et tidsmessig og svært nyttig bygg til en prislapp på 1,8 millioner kroner. Og nok en gang etter en stor og utrettelig dugnadsinnsats.

Fjerde og siste byggetrinn, friluftssenteret på andre siden av riksveien og åa, ble tatt i bruk våren 1965. Men frøet for dette var sådd allerede 24. november 1951, da Blaker Idrettslag leide et areal på ca 12 mål av Cato Holmsen på Kjølstadtangen – bedre kjent under navnet Motangen – for en periode på 99 år. Dansefestene på samfunnshuset på 50- og 60-tallet var viden kjent, og med det nye friluftsanlegget kunne man utvide til et helårstilbud, både ute og inne – med de økte inntektsmulighetene dette medførte. Blaker Idrettslag og Blaker Ungdomslag gikk sammen om prosjektet, som kostet i kontante utlegg rundt 100.000 kroner, penger som ble skaffet til veie ved privat finansiering. I tillegg kom på ny en enorm dugnadsinnsats fra medlemmenes side, og velviljen med å stille lastebiler, traktorer og annen redskap til disposisjon var stor. Komiteen som foresto utbyggingen av friluftssenteret besto av Tore Poulsen (leder), Kaare Hogseth, Oskar Hellne, Egil Foss, Helge Aanerud og Ove Bakken.

Det største løftet var byggingen av en 300 kvadratmeter stor og overbygget dansepaviljong med scene, beliggende tett inntil den fredede Kjempehaugen. I tillegg kom bygging av salgsboder og lignende, samt toaletter. På åpningsarrangementet 29. mai 1965 var det vel 1800 mennesker til stede. Musikken ble besørget av det populære beatbandet «The Jailbirds», ispedd underholdningsinnslag av ingen ringere enn Elisabeth Grannemann og Al Bishop. Det var opptakten til noen heftige år med besøk av en rekke nasjonale og internasjonale kapasiteter på sang- og musikkfronten, og tilstrømningen av publikum fra fjern og nær var gedigen. Etter hvert avtok interessen for den slags arrangementer, og aktiviteten på Motangen dalte i takt med dette. I flere år lå den helt nede, men har de siste årene tatt seg opp igjen. Da med alternative arrangementer som bil- og motortreff, bygdeauksjoner og midtsommertilstelninger, men også konserter og musikkfestivaler. Med andre ord: Motangen blomstrer igjen, og benyttes fremdeles av både unge og eldre. Og de siste dansestegene på den prangende paviljongen er slett ikke tatt…

De øvrige idrettsanleggene[rediger | rediger kilde]

Blaker Idrettslag har alltid vært opptatt av å skaffe lagets medlemmer tidsmessige anlegg til å drive sine aktiviteter. Bruvollen overskygger naturligvis alt på anleggsfronten. Men opp gjennom historien har bygda også hatt en rekke andre anlegg, ikke minst hoppbakker.

Monsrudbakken[rediger | rediger kilde]

Idrettslaget startet, som omtalt i første kapittel, som en skiklubb i Fossum krets, og en av de første oppgavene etter stiftelsen i 1922 var naturlig nok å bygge skibakke. Lagets pionerer så seg ut et bakkeemne, som lå dels i Blaker kommunes, dels i Martin Monsruds skog. Etter at medlemmene selv hadde gjort jobben, sto Monsrudbakken ferdig i sin første utgave i 1924. Etter den første vinteren var bakkerekorden 23 meter. Det var naturlig tilløp, men allerede året etter gikk man i gang med å utbedre bakken, og framfor alt med bygging av et stillas. Etter to ombygginger ble det større hopplengder. I 1927 ble det hoppet 37 meter i bakken, som i flere år ble flittig benyttet til både trening og renn, både av Blaker IL og naboklubben Sørumsand IF. Det siste rennet i bakken var det for øvrig SIF som arrangerte i 1933.

Hellerudbakken[rediger | rediger kilde]

Allerede i en god del år før idrettslaget ble stiftet ble det hoppet på ski i Hellerudbakken, som også hadde naturlig tilløp og med hopplengder på 15-20 meter. BIL utbedret den og tok den i bruk i 1929, da laget ble tildelt kretsgutterennet for Aurskog og Høland Skikrets. Samme år ble også skoleskirennet for Svarstad (senere Haugtun) holdt i bakken, og ble den selvsagte arena for dette i en årrekke. Det er mange Blaker-gutter som fra tidlig alder har fått trent opp sine skiferdigheter i den svært mye benyttede Hellerudbakken.

Svarstadmyra[rediger | rediger kilde]

Før Bruvollen ble til, hadde Svarstadmyra vært Blakers idrettsplass i 25 år. I 1928 fikk BIL leie et areal på et jorde med dette navnet av Anton Stenby i fem år, og tok det straks i bruk til fotball og friidrett. Etter at leiekontrakten i 1933 ble forlenget med 20 år, ble det utført et betydelig utbedringsarbeid. Blant annet ble høydeforskjellen på trekvart meter fra det ene fotballmålet til det andre rettet opp. Banen var 90 meter lang og 56 meter bred. I 1948 ble den utvidet til 100x60 meter. I 1934 ble det oppført et hus med garderober, dusj og salgsbod på banens vestside. Bygget ble i 1948 flyttet til østsiden, og samtidig omgjort slik at verandaen kunne brukes som scene ved ulike tilstelninger. Svarstadmyra ble benyttet til i 1955, da all aktivitet ble overført til Bruvollen.

Ringstadbakken[rediger | rediger kilde]

Monsrudbakken var vel og bra, men i slutten av 1920-årene begynte hopperne å ytre ønske om en større bakke å boltre seg i. På et medlemsmøte i mars 1929 ble det valgt en bakkekomite til å se på saken. Og den jobbet raskt. Av to aktuelle bakkeemner falt valget på ett ved Jødahl, midt mellom Kvevli og Mork, og allerede ved nyttår 1931 sto Ringstadbakken, som ble dens navn, klar til bruk. Prislappen var 2.166 kroner (!), inkludert 937 dugnadstimer. Fire renn den første vinteren, som var meget snørik, bekreftet at bakken holdt mål. BIL bestemte seg for å søke Skiforbundet om å få arrangere landsrenn året etter, og fikk det. Men snøen uteble og rennet måtte avlyses. Stort bedre var ikke forholdene i 1933, men etter en utsettelse lot det seg gjøre å avvikle hopprennet 19. mars. Langrennet måtte derimot avlyses. 95 hoppere deltok i det første landsrennet, deriblant flere av landets beste. Løperne likte bakken godt, og kom tilbake år etter år. For dette var opptakten til en årrekke med de reneste folkefester – store og flotte skirenn, stor publikumstilstrømning, enorm deltakelse og besøk av en rekke norske elitehoppere. Det er nok å nevne olympiamesteren fra Oslo-lekene i 1952, Arnfinn Bergmann. 30. mars 1958 satte han bakkerekord med 47 meter, og flyttet den gamle, tilhørende Blakers egen Guttorm Fretheim og satt like før krigsutbruddet i 1940, med en halv meter. Bergmanns rekord gikk over i historien. Ingen klarte å straffe den innen bakken ble nedlagt i første halvdel av 1960-årene.

Fjuk stadion[rediger | rediger kilde]

På sitt stiftelsesmøte 6. juli 1933 sa Fjuk Sportsklubb ja til tilbudene fra Christian Fjuk og Brødrene Fjuk om å leie to arealer på til sammen fem mål ved Nylenda, bare noen steinkast unna Fjuk skole. De to jordstykkene ble slått sammen. Under ledelse av en banekomite med Lars Beite som formann, og med Ivar Hagen som arbeidsleder, gikk medlemmene med stor iver og glød i gang med å opparbeide idrettsplass allerede samme høst. Påfølgende sommer var anleggsarbeidene kommet så langt at det kunne drives trening både i fotball og friidrett. Banen ble fullført sommeren 1935, og åpningen fant sted 1. september det året i nærvær av ca 500 mennesker. Ingen ringere enn rikstrener i friidrett, Carl Silfverstrand, åpnet banen, som målte 96x50 meter. I 1947 ble den utvidet til 100x59 meter. Dette var opptakten til noen år med stor aktivitet. Først og fremst fotball og friidrett om sommeren, men fra 1950 også til skøyteløp, da banen ble islagt om vinteren inntil det ble skøytebane på Bruvollen i 1954. I 1946 sto et garderobehus for idrettsutøverne ferdig.

For folk flest, ikke minst fra nabokommunene, er nok Fjuk Stadion mest kjent for dans og moro. Like etter krigen ble det oppført scene med garderober og et stort, overbygd dansegulv, som ble flittig benyttet til festligheter og ulike tilstelninger helt til i slutten av 1950-årene. Den årlige Fjukmarken er noe det ennå går frasagn om blant godt voksne innbyggere i bygda.

Fjukbakken[rediger | rediger kilde]

På høsten i sitt stiftelsesår 1933 besluttet Fjuk Sportsklubb å bygge ut et bakkeemne på eiendommene til August Fjuk og Karl Andersen Stagrim, som ytte fri grunn til prosjektet. Allerede påfølgende vinter kunne bakken tas i bruk etter en intens dugnadsjobb av klubbens medlemmer. Senere ble det foretatt opptil flere utbedringer. I Fjukbakken lå hopplengdene på 20-25 meter, og den var arena for en rekke krets- og distriktsrenn for gutter fra slutten av 1930-tallet til rundt 1950 – i tillegg til å være en ypperlig treningsbakke.

Husebybakken[rediger | rediger kilde]

Også Blaker Idrettslag startet i 1933 arbeidet med en gutteskibakke. En komite som ble nedsatt festet seg ved et velegnet bakkeemne på Johan Beites eiendom på Huseby, som leide ut det aktuelle arealet for et tidsrom av 50 år. Idrettslaget fikk anledning til å ta opp 20 tylfter bunntømmer av Glomma, og lagde materialer som ble brukt til oppføring av stillas og dommertribune. Bakken – som var bygget for hopp på ca 25 meter – kunne innvies med skoleskirenn 11. mars 1934. Ei uke senere ble det arrangert utvidet kretsrenn for gutter med 90 deltakere, noe som ble en årlig tradisjon til og med 1940. Men stillaset, som sto veldig utsatt til for vær og vind, forfalt så mye i løpet av krigsårene at man lot være å gjenoppbygge det.

