Berthold Epstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Berthold Epstein
Født1. april 1890
Plzeň
Død9. juni 1962 (72 år)
Praha
Beskjeftigelse Lege, universitetslærer, barnelege
Nasjonalitet Tsjekkia

Berthold Epstein (født 1. april 1890 i Pilsen i datidens Østerrike-Ungarn,[1]Tsjekkia, død 9. juni 1962 i Praha) var en tsjekkoslovakisk lege.

Han var spesialist i barnesykdommer med doktorgrad i medisin (1914), professor i barnesykdommer (1930),[1] og direktør ved barnesykehuset i Praha 1932-1939 (også omtalt som Kinderklinik ved det medisinske fakultetet i Praha[2]). Sammen med sin kone Ottilie (født Eckstein, 1896[1]) flyktet han til Norge 15. mars 1940. Epstein fikk lisens til å arbeide som lege i Norge i september 1939, da han kom til Norge i mars 1940 ble han oppfordret til å søke stillingen som sjef for Rikshospitalets barneklinikk. Han drev tuberkuloseforskning i Oslo til høsten 1942.[2] Epstein ble deportert 26. november med DS «Donau» der han fungerte som skriver ombord. I Auschwitz var han assistent for leirlegene, blant annet Josef Mengele.[3][4] Ottilie ble gasset og brent rett etter ankomst. På slutten av krigen ble Epstein sammen med andre overlevende i Auschwitz drevet vestover ("dødsmarsjene"), ifølge Kai Feinbergs beretning.[5] Ifølge Mendelsohn var Epstein i Auschwitz-området da leiren ble frigjort.[6]

Sønnen var jagerflyger i britisk tjeneste. Epstein reiste hjem til Praha etter krigen.[7] Han vitnet i sovjetisk sak mot krigsforbrytere og folkemord. Epstein ledet barneklinikken ved Bulovka-sykehuset (Nemocnice Na Bulovce) i Praha til han døde i 1962.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Spørreskjema for jøder i Norge (scannet)». Arkivverket. Besøkt 16. januar 2016. 
  2. ^ a b Hem, Erlend: Jødiske pediatere på flukt (bokomtale), Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 30, 2001.
  3. ^ Lifton, Robert (1986). The Nazi doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide. pp. 296–297. ISBN 978-0465049042.
  4. ^ Kubica, Helena: Dr. Mengele und seine Verbrechen im Konzentrationslager Auschwitz-Birkenau. In: Hefte von Auschwitz. Band 20, Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau 1997, ISSN 0440-5897, s. 379f.
  5. ^ Feinberg, Kai og Arnt Stefansen: Fange nr 79018 vender tilbake. Cappelen, 1995, s. 123.
  6. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987, s.184.
  7. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  8. ^ «75 let nemocnice na Bulovce» [75 years of Bulovka Hospital] (Czech). Prague. 2006. Arkivert fra originalen 17. desember 2013.