Biagio Marini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Biagio Marini
Født5. februar 1594
Brescia
Død20. mars 1663 (69 år)
Venezia
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Republikken Venezia
Musikalsk karriere
Instrumentfiolin

Biagio Marini (født 3. februar 1594 i Brescia, død 17. november 1663 i Venezia) var en italiensk fiolinvirtuos og komponist fra barokken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Marini fikk formodentlig undervisning av onkelen Giacinto Bondioli.

Marini var fiolinist i Markusdomen i Venezia under Claudio Monteverdi fra 1615. I nesten 30 var han i tjeneste hos Wolfgang Wilhelm av Pfalz-Neuburg i Neuburg an der Donau, før han vendte tilbake til Italia og hadde poster i Milano, Venezia, Ferrara, Vicenza og Padova.

Marini skrev både instrumental- og vokalmusikk, men er nok best kjent for sin innovative instrumentalmusikk og ved å spille en viktig rolle i utviklingen av den tidlige fiolin- og triosonate. Han innførte spilletekniske nyvinninger som dobbelt- og trippelgrep, og var den første som eksplisitt foreskrev tremolo-effekter i notebildet. Han utvidet det spilte toneomfanget for akkompagnerende- og solofiolin, og var sammen med Marco Uccellini blant de første som foreskrev skordatur (to sonater i opus 8).

Trykte verk[rediger | rediger kilde]

  • Op. 1 Affetti musicali (1617 Venezia)
  • Op. 2 Madrigali e symfonie
  • Op. 3 Arie, madrigali et corenti (1620 Venezia)
  • Op. 5 Scherzi e canzonette (1622 Parma)
  • Op. 6 Le lagrime d’Erminia in stile recitativo
  • Op. 7 Per le musiche di camera concerti
  • Op. 8 Sonate, symphonie…e retornelli (1629 Venezia)
  • Op. 9 Madrigaletti
  • Op. 13 Compositioni varie per musica di camera
  • Op. 15 Corona melodica
  • Op. 16 Concerto terzo delle musiche da camera (1649 Milano)
  • Op. 18 Salmi per tutte le solennità dell’anno concertati nel moderno stile
  • Op. 20 Vesperi per tutte le festività dell’anno
  • Op. 21 Lagrime di Davide sparse nel miserere
  • Op. 22 Per ogni sorte di strumento musicale diversi generi di sonate, da chiesa, e da camera (1655 Venezia)
  • 2 motetter

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georg Brunner Biagio Marini: Die Revolution in der Instrumentalmusik. (Edition Descartes 10) Verlag Bickel, Schrobenhausen 1997, ISBN 3-922803-92-X
  • Dora J. Iselin Biagio Marini. Sein Leben und seine Instrumentalwerke (Phil. Diss.). Hildburghausen/Basel 1930.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]