Birgit Nissen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birgit Nissen
Født1. juni 1899Rediger på Wikidata
Død29. apr. 1945Rediger på Wikidata (45 år)
BeskjeftigelseJournalist, politiker, lyriker, skribent Rediger på Wikidata
MorDina Nissen
SøskenIngjald Nissen
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Ravensbrückfanger som venter på transport hjem med De hvite bussene. Illustrasjonsfoto: Sveriges Røde Kors.

Birgit Nissen (født 1. juni 1899 i Oslo, død 29. april 1945 i Helsingborg) var en norsk journalist, motstandskvinne, arbeiderpartipolitiker, organisasjonsaktivist, konsentrasjonsleirfange i Ravensbrück og lyriker.[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Birgit Nissen var datter av meteorolog og forfatter Peter Sylvius Nissen og skuespiller Dina Nissen, vokste opp i Bærum og bodde på Voll.[3] Hun tok artium ved Nissen skole i 1919, og studerte ved University of Pittsburgh 1928–29.[1][4]

Som journalist arbeidet Birgit Nissen i Norges Kvinner 1920–29, deretter i avholdsavisen Folket. Etter 1933 var hun «fri journalist i arbeiderpressen»,[2] og markerte seg «med skarp penn mot den gryende fascismen».[5] Hun arbeidet også i organisasjonstidsskrift som Hjemmene's vels blad, Arbeideren og Tidsskrift for alkoholfri kultur.

En periode var Birgit Nissen sekretær for Gustav Vigeland og katalogiserte hans arbeider.[1][4] Hun tilegnet diktet Troyaborgens fremtidssagn til Vigeland.[6] Et annet av Nissens dikt er tilegnet Olaf Kullmann, offiseren som på 1930-tallet markerte seg i offentligheten som pasifist, dannet Folkereisning mot krig i 1937 og døde i Sachsenhausen i 1941. Nissens dikt dedisert til Kullmann bærer tittelen Skitur.[7]

Hun arbeidet fra 1937 som lærer i norsk og korrespondanse ved Bærum yrkesskole.[8] Hun var medlem av Bærum kommunestyre fra 1938.[9][10]

Hun var styremedlem i Norges fredsforening i 1928,[11] holdt et kurs i regi av Norsk Kvinnesaksforening i 1932,[12] og var varamedlem til styret i Arbeiderpartiets kvinnesekretariat i 1939.[13]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Birgit Nissen ble arrestert for «tyskfiendtlig virksomhet», det vil si illegale aviser, første gang i oktober 1942 og satt i Bredtvedt fengsel. Hun ble løslatt 20. oktober 1942, men arrestert for annen gang den 1. juni 1943. Hun ble overført fra Bredtvedt til Grini fangeleir 6. juni og ble sendt videre til konsentrasjonsleiren Ravensbrück 6. oktober 1943.[14][15] På vei hjem fra Ravensbrück med De hvite bussene var hun smittet med flekktyfus; hun ble innlagt på Hälsingborg epidemisykehus ved ankomst til Sverige, og døde der etter fire dager.[16]

Diktsamlingen Dikt utkom posthumt på Aschehoug i 1949.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Studentene fra 1919: biografiske opplysninger m.v. samlet til 30-års jubileet 1949. Oslo. 1950. s. 186. 
  2. ^ a b Pressefolk: biografiske oplysninger om Norsk presseforbunds medlemmer 1938. Oslo: Norsk presseforbund. 1939. s. 45. 
  3. ^ M. Haave: Kvinner og veinavn; budstikka.no, 22.9.2015
  4. ^ a b Kvaale, Reidun (1986). Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo: Gyldendal. s. 178–182. ISBN 8205167214. 
  5. ^ Ottosen, Rune (1950-) (1996). Fra fjærpenn til Internett: journalister i organisasjon og samfunn. Oslo: I samarbeid med Norsk journalistlag. s. 107. ISBN 8203261280. 
  6. ^ Nissen, Birgit (1949). Dikt. Oslo: Aschehoug. s. 82–85. 
  7. ^ Nissen, Birgit (1949). «Skitur». Dikt. Oslo: Aschehoug. s. 68–69. 
  8. ^ Bærum yrkesskole 60-år 1937-1997: "landets første yrkesskole utenom byene". Rud videregående skole 25 år 1972-1997 : "den største skolen i Akershus". [Rud]: Rud videregående skole. 1998. s. 21. 
  9. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1952). Bærum arbeiderparti 1902-1952. Oslo: Bærum arbeiderparti. s. 95. 
  10. ^ Christensen, Trygve (1995). Bærum og krigen: 1940-1945. [Bekkestua]: Bærum bibliotek. s. 144. ISBN 8299171350. 
  11. ^ Bonnevie, Carl (1881-1972) (1928). Fredssak og avrustning. Bergen. 
  12. ^ Norsk kvinnesaksforening gjennom 65 år: 1884-1949. [Oslo]: Foreningen. 1950. s. 9. 
  13. ^ Syvertsen, Sigrid (1960). Kvinner i strid: historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Oslo: Arbeidernes opplysningsforbund. s. 225. 
  14. ^ Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946. s. 286; nr 7947. 
  15. ^ Ottosen, Kristian (1995). Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Oslo: Aschehoug. s. 115, 337. ISBN 8203260780. 
  16. ^ Lund, Sigrid Helliesen (1981). Alltid underveis. [Oslo]: Tiden. s. 126. ISBN 8210021265. 
  17. ^ Nissen, Birgit (1949). Dikt. Oslo: Aschehoug. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Birgit_Nissen&oldid=20580780»