Blåmannen
| Blåmannen | |||
|---|---|---|---|
 Blåmannsisen med fjellet Blåmannen noe til venstre for bildets senter. | |||
| Høyde | 1 540 moh.[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune(r) | Fauske | ||
Posisjonskart   Blåmannen Blåmannen (Nordland) | |||
 Blåmannen 67°15′33″N 15°59′06″Ø | |||
- For fjellet i Tromsø, se Store Blåmann
Blåmannen er et fjell og en nunatak i Blåmannsisen i Fauske kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 540 meter over havet. Fjellet med sin karakteristiske form kan sees på lang avstand.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Blåmannen ligger i Blåmannsisens vestre ytterkant med en brearm på hver side. Fjellet ligger i enden av Fonndalen, en sidedal til Norddal ovenfor Lakså. I Sulitjelmafjellene er Blåmannen et av mange fjell godt over 1 000 moh.[2]
Breen Blåmannsisens har sitt navn etter fjellet Blåmannen som på sommerstid er blåsort med menneskelignende form. Blåmannen er en nunatak som breen har flere av. Snøsmeltingen om sommeren gir Blåmannen dens karakteristiske form.[3] Da ser «mannen i Blåmannsisen» ut som en person med sekk på ryggen. Jo varmere sommer desto større blir «sekken». Fra gammelt av het det at jo større sekk Blåmannen bar desto bedre ble kornavlingene i bygdene rundt.[4]
Blåmannsisen og Blåmannen kan sees på lang avstand, helt ut til Bodø mange mil i vest.
Sagnet om Blåmannen og trollfjellene[rediger | rediger kilde]
I Leif Jenssons (pseudonym Leif Ytteren) fortelling «Trollfjell» nevnes Blåmannen og flere andre karakteristiske fjell i Nordland. Ytteren nevner flere versjoner av gamle sagn som han dikter videre på. Kort forklart er Blåmannen en ung mann som har Landegodemøya kjær, men som er blitt bedratt og går trakskende rundt i isødet med sekken sin. I nord gjør nemlig den mektige Vågakallen inntrykk på Landegodemøya. Selv om alle vet at Landegodemøya og Blåmannen har hverandre kjær og at de skal ha hverandre, har hun et godt øye til Vågakallen. Vågakallen vil gjerne besøke Landegodemøya, men er egentlig mer interessert i Lekamøya. Han drar nedover kysten etter henne, men hun løper fortere enn han. I raseri skyter Vågakallen en pil etter henne, men før pilen treffer stiger solen opp og alle trollfjellene blir til stein, inkludert Blåmannen.[5]
Langt oppe i evig is og sne
vandrer han ensom forlat avsted,
Blåmannen, hersker i høyeste tind,
sveket av kvinnen og sorgfull i sinn.
Var han ikke en rise stor,
en av de mektigste jetter i nord.
Landegomøya, hans festemø,
svek ham. Forbannet lettsindige frø.
Fra Trollfjell av
Leif Ytteren
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Blåmannen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ norgeskart.no, Kartverket
- ^ Helland, Amund (1907). Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet – topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Kristiania: Aschehoug. s. 137-138.
- ^ På tur: Beiarn, Gildeskål, Meløy, Skjerstad. [Ørnes]: [Kultursamarbeidet i Ytre Salten]. 1999. s. 191. ISBN 8299518504.
- ^ Ytteren, Leif (1944). Trollfjell: Nordland i sagn og virkelighet. Oslo: Tell.