Fossumbakkene[rediger | rediger kilde]

I stedet valgte idrettslaget å satse på en bakke som en lokal guttegjeng hadde benyttet under krigen. De hadde også satt opp et provisorisk stillas. De to grunneierne Ludvik Mørk og Halvor Smedsrud stilte grunnen gratis til disposisjon for et tidsrom av 50 år, og dugnadsarbeidet ble satt i gang av både Blaker og Skansen Idrettslags medlemmer høsten 1946. Navnet ble Fossumbakken – senere Fossumbakkene fordi det ble bygd to stillas. Den minste bakken, med hopplengder rundt 20 meter, sto ferdig vinteren 1947, den største tre år senere, da også med flomlys. Til kveldshopprennet 4. mars 1950 meldte det seg 103 senior- og juniorhoppere fra Oslo, Romerike, Glåmdal og Aurskog og Høland skikretser. Veien fra Hagelund bru fram til bakken var opplyst av fakler. Bakken i flomlys, innrammet av snøkledd barskog, tok seg flott ut. Mellom omgangene var det fyrverkeri. Bakkerekorden ble 33,5 meter.

Jarsjøbakken[rediger | rediger kilde]

Etter forslag fra Melvin Bakke ble det våren 1965 satt i gang undersøkelse av terrenget ved Lia sag på Mork, på grensen til Aurskog, med tanke på bygging av en hoppbakke. Styret i idrettslaget var på befaring, fant terrenget gunstig og satte i gang de nødvendige forberedelser både når det gjaldt utbygging og finansiering. Det ble også innledet et samarbeid med naboklubbene Aurskog IL og Finstadbru IF om prosjektet. Sørumsand IF og Skansen IL var også med i starten, men trakk seg p.g.a. andre engasjementer. Det ble nedsatt en samarbeidskomite med to medlemmer fra hvert av de tre lagene. Blakers representanter var Melvin Bakke og Arne Fretheim, som ble henholdsvis formann og sekretær. Det ble inngått kontrakt med grunneier Heddy Astrup om vederlagsfri leie av grunnen på ubegrenset tid. Etter at STUI hadde godkjent planene, og formannskapene i Aurskog og Sørum hadde bevilget 5000 kroner hver, satte bulldozeren i gang. Allerede den første sommeren og høsten ble det utført såpass mye grunnarbeid at det påfølgende vinter (1965-66) kunne hoppes i bakken. Den skulle ferdig utbygd ha et kritisk punkt på 53 meter. De første svevene målte 35-40 meter. I sommerhalvårene 1966 og 1967 ble utbyggingen suksessivt videreført, inkludert et tribuneanlegg. Vinteren 1968 ble det oppført et sju meter høyt stillas, og den offisielle åpningen kunne finne sted senere samme vinter. Et år senere ble anlegget supplert med et flott lysanlegg. I alt mottok man 11.000 kroner fra hver av de to kommunene Sørum og Aurskog-Høland, mens STUI bidro med 15.000 til lysanlegget. Dugnadsviljen var som vanlig av umåtelig stor betydning, anført av den utrettelige ildsjelen Melvin Bakke, Jarsjøbakkens ivrige far.

I årene som fulgte ble det avholdt en rekke hopprenn i bakken – både lokale, regionale og nasjonale, med til dels stor deltakelse. I 1969 satte elitehopperen Per Bjørnstad fra Grorud bakkerekord med 62,5 meter. Det ble også foretatt en god del utbedringer og komplettering av utstyr utover på 1970-tallet. I 1978, for eksempel, fikk bakken nytt fartsoppbygg, og i 1985 ble lysanlegget komplettert. Fet Skiklubb kom inn som partner sammen med de tre nevnte klubbene i 1978. Av forskjellige årsaker ble dessverre bruken av Jarsjøbakken stadig mindre utover på 1990-tallet. Snøfattige vintre gikk på interessen og entusiasmen løs, interessen for hoppsporten i distriktet dalte og framfor alt var bakken blitt umoderne etter V-stilens inntog. De siste 15-20 årene har anlegget ligget mer eller mindre brakk.

Lysløypa  [rediger | rediger kilde]

Etter at Jarsjøbakken var blitt en realitet, syntes det driftige idrettslagsstyret at tiden var inne til å ta et krafttak for bygdas langrennsinteresserte. Høsten 1969 tok styret for alvor tak i tankene som lenge hadde eksistert om ei lysløype. Man festet seg ved en trase fra Haugtun skole via Brudalen til Myrmellem og videre fram til Blaker Skytterlags bane. De fire grunneierne Per Melnes, Olaf Svarstad, Ole Slora og Karin Thoreid var velvilligheten selv, og tillatelse til å benytte den planlagte traseen var innhentet i løpet av et par timers tid. Lagets formann Arne Fretheim og bestyrer ved Akershus E-verk, Juul Jørgensen, var de som i første rekke sto for planlegging og kalkulering. Prislappen ble beregnet til 15.500 kroner. Siden dette var et anlegg som skulle komme alle innbyggerne til gode, ble det satt i gang en pengeinnsamling blant bygdas befolkning og foreningsliv. Den innbrakte i alt 11.000 kroner, og da var mye gjort. Takket være et lån i Blaker Sparebank, samt et tippemiddeltilskudd fra STUI noe senere, var finansieringen i boks. Som vanlig ble det nedlagt et stort dugnadsarbeid, og allerede i desember kunne løypa med sine to spor testes. Den ble formelt åpnet 4. februar 1970. Nyskapningen slo godt an, og i årene som fulgte ble lysløypa meget flittig benyttet, både til trening, mosjon og konkurranser. Trasevalget var slett ikke tilfeldig. Her lå det nemlig muligheter for å forlenge løypa over Thoreidåsen til Fjuk, noe som ville binde de to delene av bygda sammen. Tankene om dette ble gjenopptatt i 1977, og arbeidet med forlengelsen ble påbegynt i 1978. Etter at STUI hadde bevilget 60.000 kroner til formålet i 1979, ble løypa samme år ført fram til Thoreid og like før jul året etter til Fjuk skole. STUI bidro i 1981 med ytterligere 25.000 kroner og Sørum kommune med 30.000. Grunneierne Karin Thoreid, Thorbjørn Thoreid, Guttorm Thoreid, Per Berg, Halvard Meluken og Sørum kommune avsto grunn til forlengelsen, som også er blitt mye benyttet i de påfølgende årene. Riktignok har snømangel både titt og ofte lagt en demper på aktiviteten, i dobbelt forstand. Men takket være en utrettelig dugnadsinnsats, først og fremst av skigruppa anført av dens mangeårige leder Thorleif Haug, er det nedlagt et fortjenstfullt arbeid for å gi bygdas befolkning et utmerket vintertilbud om trening, trim og rekreasjon. Et tilbud som virkelig er blitt godt mottatt!

Flere aktører[rediger | rediger kilde]

Blaker Idrettslag – det som startet med Fossum Skiklubb i 1922 – og Fjuk Sportsklubb (1933-1951) har slett ikke vært alene om idrettsarbeid i Blaker opp gjennom årene.

Blaker Ungdomslag[rediger | rediger kilde]

Blaker Ungdomslag var stiftet allerede i 1895, og var med og la grunnlaget for et eget idrettslag i bygda. Allerede i 1915, og i noen år framover, avholdt ungdomslaget skirenn. Laget hadde en bakke ved ungdomslokalet «Granlund», men benyttet også en bakke i Fosshagen og Hellerudbakken. Men også etter at idrettslaget ble stiftet, hadde ungdomslaget jevnlig idrettsarrangementer i en årrekke. Først og fremst de tradisjonsrike «Raumarlekene», som Romerike Ungdomsforbund med jevne mellomrom la til Blaker. Disse lekene hadde skistafett som vinterøvelse og stafettløp og håndball som sommerøvelser. Blaker har vunnet håndballturneringen for kvinner i «Raumarlekene» mange ganger.

Skansen Idrettslag[rediger | rediger kilde]

Skansen Idrettslag ble stiftet i 1937, og var et lag av og for elever og andre som var knyttet til skolen på Skansen. Opp gjennom årene har det vært et meget godt samarbeid mellom Skansen IL og Blaker IL, framfor alt når det gjelder bruken av hverandres idrettsanlegg. Skansen IL var nemlig veldig tidlig ute med å anlegge gressbane for fotball. Da den ble åpnet i 1938, var det bare Eidsvoll her på Romerike som hadde gressbane. Blaker IL fikk anledning til å spille mange av sine hjemmekamper på denne banen helt fra åpningsåret. I tillegg til fotball, hadde Skansen IL friidrett og ski på sitt program, og kunne vise til mange gode enkeltprestasjoner i disse grenene. Flere av lagets skiløpere har for eksempel deltatt både i norgesmesterskap og Holmenkollen.

I 1950 bygget laget sin egen hoppbakke på skolens grunn. Den sentralt beliggende, og etter hvert også flombelyste Skansebakken har vært flittig benyttet både til trening og konkurranser opp gjennom årene, både av Skansen IL og Blaker IL. Etter at den ble ombygd i 1967, tålte den hopp på rundt 30 meter. Men som så mange andre hoppbakker i Norge, ble den etter hvert umoderne, og har de senere årene ikke vært i bruk. Etter et betydelig forfall blir den nå i 2008 revet av sikkerhetsmessige årsaker.

