Bilusfluer

Bilusfluer
Nomenklatur
Braulidae
Populærnavn
bilusfluer
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Familie		Bilusfluer
Økologi
Antall arter:		7, én art i Norge
Habitat:		i bikuber og bol av ville biearter
Utbredelse:		overalt hvor det drives birøkt
Inndelt i

Bilusfluer (Braulidae) er en liten familie av fluer som lever hele sitt liv i bikuber. De er helt vingeløse og de voksne insektene ligner i det hele tatt lite på fluer, men larvene er mer typiske fluelarver.

Utseende

Små (1,2 – 3,3 mm), mørke, vingeløse insekter som ikke har noen overflatisk likhet med andre fluer. Kroppen er ganske tett hårete, bred og noe flattrykt. Hodet er ganske bredt, fasettøyne mangler og antennene, som sitter helt ute på siden av hodet, er senket inn i dype groper slik at bare antennebørsten (arista) stikker ut. Munndelene er korte og kraftige. Brystet (thorax) er meget kort og bredt, helt uten vinger og svingkøller (halterer). Av utseende skiller bryst-segmentene seg lite fra bakkroppen. Beina er korte og meget kraftige, fotleddene (tarser) er brede og flate. Klørne er omdannet til brede kammer med mange tenner. Bakkroppen er stor, bred og noe flattrykt, med kraftige børster på sidene av ryggleddene (tergitter). De ytre kjønnsorganene er ikke påfallende store. Larvene er korte og tykke, pølseformede, noe tilspisset i hodeenden, avrundet bak. De fire første og det bakerste leddet har kjegleformede vorter (sanseorganer), som er ordnet i en tverr-rad på bryst-segmentene (nummer to, tre og fire). Åndehullene (spirakler) er små og sitter på det bakerste segmentet.

Levevis

Bielusfluene lever hele sitt liv i bolene eller kubene til bier som danner permanente kolonier. De er ikke direkte snyltere på biene, men lever av matrester, avkastede puppehylstere og lignende. Dette kalles kommensalisme ("samboerskap"). De voksne fluene henger fast på biene, og særlig bidronningen, og stjeler mat bokstavelig talt rett ut av munnen på bien. Slik kan de gjøre noe skade i bikubene, men de gjør sjelden noen alvorlig skade på sterke bifolk, i motsetning til Varroa-midden som også lever på biene.

Larvene gnager på vokskakene og spiser voks og pollen som henger fast i denne, og kan med dette gjøre litt skade.

Systematisk inndeling

Det er usikkert om alle artene av Braula er holdbare.

Treliste

• ordenen tovinger, Diptera
  • underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
    • gruppen Schizophora (Acalyptrata)
      • overfamilien Carnoidea
        • familien bilusfluer, Braulidae
          • slekten Braula Nitzsch, 1818 – fem eller muligens færre arter, overalt der det drives birøkt
            • Braula coeca Nitzsch, 1818 – den eneste arten som er funnet i Norge, og den eneste som er regnet som et betydelig skadedyr
            • Braula orientalis Örösi Pál, 1963
            • Braula schmitzi Örösi Pál, 1939
            • Braula hansruttneri Hüttinger, 1980
          • slekten Megabraula Grimaldi & Underwood, 1986 – to arter fra Nepal
            • Megabraula antecessor Grimaldi & Underwood, 1986
            • Megabraula onerosa Grimaldi & Underwood, 1986

Kilder

• Papp, L. 1998. Family Braulidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 325-330. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

• (en) bilusfluer i Encyclopedia of Life
• (en) bilusfluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) bilusfluer hos Artsdatabanken
• (sv) bilusfluer hos Dyntaxa
• (en) bilusfluer hos Fauna Europaea
• (en) bilusfluer hos ITIS
• (en) bilusfluer hos NCBI
• (en) Kategori:Braulidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Braulidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Fauna europaea – utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.