You’ll Never Walk Alone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«You'll Never Walk Alone»
Sang med Christine Johnson
AlbumCarousel
Format78-plate
Artist, bandChristine Johnson
Utgitt7. juli 1945
SjangerMusikal
Lengde2:39
SpråkEngelsk
PlateselskapDecca
Låtskriver(e)Richard Rodgers, Oscar Hammerstein II
«You'll Never Walk Alone»
Singel med Gerry & the Pacemakers
AlbumHow Do You Like It?
B-side«It's All Right»
FormatVinyl (7")
Artist, bandGerry & the Pacemakers
UtgittOktober 1963
SjangerMerseybeat, barokkpop
Lengde2:40
PlateselskapColumbia (EMI)
Produsent(er)George Martin
Plassering(er)
Storbritannia Storbritannia #1
USA USA #34
Plass i kronologi
«I Like It»
(1963)
«You'll Never Walk Alone»
«I'm the One»
(1964)
«You'll never walk alone» over inngangsporten Shankly Gates på Anfield.

«You’ll Never Walk Alone» er en sang som ble skrevet av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II for Broadway-musikalen Carousel, som hadde premiere 19. april 1945. I den opprinnelige musikalen ble sangen sunget av Christine Johnson i rollen som Nettie Fowler.

Teksten i denne sangen handler om håp, tro og det å aldri gi opp selv i mørke stunder. Den ble derfor i en periode populær i mange kirkesamfunn i USA, og finnes i en rekke salmebøker. Sangen har i alle år vært en populær coverlåt og blitt spilt inn av flere kjente artister. Den mest populære versjonen ble gitt ut av Gerry & the Pacemakers i 1963, og toppet listene i Storbritannia og noen andre land. Blant andre kjente artister som har gitt ut låten finner vi Frank Sinatra, Elvis Presley, Ray Charles, Tom Jones, Aretha Franklin, Barbra Streisand, Olivia Newton-John og Judy Garland.

Sangen er i nyere tid kanskje mest kjent som fotballhymne. Den brukes av supportere til fotballklubber over hele verden, men assosieres først og fremst med supporterne til Liverpool Football Club, som har benyttet sangen siden tidlig på 1960-tallet,[1] og det var her at «You’ll Never Walk Alone» hadde sin opprinnelse som fotballhymne. Før 1960 var det ikke vanlig at fotballsupportere i England sang på tribunene. Frem til da var det primært såkalte «heiarop» som var populært. Men rundt årsskiftet 1960 begynte dette å endre seg.[trenger referanse] Rundt om på fotballstadioner begynte folk å synge sanger som lå på de britiske hitlistene. Før hver hjemmekamp på Anfield stadion ble de ti øverste sangene på hitlistene spilt fra bunn til topp, slik at sang nummer én var den siste som ble spilt før avspark.[trenger referanse] Publikum sang med på disse, og de første årene var derfor The Beatles' låter svært populære rundt om i England, kanskje spesielt på Anfield, siden bandet var lokale gutter fra Liverpool. Frem til 1963 endret publikums favorittsanger seg med hitlistene. I oktober dette året ga en annen Liverpool-gruppe, Gerry & the Pacemakers, ut sangen «You’ll Never Walk Alone». Deres innspilling av låten nådde fort toppen av listene i England, og denne låten ble sunget som alle andre. Publikumet på Anfield var spesielt entusiastisk fordi dette var et lokalt band, og flere av bandets medlemmer, blant annet vokalisten Gerry Marsden, ofte selv var tilskuere på Anfield. Men da sangen forsvant fra hitlistene og DJ-en på Anfield unnlot å spille den, begynte Anfield-publikumet å rope «Where’s Our Song?»[trenger referanse] Sangen ble hentet frem igjen, og har siden da vært en gjenganger på Anfield.

«You’ll Never Walk Alone» har i de senere år blitt et viktig symbol for klubben. I 1992 tok laget sangtittelen inn i klubbemblemet, og tittelen står også skrevet på Shankly Gates på utsiden av Anfield.

Sangen har også blitt brukt i sammenheng med flere fotballtragedier. Etter brannen på Bradford Citys hjemmebane i 1985 hvor 56 mennesker mistet livet ble et veldedighetsband ved navnet «The Crowd» samlet til en nyinnspilling av sangen til ære for ofrene.[trenger referanse] Etter Hillsborough-tragedien i 1989, da 96 mennesker mistet livet, var også sangen et sentralt element da de døde skulle hedres.[trenger referanse]

En versjon med Gli Scapoli ble spilt under rulleteksten på slutten av den norske kortfilmen Opptur (2008) med blant annet Torfinn Nag og Iren Reppen i rollene.[trenger referanse]

I april 2020 ga sangeren Michael Ball og andre verdenskrig-veteranen Tom Moore ut en versjon av låten som del av Moores veldedighetskampanje for å samle inn penger til det britiske helsevesenet under koronaviruspandemien. Denne versjonen toppet den britiske singellista, og gjorde Moore til den eldste artisten som noensinne hadde toppet denne lista, i en alder av 99 år.[2]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Kjell Skyllstad har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Du skal aldri ensom gå»

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liverpool vs. Leeds United, F.A. Cup Final, BBC, 1965. «The song was covered by Liverpool group Gerry & The Pacemakers in 1963. At this time, supporters standing on the Spion Kop terrace at Anfield began singing popular chart songs of the day. The mood was captured on camera by a BBC Panorama camera crew in 1964. One year later, when Liverpool faced Leeds in the cup final, the travelling Kop sang the same song and match commentator Kenneth Wolstenholme commended the 'Liverpool signature tune'.» Paul Coslett, You'll Never Walk Alone BBC Online. 9. juni 2008.
  2. ^ «Captain Tom Moore claims Number 1 victory on the Official Chart». www.officialcharts.com (engelsk). Besøkt 6. mai 2021.