Rånåsfoss Bedriftsidrettslag[rediger | rediger kilde]

Rånåsfoss Bedriftsidrettslag har i en årrekke vært en aktiv og allsidig aktør i det lokale idrettslivet. Laget ble formelt stiftet i 1966, men hadde da eksistert i rundt 10 år under navnet «Bedriftsidrettsgruppen i avd. 175 av NE&KF». Det var denne gruppen som etablerte bade- og svømmeanlegget på høyden ovenfor e-verket. Initiativet kom i 1960, gruppen søkte sammen med bedriften om tippemidler og bassenget ble anlagt i 1961. Senere er det komplettert til et mønsteranlegg – til glede for et stort antall mennesker i alle aldre og fra et stort omland. Ikke minst for befolkningen på Rånåsfoss har lagets medlemmer, fortrinnsvis ansatte ved kraftstasjonen, gjort en fremragende innsats. Det nevnte badeanlegget er det beste eksemplet på det. Men lenge før den tid var det stor idrettsaktivitet i dette området. Bygdas eldre generasjon husker ennå det årlige utforrennet som i slutten av 1930-årene og i flere etterkrigsår ble arrangert i ei løype ved Kroken, hvert år med stor deltakelse. Senere besto lagets skiarrangementer for det meste av langrenn. Også når det gjelder turløyper, både til sommer- og vinterbruk, har bedriftsidrettsanlegget lagt ned mye og fortjenstfullt arbeid. Laget anla i 1969 den første lysløypa i Blaker, og i Svarstadmarka – et flott turterreng som er mest benyttet av folk i Svarstad og Rånåsfoss kretser – er det opparbeidet og merket skiløyper og turstier med steds- og avstandsangivelser. I november 1986 endret laget navn til Akershus Energi Bedriftsidrettslag.

Rånåsfoss Idrettslag[rediger | rediger kilde]

Rånåsfoss Idrettslag ble stiftet i 1957, men besto bare i ca fem år. Det var vesentlig skisport som ble dyrket i dette laget.

Mork Idrettsklubb[rediger | rediger kilde]

Mork Idrettsklubb eksisterte fra 1948 til 1957, og var en avdeling under Blaker Idrettslag. Mange av lagets medlemmer holdt til i Mork krets, og avstanden til lagets idrettsplass var stor. Derfor hadde klubbens virke, framfor alt med å opparbeide et treningsfelt, stor betydning for stedets idrettsutøvere.

Blaker Skytterlag[rediger | rediger kilde]

Blaker Skytterlag ble stiftet allerede i 1882 og hadde stor aktivitet før århundreskiftet, men lå nede i mange år før det ble reorganisert rett etter krigen i 1945. Skytterlaget har opparbeidet et tidsmessig baneanlegg med skytterhus på Thoreid/Skugstadåsen, hvor det har vært og er stor aktivitet både når det gjelder trening og stevner. Sportslig er lagets historie etter hvert blitt meget ærerik, med en lang rekke skyttere som har hevdet seg glimrende både i lokale, regionale og nasjonale sammenhenger. Blant annet har laget to skytterprinsesser i sine rekker, Bitten og Pirkko Jødahl, samt den doble skytterkongen Vebjørn Berg.

Det er med andre ord mange aktører som har bidratt sterkt til å sette Blaker på idrettskartet!

Idrettsaktivitet i førkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Blaker Idrettslag ble stiftet i 1922, da under navnet Fossum Skiklubb, men det var drevet uorganisert idrettsaktivitet i bygda lenge før den tid.

Forfatteren Georg Brochmann forteller i sin bok «Blaker, Skansen og skolen» om høyst improvisert skiaktivitet, i regi av ungdom knyttet til Skansen, allerede på kaptein Jens Holmboes tid. Han var inspeksjonsoffiser der i årene 1873-94. Det må ha gått friskt for seg, for det heter at «skisporten ble dyrket i form av livsfarlige utforrenn fra toppen av Skansen og ned mot Glomma»... De første tillyste idrettskonkurranser i Blaker skal være arrangert helt på slutten av 1800-tallet. Det var hopprenn i en bakke på Skansen, der hoppet var plassert nesten nede på sletta. Fra 1915 og noen år framover ble det avholdt skirenn i regi av Blaker Ungdomslag, som var tilsluttet Centralforeningen for Udbredelse af Idræt (forløperen til Norges Idrettsforbund), i bakker ved ungdomslokalet Granlund, i Fosshagen og i Hellerudbakken. I noen år før 1920 ble det spilt fotball på en sandbanke ved Glomma nedenfor Fossholen. Omtrent på samme tid, under byggingen av Akershus Elektrisitetsverk, ble også et jorde ved Rånåsfoss benyttet til fotballkamper.

Formannen slo an tonen[rediger | rediger kilde]

Den første idrettskonkurransen i regi av laget etter stiftelsen i 1922, var et klubblangrenn vinteren 1923. Den første formannen, Hans Schea, gikk foran med et godt eksempel, og vant rennet foran en «skansekar» ved navn Brobakken og Oskar Østli. Påfølgende vinter arrangerte laget sitt første åpne langrenn, med en av datidens beste løpere i distriktet, Olaf Schea fra Sørum, på startstreken. Han vant foran Blakers egne Sigurd Skogheim og Hans Schea. Men det var ikke bare i sporet Blaker-løperne begynte å hevde seg helt fra starten av. Ivar Fossberg, for eksempel – kjent skikkelse i bygda i en årrekke framover, vant juniorklassen i et landsrenn i hopp på Vormsund vinteren 1924. Samme vinter ble lagets første hoppbakke, Monsrudbakken, tatt i bruk. Skisporten fikk vind i seilene i alle nordiske disipliner.

Gjennombrudd i 1928[rediger | rediger kilde]

1928-sesongen representerte et gjennombrudd. Da arrangerte laget hovedkretsrennet for Aurskog og Høland Skikrets, og løperne fra arrangørklubben forsynte seg grovt av premiebordet. Sigurd Skogheim og Hans Schea vant henholdsvis klasse A og B i spesielt langrenn – Hilmar Fossberg og Ivar Iversen det samme i kombinert. I spesielt hopp vant Øivind og Gunnar Nilsen hver sin ungdomsklasse. Blaker tok dessuten begge lagpokalene, en i langrenn og en i kombinert. Bredden over skisporten i bygda vokste stadig fra slutten av 20-årene, ikke minst takket være skoleskirennene, som laget begynte med fra 1927 og som bidro sterkt til rekrutteringen. Det var ikke uvanlig at Blaker stilte med rundt 25 løpere over 17 år i skirenn utover på 1930-tallet, og mange av dem hevdet seg godt. Også blant de yngre var konkurranseiveren stor. I kretsrennet for gutter i Hellerudbakken i 1929, for eksempel, dominerte lagets løpere og tok alle førstepremiene. Og da Husebybakken ble åpnet med utvidet kretsrenn for gutter i 1934, var det 44 deltakere fra Blaker – hvorav 21 ble premiert! I årene 1933-37 hadde Blaker IL en betydelig forsterkning av elever ved Statens Husflidsskole på Skansen. En av dem var Th. Bjugan, som i 1934 ble uttatt til å delta i spesielt hopprenn i Holmenkollen. Med to vel gjennomførte hopp endte han på en meget hederlig 6. plass.

Frontfiguren Johan Ingjer[rediger | rediger kilde]

I 1936 var Blaker igjen vertskap for hovedkretsrennet. Der ble en av lagets beste skiløpere gjennom tidene, Johan Ingjer, en forgrunnsfigur. Han sikret seg den gjeve Tidemans vandrepokal til beste kombinertløper gjennom de fire årene 1933-36. Dessuten fikk han Skiforbundets pokal som vinner av kombinert. Han var også delaktig i to andre lagpokaler som tilfalt Blaker, sammen med Osvald Lyberg, Henrik Torgersen, Jens Jødahl og Saras Partapuoli. Ingjer var for øvrig ikke snauere enn at han også sikret seg neste utgave av Tidemans pokal, som kretsens løpere konkurrerte om i årene 1937-40. Han vant kombinert i hovedkretsrennet i alle disse fire årene. I tre av årene vant han dessuten det spesielle langrennet. Ingjer oppnådde også mange gode resultater utenfor kretsen i disse årene. Han ble premiert i en rekke landsrenn, i tillegg til i Holmenkollen både i 1937 og 1938 og på to distanser under NM på Raufoss i 1940. Førkrigsperioden for Blakers skiløpere ble avsluttet med at Blaker vant en 10-mannskonkurranse i langrenn mot Haga IF og Torshovkameratene både i 1939 og 1940.

Fotball fra 1925 – gjennombrudd ti år etter[rediger | rediger kilde]

Fotball ble tatt opp på lagets program på årsmøtet 25. oktober 1925. Forholdene for å drive denne idretten var til å begynne med heller begrensede, men da Svarstadmyra ble opparbeidet i 1928, ble det fart i sakene. Blaker var med i kretsserien, klasse B, fra 1927. Men det ble tap i alle tre kampene som ble spilt, alle på bortebane. Bedre gikk det ikke i 1928, men i 1929 ble det et oppsving. Da ble Blaker avdelingsmester, men i finalen om kretsmesterskapet ble det tap 1-6 mot Bjørkelangen. Det gikk opp og ned i årene som fulgte, men i 1935 løsnet det skikkelig. Da hadde Blaker et homogent og velspillende lag, som gikk gjennom kretsseriens sju kamper med store seirer. Målforskjellen 51-5 taler sitt tydelige språk om det, og det var klart for finalekamp om kretsmesterskapet i klasse B mot Hemnes. Etter en jevn kamp vant Blaker 4-3. Kvalifiseringskampen for opprykk til klasse A mot Bjørkelangen gikk på nøytral bane, nærmere bestemt på Bogstadbanen i Aurskog. Det ble lett match for Blaker, som vant 7-0 og rykket opp. Etter opprykket ble det plasseringer midt på tabellen i A-klassen i årene fram mot krigen. Fra 1933 stilte Blaker også med guttelag. Noen av dem tok steget opp på A-laget mot slutten av tiåret. Både i 1938, 1939 og 1940 vant Blaker avdelingsmesterskap i gutteklassen.

