Blériot XIII
Blériot XIII var et fransk eksperimentfly bygget i løpet av 1910 av Blériot Aéronautique. Det er notabelt for å ha satt rekord i å frakte passasjerer og var muligens ment som et utviklingsfly for Blériot XXIV Limousine.
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Type XIII skilte seg betydelig fra serien med traktorkonfigurerte monoplan som Louis Blériot i regelen er assosiert med. Det var et høyvinget pusher monoplan med en 100 hk Gnome-motor montert bak den kvadratiske vingen som hadde balanseror. Vingen var montert på en konvensjonell wire-forsterket ramme av tre med seks stående og et par forholdsvis diagonale stag for å overføre presset fra motoren til skroget. Piloten satt umiddelbart foran vingens forkant med fire passasjerer plassert to og to bak ham. Et sideror var montert på to par V-stag, og et fast høyderor var montert på toppen av skroget bak. Understellet bestod av et par hjul.
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
Den 2. februar 1911 satte Léon Lemartin verdensrekord ved å fly Type XIII med åtte passasjerer.[1] Senere lyktes han i å fly med så mange som tolv ombord. Fly som fraktet mange passasjerer var i søkelyset i Frankrike på denne tiden og Aéro-Club de France introduserte en regulering i et forsøk på å få ensartede regler. I et slikt rekordforsøk skulle hver person veie minimum 75 kg. Vekten for åtte passasjerer var rapportert til å være 435,5 kg, så hans rekord ville ikke bli ratifisert under de nye reglene. Det var likevel en imponerende bragd.
Bleriot XXIV[rediger | rediger kilde]
Sent i 1911 bygde Blériot et fly med tilsvarende egenskaper etter bestilling fra Henry Deutsch de la Meurthe, en Blériot XXIV «Limousin» (også referert til som Bleriot Aeroden og Bleriot Berline), og det er mulig at Type XIII var ment som en videreføring av flyet med denne maskinen. Flyet hadde lukket cabin med mica-vinduer for passasjerene, bygget av Rothchild coachbuilding company, med piloten sittende foran. Hans eneste beskyttelse var en liten konisk frontrute. A-rør var montert slik at passasjerene kunne kommunisere med piloten.[2] Det skilte seg betydelig fra Type XIII i konstruksjonsdetaljer. Vingene hadde elliptiske ender, tilsvarende de på Blériot XI og brukte vingebøying for balansekontroll. De var konvensjonelle, forsterket med wire. De over vingen var forbundet med et stag, lavet av et par omvendte V-stag med langsgående rør forbundet på toppen. Under dette var en tåreformet drivstofftank. Haleflaten var montert på fire wire-forsterkede stag, og høyderoret foran var montert på fire buede stag, festet til fronten av kabinen. Det hadde opprinnelig en 100 hk Gnome 14 Omega-Omega-motor som senere ble erstattet av en Gnome 14 Gamma-Gamma. Det var 14 m langt med et vingespenn på 13 m. Med drivstoff, men uten passasjerer veide det 700 kg.[2]
Med en 140 hp Gnome montert ble det med hell fløyet på Étampes, fraktet opp til 300 kg ballast i stedet for passasjerer.[3]
Spesifikasjoner, (Type XIII)[rediger | rediger kilde]
- Besetning = 1
- Kapasitet = 4 passasjerer
- Lengde = 12 m
- Vingespenn = 13 m
- Vekt, tom = 600 kg
Motor[rediger | rediger kilde]
- Motor= Gnome 14 Omega-Omega, 14 sylinder, torader stjernemotor, luftkjølt, 100 hk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Eight on a Monoplane», Flight, 11 February 1911, http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view1911/1911%20-%200116.html[død lenke]
- ^ a b The First "Aerocar"[død lenke]Flight 25. november 1911
- ^ "Oiseau Bleu" (15 June 1912), «Air Eddies», Flight: 539
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Elliott, Brian A. Blériot: Herald of an Age Stroud: Tempus, 2000. ISBN 0-7524-1739-8
- Opdycke, Leonard E French Aeroplanes Before the Great War Atglen, PA: Schiffer, 1999 ISBN 0-7643-0752-5