Berthold Epstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Berthold Epstein
Født1. april 1890
Plzeň
Død9. juni 1962 (72 år)
Praha
Beskjeftigelse Lege, universitetslærer, barnelege
Nasjonalitet Tsjekkia

Berthold Epstein (født 1. april 1890 i Pilsen i datidens Østerrike-Ungarn,[1]Tsjekkia, død 9. juni 1962 i Praha) var en tsjekkoslovakisk lege.

Han var spesialist i barnesykdommer med doktorgrad i medisin (1914), professor i barnesykdommer (1930),[1] og direktør ved barnesykehuset i Praha 1932-1939 (også omtalt som Kinderklinik ved det medisinske fakultetet i Praha[2]). Sammen med sin kone Ottilie (født Eckstein, 1896[1]) flyktet han til Norge 15. mars 1940. Epstein fikk lisens til å arbeide som lege i Norge i september 1939, da han kom til Norge i mars 1940 ble han oppfordret til å søke stillingen som sjef for Rikshospitalets barneklinikk. Han drev tuberkuloseforskning i Oslo til høsten 1942.[2] Epstein ble deportert 26. november med DS «Donau» der han fungerte som skriver ombord. I Auschwitz var han assistent for leirlegene, blant annet Josef Mengele.[3][4] Ottilie ble gasset og brent rett etter ankomst. På slutten av krigen ble Epstein sammen med andre overlevende i Auschwitz drevet vestover ("dødsmarsjene"), ifølge Kai Feinbergs beretning.[5] Ifølge Mendelsohn var Epstein i Auschwitz-området da leiren ble frigjort.[6]

Sønnen var jagerflyger i britisk tjeneste. Epstein reiste hjem til Praha etter krigen.[7] Han vitnet i sovjetisk sak mot krigsforbrytere og folkemord. Epstein ledet barneklinikken ved Bulovka-sykehuset (Nemocnice Na Bulovce) i Praha til han døde i 1962.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Spørreskjema for jøder i Norge (scannet)». Arkivverket. Besøkt 16. januar 2016. 
  2. ^ a b Hem, Erlend: Jødiske pediatere på flukt (bokomtale), Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 30, 2001.
  3. ^ Lifton, Robert (1986). The Nazi doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide. pp. 296–297. ISBN 978-0465049042.
  4. ^ Kubica, Helena: Dr. Mengele und seine Verbrechen im Konzentrationslager Auschwitz-Birkenau. In: Hefte von Auschwitz. Band 20, Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau 1997, ISSN 0440-5897, s. 379f.
  5. ^ Feinberg, Kai og Arnt Stefansen: Fange nr 79018 vender tilbake. Cappelen, 1995, s. 123.
  6. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987, s.184.
  7. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  8. ^ «75 let nemocnice na Bulovce» [75 years of Bulovka Hospital] (Czech). Prague. 2006. Arkivert fra originalen 2013-12-17.