Friidrett fra 1925[rediger | rediger kilde]

I likhet med fotball, ble friidrett tatt opp på lagets program på årsmøtet 25. oktober 1925. Men allerede en måneds tid i forveien, 27. september, var det første friidrettsstevnet i Blaker avholdt. Det foregikk på et jorde ved Fossum, og øvelsene var 100 meter, 2000 meter, høyde, lengde, tresteg og stav. I neste stevne, på Skansen i 1927, var også kastøvelsene kule og diskos med. Da det ble idrettsplass på Svarstadmyra i 1928, fikk bygdas friidrettsutøvere langt bedre muligheter for regelmessig trening. Løpebane var det riktignok ikke, og banen målte bare 90x51 meter. Likevel ble det fra det året og fram til 1935 avholdt mange stevner der. Blaker IF, som laget het den gang, ble tilsluttet Romerike Friidrettskrets i 1929 og Nedre Romerike Friidrettskrets i 1932. I disse årene var det stor aktivitet, og en rekke utøvere hevdet seg bra i stevner rundt om i regionen, så vel i løp som i hopp og kast. Men i årene 1935-40 lå friidretten i Blaker nærmest nede. Bare ett stevne ble avholdt i bygda, i 1937. Tilbakeslaget falt sammen med oppsvinget i fotballen i samme tidsrom, for det var mange som drev med både friidrett og fotball. De ble naturlig nok mest tiltrukket av fotballmedvinden.

Populære pokalkamper[rediger | rediger kilde]

Klubbkonkurranser var populære begivenheter for lagets friidrettsutøvere i førkrigsårene. Blaker utkjempet pokalkamper både mot Sørumsand, Kløfta og Finstadbru i årene 1928-34. Særdeles spennende var de to møtene med sistnevnte – på Finstadbru i 1933 og returoppgjør på Svarstadmyra året etter. Det var rene landskampen med ikke mindre enn 10 øvelser på programmet. Blaker avgjorde begge nappetakene til sin fordel, men med knapp margin. I 1929-30 var det en enda mer omfattende duell mot Kløfta, som omfattet terrengløp, friidrettsøvelser, hopp og langrenn. Blaker ledet klart etter terrengløpet, der det ble femdobbelt seier, men Kløfta tok sitt monn igjen i friidrettsøvelsene. Senere vant Blaker begge skiøvelsene og sikret seg pokalen. Henrik Torgersen var en frontfigur i Blaker-friidretten, helt til han meldte overgang til Oslo-klubben Tjalve i 1935. Han oppnådde mange gode resultater, både i bane- og terrengløp, gjennom en årrekke. I 1929 vant han for eksempel 5000 meter i et nasjonalt juniorstevne i Ullensaker og ble toer i Akershus-mesterskapet på samme distanse. I 1934 gikk han til topps i seniorklassen i et nasjonalt terrengløp i Nittedal, bare for å ha nevnt noe. St. Hansaften 1934 arrangerte Blaker IL det som skal ha vært den første terrengstafetten i Nedre Romerike Friidrettskrets. Start og innkomst var på Svarstadmyra. Blakerstafetten ble vunnet av Bjørkelangen, mens arrangørklubben måtte finne seg i å bli sist av de fem deltakende lagene.

Fotball, friidrett og ski på Fjuk[rediger | rediger kilde]

Fjuk Sportsklubb ble stiftet 6. juli 1933, og hadde både fotball, friidrett og ski på sitt program fra første stund. Til å begynne med spilte klubbens fotballag bare bortekamper, men da Fjuk stadion ble åpnet 1. september 1935, ble det mer fart i sakene. Fjuk vant for øvrig åpningskampen på sin nye bane 3-2 over Finstadbru B. Fjuk deltok i kretsserien i årene fram mot krigen, først i klasse C, men i 1936 ble det opprykk til B-klassen. Samme år vant laget sin egen pokalturnering. Klubbens første skirenn ble avholdt 11. februar 1934 – et klubbrenn som samtidig var skolerenn for Fjuk skole. Det var mange hoppere fra Fjuk med i klassene under 17 år i renn i 1930-årene. De fikk gode treningsmuligheter etter at Fjukbakken var blitt anlagt og tatt i bruk vinteren 1934. Der var det også mange renn, hvor arrangørklubbens deltakere hevdet seg bra. Friidretten i Fjuk SK startet så smått med et klubbstevne 2. september 1934, men regelmessig aktivitet ble det ikke før etter krigen, da klubben ble innmeldt i Romerike Friidrettskrets i 1946. Da kom også håndball og skøyter til. Men skøyteaktivitet var det allerede før krigen, nærmere bestemt på Fjuktjernet.

Ski i etterkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Den store og gode aktiviteten i skigruppa før krigen ble gjenopptatt og videreført da krigen var omme. Det gikk i bølger på resten av 1900-tallet, ikke minst p.g.a. vrange værguder.

De fleste blakerværingene som hadde begynt med skisport i årene fra 1925 til 1940 fortsatte da krigen var over. I 1946 ble det dessuten stor tilgang av nye løpere, så skisporten i bygda – så vel i hopp som i kombinert og langrenn – hadde god vind i seilene i de første etterkrigsårene. To av veteranene, Johan Ingjer og Jens Jødahl, fikk sågar representasjonsoppgaver for kretsen i 1946. Etter mange gode resultater på forvinteren fikk begge gå både 17 km og 30 km under NM i Drammen, og Johan dessuten femmila i Holmenkollen. To år senere hadde Blaker en NM- og Kollen-deltaker også i hoppbakken. Tormod Sønderaal kvalifiserte seg både til NM i Lysgårdsbakken på Lillehammer og i Holmenkollrennet. Han var en av flere gode skihoppere i Blaker i disse årene. Sørumsand IF og Blaker IL innledet sesongen 1947-48 en 10-mannskonkurranse i hopp. Rennene alternerte mellom Vestbybakken og Fossumbakken. Pokalen som ble satt opp skulle gå til den som først fikk tre lagseire. Den endte til slutt i Blakers eie i 1954. Arrangementet ble fra 1949 utvidet med tre andre naboklubber – Fet, Roven og Dalen.

Generasjonsskifte[rediger | rediger kilde]

Midt på 50-tallet gikk skigruppa inn i et generasjonsskifte. Førkrigsgenerasjonen ble borte, de som hadde begynt like etter krigen ga seg etter tur og færre unge enn tidligere kom til. På siste halvdel av 50-tallet var det derfor en merkbar nedgang i skiaktiviteten i laget. Men noen av veteranene holdt koken fortsatt, og det sågar et godt stykke utover på 60-tallet. I hoppbakken gjaldt det først og fremst Bjarne Sylta og Johan Sørensen, som hadde debutert i 1947, og i langrenn Øivind Schea og Gunnar Hagelund, som hadde sine glansdager på 50-tallet. Under kretsmesterskapet i Blaker i 1958, for eksempel, tok de to hver sin KM-tittel i klasse B – Schea i langrenn og Hagelund i kombinert. Sistnevnte var også blitt kretsmester i langrenn på Setskog i 1953, mens Schea forsvarte sin KM-tittel i langrenn fra året før i Høland i 1959.

Langrennsløperne ble i flertall[rediger | rediger kilde]

I årene 1960-65 utgjorde gutter og juniorer størstedelen av deltakerne Blaker stilte med i skirenn, det være seg i løyper eller bakker. Hopperne var i flertall. Men fra 1966, da langrenn ble innført i stadig yngre årsklasser og jentene for alvor kom med, fikk langrenn etter hvert langt større oppslutning. På Skisportens Dag på Bruvollen i 1967 var det 68 deltakere i klubblangrennet. Anført av de unge, ble det mange gode plasseringer til Blaker i skirenn på 60-tallet. Ikke minst i lokale renn, deriblant en rekke KM-titler i Aurskog og Høland Skikrets (ingen nevnt, ingen glemt). Blant de mange Blaker-navnene på resultatlistene på 60-tallet finner vi fem blad Bakke. Kjell, Per, Øivind og Brede markerte seg i hoppbakken, og etter hvert kom lillesøster Wenche sterkt i langrennssporet. Faren til søskenflokken, Melvin, var den store ildsjelen i utbyggingen av Jarsjøbakken like ved hjemstedet på Mork, mens mamma Borghild smurte matpakker og holdt skiklærne i stand i den hyperaktive skifamilien…

Skiskoler ga oppsving[rediger | rediger kilde]

På 70-tallet fortsatte den store aktiviteten i langrenn, framfor alt i de yngre årsklassene. I klubbrenn deltok det opp mot 90 deltakere. En statistikk fra 1977 viste at det den sesongen var i alt 850 Blaker-starter i skirenn. Og det var mange som hevdet seg bra. Så ble det da også satset friskt i sesongoppkjøringene, med treningssamlinger på steder som Rena og Osensjøen, og klubbens egen lysløype ga også gode treningsforhold. I hopp, derimot, gikk aktiviteten tilbake. På 80-tallet opplevde skigruppa et kraftig oppsving. Ikke minst takket være de årlige skiskolene fra 1982, under ledelse av Thor Gjelsvik. De ble holdt både på Fjuk og Haugtun skoler, omfattet alle disipliner og var meget populære. I 1987, for eksempel, deltok det 83 barn i alderen 5-8 år. Også den lokale sparebank-karusellen bidro sterkt til den gode rekrutteringen. Gledelig var også oppslutningen om instruktørkursene. I 1982, for eksempel, hadde et slikt kurs 15 deltakere fra Blakers skigruppe, som dermed etter hvert ble godt forspent med egne trenerkrefter. Om høsten ble det stadig arrangert treningssamlinger i fjelltraktene på Østlandet.

I hopp, derimot, var det ingen bedring å spore når det gjaldt bredden. Brødrene Thomas og Ole Haug var lenge alene om å forsvare Blakers tradisjoner i bakken. Men hopprenn ble likevel arrangert støtt og stadig – både i Skansebakken (for de yngre) og i Jarsjøbakken. De siste hopperne som har representert Blaker Idrettslag er Eirik Hovind Kolstad og Sindre Melnes.

