Bildet av Dorian Gray (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bildet av Dorian Gray
orig. The Picture of Dorian Gray
Generell informasjon
Prod.landAmerikansk
Lengde110 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiAlbert Lewin
ProdusentPandro S. Berman
Basert påBildet av Dorian Gray 
av Oscar Wilde
MusikkHerbert Stothart
SjeffotografHarry Stradling
KlippFerris Webster
Foran kamera
MedvirkendeGeorge Sanders
Hurd Hatfield
Donna Reed
Angela Lansbury
Peter Lawford
FortellerstemmeCedric Hardwicke
Annen informasjon
Budsjett1, 918 millioner dollar[1]
Totalomsetning2, 975 millioner dollar[1][2]
DistributørMetro-Goldwyn-Mayer
Premiere
  • 1. mars 1945 (1945-03-01) (NY)
Eksterne lenker

Bildet av Dorian Gray (originaltittel The Picture of Dorian Gray) er en amerikansk skrekkfilm og dramafilm fra 1945 basert på Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Gray fra 1890. Filmen ble utgitt i mars 1945 av Metro-Goldwyn-Mayer og ble regissert av Albert Lewin. George Sanders, Hurd Hatfield, Donna Reed, Angela Lansbury og Peter Lawford gestalter hovedrollene. Filmen er hovedsakelig spilt inn i sort-hvitt, men små klipp er skutt i Technicolor og brukes som spesialeffekter.

Filmen fikk god kritikk, og filmfotografen Harry Stradling vant Oscar for beste kinematografi (sort-hvitt) for fotoarbeidet i filmen. Lansbury vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for sin rolleskildring. John Bonar, Cedric Gibbons, Hugh Hunt, Hans Peters og Edwin B. Willis ble i tillegg nominert til Oscar for beste scenografi (sort-hvitt) for dekorarbeidet i filmen, men den gikk til Spionasje i Tokio.

Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Bildet av Dorian Gray til tidenes 86. beste spenningsfilm fra USA.[3]

Handling[rediger | rediger kilde]

Basil Hallward (Lowell Gilmore) maler i 1885 et bilde av den vakre unge London-gutten Dorian Gray (spilt av Hurd Hatfield). Portrettet er så vakkert at Dorian uttaler ønsket om at han selv må forbli så ung og vakker for alltid, og at bildet må forandre seg i stedet. Den kyniske Lord Henry Wotton (spilt av George Sanders) gjør Dorian oppmerksom på at hvis dette ønsket blir uttalt foran statuetten av «den egyptiske katt», en eldgammel gudinne så kan dette visstnok oppfylle hans ønske. Etter å ha avbrutt sin forlovelse med sangerinne Sibyl Vane, oppdager Dorian at portrettet har begynt å forandre seg. Han begynner derfor å lure på om ønsket hans faktisk kan ha gått i oppfyllelse.

Dorian får portrettet sitt låst inne, og skjuler hvor portrettet befinner seg ved å sparke tjenere hans som hadde flyttet maleriet til gjemmestedet. Samtidig blir Gray mer dedikert til et syndig og hjerteløst liv. Mange år senere er Dorian 40 år gammel, men han ser fremdeles ut som han er 22 år gammel. Portrettet hans er det fremdeles ingen andre som får se. I løpet av årene har portrettet av den unge, kjekke Dorian Gray forvrengt seg til en grusom, demon-lignende skapning som gjenspeiler Dorians mange synder. Når Hallward får se portrettet han lagde igjen, myrder Dorian vennen sin. Han utpresser deretter en annen venn, Allen Campbell, for å kvitte seg med Hallwards døde kropp.

Campbell, fortvilet over sin rolle i å ødelegge Hallwards lik, begår deretter selvmord. Gray begynner deretter en romanse med Hallwards niese, Gladys. Men James Vane, broren til Sibyl Vane, følger etter Gray til landstedet hans for å endelig få hevn over Sibyls død. Men han blir skutt ved et uhell, under en jakt. Men Dorian ødelegger portrettet av seg selv med en kniv, og forsøker endelig å få slutt på hele trolldommen. Men han roper snart om at han også har blitt knivstukket. Vennene hans oppdager snart Dorian død ved siden av portrettet hans. Hans deformerte kropp reflekterer nå alle hans mange synder, nå i fysisk form. Portrettet, derimot, viser nok en gang Dorian Gray som en ung, uskyldig mann.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Eddie Mannix Ledger, Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study .
  2. ^ Scott Eyman, Lion of Hollywood: The Life and Legend of Louis B. Mayer, Robson, 2005 s. 337
  3. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 THRILLS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 22. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]