KM-titler i fleng[rediger | rediger kilde]

15-årsperioden 1973-87 var nok alt i alt den sterkeste i skigruppas historie. I disse årene ble det for eksempel innkassert hele 21 KM-titler i langrennsstafett. I 1981 sørget Blaker for storeslem i klasse 12-15 år, med tredobbelt seier og i tillegg fjerdelaget som nummer sju! Ifølge jubileumsboka som ble gitt ut til lagets 65-årsjubileum i 1987, var det ikke mindre enn 46 (!) Blaker-løpere som kunne smykke seg med en eller flere KM-titler – individuelt eller i stafett – i den nevne 15-årsperioden. De klart fleste i langrenn, men også noen i hopp og kombinert. Individuelt gikk disse til topps i KM: Mona Krogstad, Wenche Ringstad, Eva Bakkeberg, Thor Gjelsvik, Øyvind Slora, Ronny Krogstad, Espen Orderud, Ivar Melnes, Arnt Erik Brekke, Morten Smedsrud, Erling Torvund, Jan Aasdalen, Odd Jørgen Ottesen, Jan Kristian Bredesen, Tore Borgen, Bjørnar Westerås, Vidar Westerås, Vidar Nybakk, Tom Arild Sandbakk, Hilde Berg, Trine Andersen, Guro Ekeberg, Ståle Harsheim, Lars Harsheim, Ola G. Bustad, Arne Svardal, Thomas Haug, Ole Haug, Tone Harsheim, Arild Soleng og Laila Tørres. På landsbasis oppnådde fire av de nevnte løperne hederlige plasseringer i Hovedlandsrennet for yngre (tilsvarende NM for 14-15 år): Ronny Krogstad ble nummer åtte i hopp i klasse 14 år på Voss i 1975. Jan Kristian Bredesen ble nummer 35 i langrenn i samme klasse i 1977. Ståle Harsheim ble nummer 11 i langrenn i 15-årsklassen i Steinkjer i 1982. Broren Lars ble nummer 16 i langrenn i klasse 14 år på Gjøvik i 1983 og nummer 18 i 15-årsklassen på Søre Ål året etter. Ståle Harsheim vant for øvrig et norgescuprenn i klasse yngre junior på Eidsvoll i 1983.

Snøfattige vintre[rediger | rediger kilde]

Det siste tiåret i forrige århundre ble preget av mange snøfattige vintre, som naturligvis tæret hardt på interessen for og oppslutningen om skisporten i bygda. Skjønt – interessen lå nok der latent. År etter år forberedte mange løpere seg så godt de kunne, og så forventningsfullt fram mot en ny sesong. Det ble arrangert høstsamlinger med stor oppslutning på steder som Skramstadsetra og Fagerhøy – ja, i 1988 gikk sågar ferden til Ramsau i Østerrike med ikke mindre enn 35 deltakere. Men skuffelsen ble ofte stor da snøen enten uteble helt, eller kom og gikk. Så sant det lot seg gjøre, ble det imidlertid arrangert skiskole, klubbkarusell og klubbmesterskap med god oppslutning. Også det årvisse Blaker-rennet klarte man med stor iver og entusiasme å holde liv i, selv om det holdt hardt et par ganger. I 1989 måtte det flyttes til Hurdal og året etter til Hvalstjern i Fet.

Hardere konkurranse[rediger | rediger kilde]

Aurskog og Høland Skikrets ble nedlagt i 1988. Blaker IL ble fra da av en del av den nye Akershus Skikrets. Det betydde at konkurransen i kretsrennene ble betydelig hardere. I de påfølgende årene var det flere vintre det nesten ikke var snø i Blaker. Det ble arrangert KM både i Valdres og på Sjusjøen. BIL hadde flere deltakere begge steder, men det var ikke lett å hevde seg i den nye storkretsen. Blaker var likevel godt representert i en rekke regionale og nasjonale renn på slutten av 80- og utover på 90-tallet. Ja, også i NM både for senior og junior og norgescup. Men det er klart det ble slitsomt med all reisingen. Både i 1991 og 1992 måtte treningskveldene legges til Nannestad. I 1993 var det derfor bare 11 løpere igjen. Men som det heter i omtalen av 10-årsperioden 1987-97, utgitt til lagets 75-årsjubileum i 1997: «Skigruppa har klart seg bra til tross for dårlige forhold, og vi fortsetter videre med stor optimisme!» Vrange værguder klarte med andre ord ikke å ta knekken på skisporten i Blaker, noe en utrettelig gjeng med ildsjeler, og med god hjelp fra foreldre og andre interesserte, skal ha stor honnør for!

30 år med skøytesport[rediger | rediger kilde]

Blaker Idrettslag hadde skøytegruppe i drøyt 30 år. Den oppsto på Fjuk i 1949, men avgikk ved døden i 1980.

Det var nemlig Fjuk Sportsklubb som innførte skøytesporten som konkurransegren i Blaker. Riktignok var det avholdt meget uformelle skøytekonkurranser i bygda før krigen – av Blaker IL på Svarstadtjernet i 1932 og av Fjuk SK på Fjuktjernet fra 1933 og i noen år framover.vMen det var da Fjuk SK begynte med klubbløp på Fjuktjernet i 1949, for øvrig med 35 deltakere, at skøytesporten virkelig begynte å utvikle seg. Året etter isla klubben Fjuk stadion, og ble samme år tilsluttet Romerike Skøytekrets, et medlemskap som ble overført til Blaker IL ved sammenslutningen i 1951.

Stor og blomstrende aktivitet[rediger | rediger kilde]

Fjuk stadion ble benyttet til skøytestevner også fra sammenslutningen og fram til det ble skøytebane på Bruvollen i 1954. Aktiviteten var stor. Et kretsstevne i 1953 samlet for eksempel 75 deltakere. På Bruvollen ble det islagt 400-metersbane. Den ble åpnet 30. januar 1954 av skøyteveteranen Kristian Fjeld fra Setskog, og med påfølgende kretsmesterskap for gutter og jenter, samt innlagte løp for senior og junior. To år senere ble interkretskampen mellom Romerike, Hedmark og Sør-Østerdal avholdt på Bruvollen. Det var veldig mange Blaker-ungdommer som boltret seg på isen på Bruvollen på 50-tallet. Flere av dem hevdet seg også godt i lokale løp, noen også i nasjonale, framfor alt brødrene Asbjørn og Einar Berger. Skøytegruppa blomstret som bare det, og arbeidsomme ildsjeler trosset kulde og hardt vintervær for å legge forholdene best mulig til rette for de ivrige skøyteløperne.

Farvel til Bruvollen[rediger | rediger kilde]

Fra 1960 ble det imidlertid slutt på isleggingen av Bruvollen, først og fremst av hensyn til gressbanen, som ofte tok stor skade av vinterbruken. Det ble i stedet anlagt en skøytebane på Fossletta, som ble holdt i stand i flere år. Men aktiviteten der kunne ikke måle seg med tiden da det var skøytebane på Bruvollen. På 70-tallet ble det i flere vintre islagt en bane ved Haugtun skole, men værgudene gjorde det de kunne for å stikke kjepper i hjulene for aktiviteten. Enten ble den stoppet av at det var for mildt, eller av mangel på maskinelt utstyr for å holde snøen unna ved store snøfall. Det som på 50-tallet var en stor og blomstrende aktivitet, visnet sakte men sikkert bort. Etter mange år i hard motvind, var det «game over». Til årsmøtet i 1980 forelå det forslag om å legge ned skøytegruppa. Forslaget ble vedtatt uten den minste dramatikk.  

Håndball med fra 1945[rediger | rediger kilde]

Håndball ble tatt opp på idrettslagets program frigjøringssommeren 1945. I mange år var det bare kvinner og jenter som dyrket denne idretten i laget.

Allerede samme høst markerte Blaker-damene seg med en oppløftende triumf i Romerikscupen. Etter å ha slått Sørumsand 3-2 i innledende kamp, og deretter Minne (fra Minnesund) 7-6 i semifinalen, var Kløfta motstander i finalen. Den endte med det ytterst sjeldne sluttresultatet 1-0 til Blaker. Spillerne som sto bak den historiske triumfen var: Aslaug Sæther, Ragnhild Thoreid, Marit Furuseth, Louise Skugstad, Karin Eid, Annie Kurland og Karin Tømte. Gnisten var tent, og håndballinteressen blomstret opp. Året etter kunne Blaker også stille reservelag, og fra 1947 dessuten pikelag. I de første årene ble hjemmekampene for det meste spilt på et gressbelagt uteområde på Haugtun skole. Senere ble aktiviteten flyttet til Bruvollen, der det ble anlagt håndballbane i nordre sving. Etter hvert ble banen asfaltert.

KM-titler og landslagsjente[rediger | rediger kilde]

Etter avdelingsseire i klasse B i kretsserien både i 1946 og 1947, tok Blaker seg helt til KM-finalen i samme klasse i 1949. Kampen ble spilt på Sørumsands bane, og Blaker sikret seg KM-tittelen med 3-0 over Kløfta. Pikelaget gjorde sesongen fullkommen med seier 5-2 over Lillestrøm i KM-finalen i sin klasse. Forut for sluttspillet hadde laget vunnet alle sine kamper i kretsserien, og noterte seg for en samlet målforskjell på 31-5! En ny generasjon håndballjenter var i ferd med å gro fram. En frontfigur blant dem var Svanhild Sem. Hun markerte seg ikke bare i Blaker-drakta, men også på kretslaget. I Åsen-turneringen for juniorlag i 1951, for eksempel, der Blaker kom helt til semifinalen, ble hun kåret til beste angrepsspiller. To år senere ble hun uttatt på det norske kvinnelandslaget til en nordisk turnering i Sverige.

Romeriksmestere[rediger | rediger kilde]

1955 ble et godt år for Blaker-håndballen. Da vant damelaget KM-tittelen i klasse A, men først etter knallhard kamp med Lillestrøm Sportsklubb. Blaker hadde bare ett tap i seriekampene. Foran siste og avgjørende kamp mellom de to rivalene på Bruvollen, ville LSK sikre seg KM-tittelen med uavgjort, mens Blaker med seier ville ende likt med motstanderne og dermed sikre seg omkamp om kretsmesterskapet. En meget jevn og spennende kamp så ut til å ende 3-3, og med KM-gull til gjestene, men fem sekunder før slutt scoret Svanhild Sem seiersmålet til enorm Blaker-jubel. Omkamp var sikret. Den gikk på nøytral grunn på Sørumsand og samlet 300 tilskuere. Her gjorde Blaker kort prosess og vant 2-0 etter scoringer av Bjørg Hatlestad og Svanhild Sem. De øvrige spillerne som kunne titulere seg som romeriksmester var: Randi Kurland, Grethe Jorun Olsen, Elsa Huserbråten, Louise Skugstad, Liv Sandlie, Grethe Andresen, Bjørg Eid, Randi Nygård og Gerd Bruun. Lillestrøm fikk imidlertid revansj ved å ta KM-tittelen de to påfølgende årene. Begge år endte Blaker på 2. plass i kretsserien.

Storkamp i NM på Bruvollen[rediger | rediger kilde]

Et høydepunkt i denne storhetsperioden var også lagets NM-prestasjon i 1955. Blaker hadde debutert i NM i 1952, og røk da ut allerede i første runde med tap 3-4 for Vålerenga. Men i 1955 tok damene sitt monn igjen. Først 7-4 over Grei, så 3-3 og deretter 2-0 i omkampen mot Kjelsås. I tredje runde sto regjerende norgesmester Oslo Håndballklubb på motsatt banehalvdel. Rundt 400 tilskuere kranset banen på Bruvollen. Etter en jevnspilt kamp måtte Blaker til slutt gi tapt 1-2. OHK sikret seg senere norgesmesterskapet også det året. I 1956 tok Blaker seg også til tredje runde i NM, der det ble tap 1-3 for Trøgstad. Etter at noen av støttespillerne ga seg, sank kvaliteten på Blaker-laget noe på slutten av 1950-tallet. Men etter hvert tok den seg noe opp igjen. I 1962 var Blaker tilbake på 2. plass i kretsserien, og både i 1961 og 1963 vant laget kretsens åpningsturnering på Gardermoen.

Herrehåndball fra 1974[rediger | rediger kilde]

Så lå håndballen nede i noen år, men fra 1969 ble det virksomhet igjen. Blaker stilte etter hvert med både damelag, pikelag og småpikelag i kretsseriene, som fra 1972/73 ble arrangert innendørs i vinterhalvåret. I 1974 fikk mannfolka også innpass i Blaker-håndballen, først med herrelag og fra 1976 også guttelag. Sistnevnte noterte seg for sin beste prestasjon i 1981/82 med 2. plass i kretsserien. Herrelaget startet beskjedent med 9. plass av 10 lag i 5. divisjon i debutsesongen 1975/76. Men alt året etter gikk det mye bedre, og i 1978/79 ble det 2. plass i serien. Det året ble Kjell Kurland toppscorer i romeriksseriene med 108 mål, og kunne motta plakett fra Indre Akershus Blad. Deretter ble det blandet kost for alle Blaker-lagene, og fra 1985 er det ikke stilt lag i serien. Mangel på idrettshall vanskeliggjorde muligheten for å spille hjemmekamper.

Seriehistorikk A-laget siden 1948[rediger | rediger kilde]

Blaker Idrettslag har stort sett alltid hatt et seniorlag herrer i fotball. Takket være Kjell Assum og boka "Fra Kaka til Carew" har vi fullkommen statistikk tilbake til 1948.

Sesong Plass Divisjon Kamper Seire Uavgjort Tap Mål Poeng Poengsnitt Nivå
1948/49 4 3. divisjon 14 6 3 5 44-39 15 1,07 4
1949/50 3 3. divisjon 14 6 4 4 35-34 16 1,14 4
1950/51 3 3. divisjon 14 8 3 3 31-23 19 1,36 4
1951/52 4 2. divisjon 14 6 3 5 27-31 15 1,07 4
1952/53 6 2. divisjon 14 6 2 6 28-35 14 1,00 4
1953/54 1 3. divisjon 14 13 1 0 67-14 27 1,93 5
1954/55 5 2. divisjon 14 5 2 7 32-39 12 0,86 4
1955/56 8 2. divisjon 14 4 2 8 25-34 10 0,71 4
1956/57 4 3. divisjon 14 7 1 6 33-26 15 1,07 5
1957/58 3 5. divisjon 14 8 2 4 44-26 18 1,29 5
1958/59 3 5. divisjon 16 11 1 4 57-25 23 1,44 5
1959/60 5 5. divisjon 16 7 0 9 40-39 14 0,88 5
1960/61 2 5. divisjon 18 12 4 2 58-23 28 1,56 5
1961/62 3 5. divisjon 24 12 3 9 61-52 27 1,13 5
1963 2 6. divisjon 16 12 2 2 47-22 26 1,63 6
1964 7 5. divisjon 16 4 5 7 32-44 13 0,81 5
1965 7 6. divisjon 12 2 0 10 17-61 4 0,33 6
1966 2 6. divisjon 10 5 3 2 22-17 13 1,30 6
1967 8 5. divisjon 14 0 0 14 okt.81 0 0,00 5
1969 7 6. divisjon 14 4 0 10 18-46 8 0,57 6
1970 5 6. divisjon 10 2 1 7 17-39 5 0,50 6
1971 7 6. divisjon 16 2 4 10 32-48 8 0,50 6
1972 7 6. divisjon 12 2 0 10 15-39 4 0,33 6
1973 6 7. divisjon 18 10 2 6 39-28 22 1,22 7
1974 3 7. divisjon 18 11 1 6 48-22 23 1,28 7
1975 2 7. divisjon 20 14 4 2 55-20 32 1,60 7
1976 3 7. divisjon 18 10 5 3 41-23 25 1,39 7
1977 3 6. divisjon 18 9 3 6 39-27 21 1,17 6
1978 10 6. divisjon 18 3 3 12 14-39 9 0,50 6
1979 3 7. divisjon 22 15 3 4 65-21 33 1,50 7
1980 1 7. divisjon 22 14 5 3 61-29 33 1,50 7
1981 11 6. divisjon 22 3 7 12 26-43 13 0,59 6
1982 6 7. divisjon 22 8 5 9 37-38 21 0,95 7
1983 2 7. divisjon 22 14 4 4 69-34 32 1,45 7
1984 10 6. divisjon 22 6 3 13 28-59 15 0,68 6
1985 11 6. divisjon 22 4 4 14 38-67 12 0,55 6
1986 5 7. divisjon 22 9 5 8 57-45 23 1,05 7
1987 5 7. divisjon 22 11 6 5 59-30 28 1,27 7
1988 1 7. divisjon 22 19 1 2 114-16 58 2,64 7
1989 1 6. divisjon 22 13 7 2 73-19 46 2,09 6
1990 4 5. divisjon 22 15 1 6 57-31 46 2,09 5
1991 7 4. divisjon 22 8 6 8 35-41 30 1,36 5
1992 9 4. divisjon 24 9 3 12 41-57 30 1,25 5
1993 5 4. divisjon 22 8 4 10 44-55 28 1,27 5
1994 5 4. divisjon 22 9 5 8 40-39 32 1,45 5
1995 1 4. divisjon 24 18 3 3 70-24 57 2,38 5
1996 12 3. divisjon 24 6 4 14 28-55 22 0,92 4
1997 7 4. divisjon 22 8 7 7 40-39 31 1,41 5
1998 10 4. divisjon 22 7 3 12 49-71 24 1,09 5
1999 9 4. divisjon 22 6 4 12 37-71 22 1,00 5
2000 12 4. divisjon 22 4 4 14 31-57 16 0,73 5
2001 9 4. divisjon 22 7 5 10 34-39 26 1,18 5
2002 3 4. divisjon 22 13 2 7 52-44 41 1,86 5
2003 5 4. divisjon 22 9 4 9 43-42 31 1,41 5
2004 2 4. divisjon 26 19 5 2 80-32 62 2,38 5
2005 6 3. divisjon 22 10 3 9 51-57 33 1,50 4
2006 5 3. divisjon 22 11 3 8 52-53 36 1,64 4
2007 14 3. divisjon 26 5 4 17 47-94 19 0,73 4
2008 13 4. divisjon 24 4 4 16 38-71 16 0,67 5
2009 1 5. divisjon 22 16 2 4 81-36 50 2,27 6
2010 11 4. divisjon 24 7 2 15 49-102 23 0,96 5
2011 5 5. divisjon 22 12 0 10 65-50 36 1,64 6
2012 5 5. divisjon 22 9 5 8 70-53 32 1,45 6
2013 5 5. divisjon 22 12 1 9 99-55 37 1,68 6
2014 4 5. divisjon 20 12 1 7 64-52 37 1,85 6
2015 2 5. divisjon 20 12 3 5 62-44 39 1,95 6
2016 2 4. divisjon 26 15 3 8 79-55 48 1,85 5
2017 9 4. divisjon 26 9 6 11 42-56 33 1,27 5
2018 5 4. divisjon 26 13 4 9 52-29 43 1,65 5
2019 4 4. divisjon 26 12 5 9 50-40 41 1,58 5

Antall kamper på A-laget siden 1981 - 2019[rediger | rediger kilde]

Plass Etternavn Fornavn Antall kamper
1 Haug Thomas 492
2 Skaalerud Thomas 433
3 Thoreid Pål 286
4 Furuseth Per Gunnar 239
5 Akselsen Joar 238
6 Nordseth Martin 217
7 Færgestad Kåre 215
8 Martila Per-Einar 214
9 Haug Ole 209
10 Hoel Even Udnæs 208
11 Nybakk Vidar 204
12 Mathisen Martin 199
13 Larsen Fredrik 197
14 Andresen Einar 194
15 Enger Stein 188
16 Bjørnstad Ole Guttorm 187
17 Kristiansen Fredrik 183
18 Engebretsen Pål 175
19 Engen Helge A. 175
20 Delerud Ole Johny 171
21 Kristiansen Roar 164
22 Egeberg Anders 163
23 Braaten Aleksander 162
24 Hagen Jon 162
25 Hoel Eirik Udnæs 159
26 Berntsen Raymond 155
27 Enger Stian 145
28 Sæten Stian 138
29 Dragseth Stian 133
30 Grønberg Einar 123
31 Karlsson Mattias 116
32 Skjønhaug Arve 113
33 Westerås Vidar 105
34 Andresen Edgar 104
35 Bogen Thomas 98
36 Ekeberg Jan Tore 94
37 Melby Per K. 93
38 Haugen Jan Erik 91
39 Krog Bjørn Roar 91
40 Gjelsvik Vegard 88
41 Svardahl Sander 87
42 Moen Arne Magnus 83
43 Dahlum Nilsen Torbjørn 79
44 Larsen Bjørn David 79
45 Bjerke Halvor 77
46 Orderud Espen 74
47 Lien Per 73
48 Kristiansen Simen 72
49 Pedersen Bård 71
50 Dahle Morten 69
51 Slora Hans Oddvar 68
52 Sæbjørnsen Bjørn Tore 66
53 Egeberg Gjermund 65
54 Lier Petter A. 63
55 Høimoen Tor 59
56 Berger Trond Viggo 58
57 Ilebekk Roger 58
58 Tønsberg Espen 58
59 Ottesen Odd Jørgen 57
60 Gundersen Frode 56
61 Runås Jørgen 55
62 Kvalfors Rune 54
63 Åstrøm Lars 54
64 Bråthen Kjetil Moren 53
65 Aas Jan Vidar 52
66 Gjelsvik Kjell 51
67 Nygren Patric 51
68 Delerud Johny 49
69 Fjellheim Tore 49
70 Wikstrøm Viktor 49
71 Andresen Sigbjørn 47
72 Nylenden Thomas 46
73 Sundsfjord Bengt 46
74 Anzjøn Vidar 45
75 Moen Robert 44
76 Dokka Martin 43
77 Ingjer Leif 41
78 Bredesen Jan Kr. 40
79 Fredriksen Ronny 38
80 Sandengen Geir 38
81 Kvalfors Willy 37
82 Matatula Daniel 37
83 Eriksen Eid Patrick 36
84 Mathisen Henning 36
85 Skjønhaug Kjell 35
86 Dahlen Øyvind 34
87 Michelsen Ronny 34
88 Pettersen Stig 34
89 Brettås Espen Dahle 33
90 Olsen Jim Roger 32
91 Pereira Daniel 32
92 Digerås Thomas 31
93 Hemmingbye Jan Magnus 31
94 Isberg Eng Simen 31
95 Sæther Espen 31
96 Bråten Erik 30
97 Egeberg Morten 30
98 Ekberg Fred 30
99 Fredriksen Tor-Ivar 29
100 Maarud Kenneth 29
101 Illidi Giancarlo 28
102 Larsen Espen 28
103 Ringstad Odd Erik 28
104 Eide Anders 27
105 Eriksen Ole Petter 27
106 Fagersand Kristoffer 26
107 Høglien Øyvind 26
108 Jouini Ahmed 26
109 Borgersen Lasse 25
110 Bratlie Morten 25
111 Gulbrandsen Erik 25
112 Iversen Thomas 25
113 Jeppesen Marius 25
114 Nilsen Arild 25
115 Øien Frode 25
116 Andresen Henning 23
117 Enger Tommy 23
118 Bergersen Anders 22
119 Gjelsvik Tor 22
120 Ajaxson Tom André 21
121 Enger Martin 21
122 Lundstein Jarle 21
123 Stensås Christer 21
124 Teie Roger 21
125 Tjærnås Paul 21
126 Westerås Steinar 21
127 Antonov Dmitri 20
128 Aune Lasse 20
129 Berntsen Atle 20
130 Bråthen Rolf W. 20
131 Hesla Eirik 20
132 Bjerkely Glenn Wallander 19
133 Halvorsrud Andreas 19
134 Mathisen Jostein 19
135 Bråten Svein 18
136 Pedersen Eskild 18
137 Forså Stian 17
138 Johansen Leif Ivar 17
139 Stenby Morten 17
140 Solsbakk Stian 16
141 Tjærnås Jørgen 16
142 Frogner Tom 15
143 Krog Jan Inge 15
144 Torvund Kjell Einar 15
145 Berntsen Jack 14
146 Kvevli Ted Idar 13
147 Fjeld Even 12
148 Kopperud Jonas 12
149 Nybråten Kenneth 12
150 Dahle Espen B. 11
151 Nylenden Fredrik 11
152 Westerås Bjørnar 10
153 Berger Kim 9
154 Egner Jan 9
155 Johansen Sander 9
156 Kristiansen Tom 9
157 Møller Jensen Nicolaj 9
158 Ulseth Bent 9
159 Wilhelmsen Frode 9
160 Andresen Stein 8
161 Enger Tore 8
162 Hagen Bjørn 8
163 Imseth Håvard 8
164 Johansen Morten Øiseth 8
165 Støfring Dag 8
166 Andersen Øyvind 7
167 Egeberg Per Ivar 7
168 Hemmingbye Jonas 7
169 Holten Leif 7
170 Mannerud Ole Martin 7
171 Schønneberg Arnfinn 7
172 Eid Martin 6
173 Færgestad Øivind 6
174 Høisveen Jonas 6
175 Martila Oddvar 6
176 Melnes Ivar 6
177 Pedersen Håvard 6
178 Andersen Christoffer 5
179 Andresen Vebjørn 5
180 Foss Gunnar 5
181 Harethon Ulf 5
182 Holen Eirik 5
183 Nerheim André 5
184 Eggum Magnus 4
185 Gaarder Kjell 4
186 Hansen Andre 4
187 Haug Andreas 4
188 Nordli Tor Øyvind 4
189 Sandbakk Glenn Tore 4
190 Egeberg Terje 3
191 Fjeldsøy Jon 3
192 Hoel Lasse 3
193 Karlsen Marius 3
194 Skaalerud Glenn 3
195 Børke Thomas 2
196 Gravdal Vidar 2
197 Haug Thorleif 2
198 Hovelsås Kristian 2
199 Istad Lars Kristian 2
200 Lislerud Markus 2
201 Løvlien Henrik 2
202 Ringstad Jon Arne 2
203 Skaaret Lars J. 2
204 Vangberg Bjørn 2
205 Vangberg Trond 2
206 Wesgrzyk Kamil 2
207 Aasdalen Erlend 1
208 Bakke Tony 1
209 Bruun Finn T. 1
210 Egeberg Marius 1
211 Egner Anders 1
212 Eriksen Ole Kaas 1
213 Fjeldvang Kai 1
214 Hoel Helge 1
215 Holden Geir 1
216 Johannessen Leif 1
217 Larsen Jan 1
218 Leseth John Roger 1
219 Lindahl Henrik 1
220 Malnes Berg Marcus 1
221 Møllegård Henning 1
222 Nylenden Mats 1
223 Sagstad Thor 1
224 Schie Anders 1
225 Simons Raymond 1
226 Skogholt John Kristian 1
227 Smedhaugen Jan Petter 1
228 Sæten Runar 1
229 Thorvaldsen Espen 1
230 Torvund Erling 1

Antall mål på A-laget siden 1981 - 2019[rediger | rediger kilde]

Plass Fornavn Etternavn Antall mål
1 Larsen Fredrik 140
2 Martila Per-Einar 138
3 Furuseth Per Gunnar 110
4 Skaalerud Thomas 105
5 Haug Thomas 100
6 Nordseth Martin 93
7 Andresen Einar 84
8 Nybakk Vidar 67
9 Mathisen Martin 63
10 Berntsen Raymond 59
11 Skjønhaug Arve 58
12 Enger Stian 56
13 Karlsson Mattias 41
14 Færgestad Kåre 40
15 Enger Stein 38
16 Melby Per K. 36
17 Thoreid Pål 36
18 Larsen Bjørn David 30
19 Engen Helge A. 29
20 Ottesen Odd Jørgen 27
21 Haug Ole 27
22 Orderud Espen 26
23 Hoel Even Udnæs 24
24 Ilebekk Roger 22
25 Fredriksen Ronny 21
26 Sæbjørnsen Bjørn Tore 18
27 Gundersen Frode 18
28 Skjønhaug Kjell 18
29 Wikstrøm Viktor 18
30 Grønberg Einar 17
31 Braaten Aleksander 16
32 Hoel Eirik Udnæs 16
33 Gjelsvik Vegard 16
34 Egeberg Anders 15
35 Bråthen Kjetil Moren 15
36 Ajaxson Tom André 15
37 Svardahl Sander 14
38 Hesla Eirik 13
39 Kristiansen Fredrik 11
40 Åstrøm Lars 11
41 Teie Roger 11
42 Dragseth Stian 11
43 Solsbakk Stian 11
44 Hagen Jon 10
45 Engebretsen Pål 10
46 Dahlum Nilsen Torbjørn 10
47 Krog Bjørn Roar 9
48 Moen Robert 9
49 Westerås Steinar 9
50 Enger Tommy 9
51 Larsen Espen 8
52 Michelsen Ronny 8
53 Berger Trond Viggo 8
54 Westerås Vidar 8
55 Dahle Morten 7
56 Moen Arne Magnus 6
57 Pereira Daniel 6
58 Melnes Ivar 6
59 Haugen Jan Erik 6
60 Lundstein Jarle 6
61 Akselsen Joar 6
62 Aune Lasse 6
63 Dahlen Øyvind 6
64 Tønsberg Espen 5
65 Slora Hans Oddvar 5
66 Bernsten Jack 5
67 Eriksen Eid Patrick 5
68 Bjerke Halvor 4
69 Tjærnås Jørgen 4
70 Ingjer Leif 4
71 Eid Martin 4
72 Kristiansen Simen 4
73 Stensås Christer 3
74 Brettås Espen Dahle 3
75 Sandengen Geir 3
76 Mathisen Henning 3
77 Bredesen Jan Kr. 3
78 Møller Jensen Nicolaj 3
79 Eriksen Ole Petter 3
80 Lier Petter A. 3
81 Bråthen Rolf W. 3
82 Kvalfors Rune 3
83 Iversen Thomas 3
84 Gjelsvik Tor 3
85 Kvalfors Willy 3
86 Eide Anders 2
87 Nilsen Arild 2
88 Matatula Daniel 2
89 Bråthen Erik 2
90 Wilhelmsen Frode 2
91 Andresen Henning 2
92 Bjørnstad Ole Guttorm 2
93 Delerud Ole Johny 2
94 Tjærnås Paul 2
95 Kristiansen Roar 2
96 Digerås Thomas 2
97 Frogner Tom 2
98 Fredriksen Tor-Ivar 2
99 Jouini Ahmed 1
100 Westerås Bjørnar 1
101 Antonov Dmitri 1
102 Holen Eirik 1
103 Pedersen Eskild 1
104 Sæther Espen 1
105 Dahle Espen B. 1
106 Ekberg Fred 1
107 Øien Frode 1
108 Skaalerud Glenn 1
109 Bjerkely Glenn Wallander 1
110 Foss Gunnar 1
111 Olsen Jim Roger 1
112 Skogholt John Kristian 1
113 Delerud Johny 1
114 Kopperud Jonas 1
115 Mathisen Jostein 1
116 Gjelsvik Kjell 1
117 Fagersand Kristoffer 1
118 Bratlie Morten 1
119 Lien Per 1
120 Sæten Stian 1
121 Bogen Thomas 1
122 Kristiansen Tom 1
123 Andresen Vebjørn 1
124 Høglien Øyvind 1

Antall assists på A-laget siden 2009-2019[rediger | rediger kilde]

Plass Etternavn Fornavn Antall assists
1 Skaalerud Thomas 83
2 Mathisen Martin 71
3 Haug Thomas 52
4 Karlsson Mattias 47
5 Nordseth Martin 44
6 Martila Per Einar 38
7 Hoel Eirik 36
8 Thoreid Pål 32
9 Egeberg Anders 26
10 Gjelsvik Vegard 14
11 Dahlum Nilsen Torbjørn 13
12 Braaten Aleksander 12
13 Ajaxson Tom André 8
14 Svardahl Sander 8
15 Larsen Fredrik 7
16 Wikstrøm Viktor 7
17 Eriksen Eid Patrick 6
18 Berntsen Raymond 5
19 Engen Helge 5
20 Akselsen Joar 4
21 Kristiansen Fredrik 4
22 Bjørnstad Ole Guttorm 3
23 Bogen Thomas 3
24 Borgersen Lasse 3
25 Dahlen Øyvind 3
26 Haug Ole 3
27 Hoel Even 3
28 Nygren Patric 3
29 Antonov Dimitri 2
30 Bjerke Halvor 2
31 Digerås Thomas 2
32 Foss Gunnar 2
33 Pereira Daniel 2
34 Andersen Christoffer 1
35 Anzjøn Vidar 1
36 Delerud Ole Jonny 1
37 Forså Stian 1
38 Jouini Ahmed 1
39 Kristiansen Simen 1
40 Mannerud Ole Martin 1
41 Matatula Daniel 1
42 Nylenden Thomas 1
43 Olsen Jim Roger 1
44 Sæten Stian 1

Kåringer på A-laget herrer fra 1987[rediger | rediger kilde]

Hvert år blir spillere utnevnt i diverse kåringer for sin innsats på banen for Blakerfotballen. Noen kåringer har bare vært et år, mens andre kåringer er kjente gjengangere.

2019

Årets spiller: Martin Mathisen

Årets toppscorer: Martin Mathisen og Viktor Wikstrøm (11 mål)

Årets assistkonge: Mattias Karlsson (8 målgivende)

Årets mål: Martin Mathisen (h) mot Sørumsand 1-0

Årets spiller B-lag: Thomas Bogen

Treningskonk: Martin Mathisen

Beste holdning: Simen Kristiansen


2018

Årets spiller: Martin Mathisen

Årets toppscorer: Martin Nordseth (13 mål)

Årets assistkonge: Martin Mathisen (13 målgivende)

Årets mål: Martin Nordseth (b) mot Strømmen2 (2-1)

Årets spiller B-lag: Thomas Bogen

Årets toppscorer B-lag: Martin Mathisen (22 mål)

Årets assistkonge B-lag: Thomas Skaalerud (16 målgivende)

Treningskonk: Martin Mathisen

Beste holdning: Martin Nordseth

2017

Årets spiller: Torbjørn Dahlum Nilsen

Årets toppscorer: Martin Nordseth, 7 mål

Årets assistkonge: Martin Mathisen, 10 målgivende

Årets mål: Sander Svardahl (h) mot Aurskog-Høland FK

Årets spiller B-lag: Thomas Haug

Årets toppscorer B-lag: Martin Nordseth, 9 mål

Årets assistkonge B-lag: Thomas Skaalerud, 6 målgivende

Treningskonk: Martin Mathisen

Beste holdning: Glenn Bjerkely

2016

Årets spiller A-laget: Martin Mathisen

Årets toppscorer: Per Einar Martila, 21 mål

Flest assists: Mattias Karlsson, 12 målgivende

Årets mål: Per Einar Martila (h) mot Gjerdrum

Årets spiller B-lag: Stian Forså

Årets toppscorer B-lag: Martin Nordseth, 13 mål

Flest assists B-lag: Thomas Skaalerud, 11 målgivende

Treningskonk: Martin Mathisen

Beste holdning: Fredrik Kristiansen

2015

Årets spiller A-laget: Mattias Karlsson

Årets toppscorer: Per Einar Martila, 22 mål

Flest assists: Mattias Karlsson og Thomas Haug, 9 målgivende

Årets mål: Raymond Berntsen (b) mot Nittedal

2014

Årets spiller. Eirik Hoel

Årets spiller, B-lag: Thomas Digerås

Toppscorer: Per Einar Martila, 21 mål

Flest assists: Thomas Skaalerud, 13 målgivende

Årets mål: Per Einar Martila (h) mot Aurskog-Høland FK2

2013

Årets spiller: Eirik Hoel

Årets spiller, B-lag: Gunnar Foss

Toppscorer: Per Einar Martila, 22 mål

Flest assists: Thomas Skaalerud, 20 målgivende

Årets mål: Martin Mathisen (b) mot Rømskog/Setskog

2012

Årets spiller: Eirik Hoel

Årets spiller, B-lag: Lasse Borgersen

Toppscorer: Per Einar Martila, 22 mål

Toppscorer B-lag: Helge Engen, 8 mål

Flest assists: Thomas Skaalerud, 16 målgivende

Flest assists, B-lag: Lasse Borgersen, 10 målgivende

Årets mål: Per Einar Martila (h) mot Borgen

2011

Årets spiller: Martin Mathisen

Årets spiller, B-lag: Anders Egeberg

Toppscorer: Tom Andre Ajaxson, 15 mål

Toppscorer, B-lag: Per Einar Martila, 13 mål

Flest assists: Thomas Skaalerud, 9 målgivende

Flest assists, B-lag: Stian Sæten og Helge Engen, 7 målgivende

Årets mål: Martin Mathisen (b) mot Skjetten2

2010

Årets spiller: Eirik Hoel

Årets spiller, B-lag: Alexsander Schau

Toppscorer: Martin Nordseth, 9 mål

Toppscorer B-lag: Per Einar Martila, 11 mål

Flest assists: Thomas Skaalerud, 16 målgivende

Flest assists, B-lag: Thomas Haug, 5 målgivende

Årets mål: Fredrik Larsen (h) mot Bjørkelangen

2009

Årets spiller: Thomas Haug

Årets spiller, B-lag: Alexander Schau

Toppscorer: Fredrik Larsen, 23 mål

Toppscorer, B-lag: Per Einar Martila, 18 mål

Flest assists: Thomas Haug, 14 målgivende

Flest assists, B-lag: Per Einar Martila, 15 målgivende

Årets mål: Fredrik Larsen (b) mot Bjerke

2008
Årets spiller A-laget: Helge Engen Årets toppscorer: Thomas Haug og Thomas Skaalerud (8 mål)

2007
Årets spiller A-laget: Fred Ekeberg Årets toppscorer: Eirik Hesla (13 mål)

2006
Årets spiller: Thomas Skaalerud Årets toppscorer: Fredrik Larsen (14 mål)

2005
Årets spiller: Tore Fjeldheim Årets toppscorer: Fredrik Larsen (23 mål)

2004

Årets spiller: Ole Guttorm Bjørnstad
Årets toppscorer: Fredrik Larsen (28 mål)

2002
Årets toppscorer: Bjørn David Larsen (15 mål)

2001
Årets toppscorer: Raymond Berntsen (11 mål)

2000
Årets toppscorer: Helge Engen (8 mål)

1999
Årets spiller: Thomas Skaalerud

Årets toppscorer: Thomas Skaalerud (10 mål)

1998
Årets toppscorer: Bjørn Tore Sæbjørnsen (13 mål)

1997
Årets toppscorer: Fredrik Larsen (17 mål)

1996
Årets toppscorer: Fredrik Larsen (11 mål)

1995
Årets toppscorer: Fredrik Larsen (13 mål)

1994
Årets toppscorer: Per Kristian Melby (14 mål)

1993
Årets spiller: Bengt Sundfjord

Årets toppscorer: Per Kristian Melby (12 mål)

1992
Årets spiller: Per Gunnar Furuseth (22 mål)

Årets toppscorer: Per Gunnar Furuseth (21 mål)

1991
Årets spiller: Jan Vidar Aas

Årets toppscorer: Per Gunnar Furuseth og Roger Ihlebekk (8 mål)

1989
Årets toppscorer: Per Gunnar Furuseth (19 mål)

1988
Årets toppscorer: Einar Andresen (24 mål)

1987
Årets toppscorer: Arve Skjønhaug (15 mål)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]