Hopp til innhold

Bertha Pappenheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bertha Pappenheim
Født27. feb. 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][2]
Død28. mai 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Neu-Isenburg[6][2]
BeskjeftigelseOversetter, journalist, kvinnesaksforkjemper, skribent, dramatiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Østerrike
GravlagtAlter jüdischer Friedhof Rat-Beil-Straße

Bertha Pappenheim (født 27. februar 1859 i Wien, død 28. mai 1936 i Neu-Isenburg) var en tysk kvinnesakskvinne. Pappenheim arbeidet for kvinnefrigjøring gjennom velferdsarbeid etter jødisk tradisjon og grunnlag i 1904 Jüdischer Frauenbund. Hun er også kjent som Josef Breuers berømte pasient «Anna O».

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bertha Pappenheim var tredje datter av Siegmund og Recha Pappenheim. Faren (1824–1881) stammet fra Pressburg (Bratislava). Moren (1830–1905), med pikenavnet Goldschmidt, stammet fra Frankfurt am Main. Begge familier var velstående og rotfestet i ortodoks jødedom. Bertha Pappenheim ble oppdratt som höhere Tochter, gikk på katolsk pikeskole og førte et liv der den jødiske festkalender og sommeropphold i Ischl markerte rytmen.

Da Bertha var åtte år gammel, døde storesøsteren Henriette (1849–1867) av tuberkulose.[7] Da hun var elleve år flyttet familien fra Leopoldstadt, som var overveiende et kvarter for fattigere jøder i Wien, til Liechtensteinstraße i IX. Bezirk. Dem 16-åring sluttet hun på skolen og viet seg til håndarrbeid og hjalp moren med kosher-tilberedelse av måltidene. Den 18 måneder yngre bror Wilhelm (1860–1937) fikk gå på gymnaset, og det gjorde Bertha heftig misunnelig.[8]

Voksenliv

[rediger | rediger kilde]

22 år gammel flyttet hun til Frankfurt am Main, hvor hun engasjerte seg sosialt og politisk. Hun arbeidet først i et fattigkjøkken. Som medlem av den tyske kvinnebevegelsen gikk hun inn for idealet om likestilling også innen de jødiske institusjonene. Spesielt lå jødiske kvinners utdannelse og likestilling i arbeidslivet henne på hjertet. Hun tok initiativ til grunnleggelsen av flere institusjoner som barnehaver, oppdragelseshjem og utdannelsessentre. Bl.a. grunnla hun pikehjemmet i Neu-Isenburg.

Bertha Pappenheim grunnla i 1904 Det jødiske kvinneforbundet sammen med Sidonie Werner, som hun ledet frem til 1924. Forbundet hadde tidvis over 50 000 medlemmer og var den største karitative jødiske organisasjonen. Hun tok også initiativ til opprettelsen av Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland i 1917. Hun var fra 1914 til 1924 styremedlem av Bund Deutscher Frauenvereine.[9]

Litterært virke

[rediger | rediger kilde]

Hun offentliggjorde sine første noveller i 1890 under pseudonymet «Paul Berthold», og publiserte senere noveller og teaterstykker under eget navn. Hun oversatte også flere jiddiske skrifter til tysk. Hovedvekten av hennes skrifter handlet imidlertid om opplysning, spesielt den sosiale situasjonen for jødiske flyktninger fra Øst-Europa og handelen med østeuropeiske jenter. I 1930 offentliggjorde hun sin mest kjente bok, Sisyphus-Arbeit, en studie over jentehandelen og prostitusjon i Øst-Europa og Orienten.

Bertha Pappenheim er også kjent for et bredt publikum som pasient av Josef Breuer, under dekknavnet «Anna O.». Hennes sykdomshistorie skildres i Studien über Hysterie, som Breuer skrev sammen med Sigmund Freud. De hevdet det var første gang de hadde kunnet «belyse hysteri fullstendig» og få symptomene til å forsvinne.

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Konz, Britta: Bertha Pappenheim (1859–1936). Ein Leben für jüdische Tradition und weibliche Emanzipation (Reihe „Geschichte und Geschlechter”, Band 47). Frankfurt a. M., Campus Verlag 2005
  • Brentzel, Marianne (2002): Anna O. – Bertha Pappenheim. Biographie. Wallstein Verlag.
  • Hirschmüller, Albrecht (1978): Physiologie und Psychoanalyse im Leben und Werk Josef Breuers. Jahrbuch der Psychoanalyse, Beiheft 4. Verlag Hans Huber.
  • Schlagmann, Klaus (2005): Ödipus – komplex betrachtet. Darin (S.419 ff): Die ursprüngliche Psycho-ana-lyse nach Josef Breuer und ihre Entwertung. Verlag Der Stammbaum und die 7 Zweige.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Handbuch der österreichischen Kinder- und Jugendbuchautorinnen, side(r) 844-849, bind 2[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frauen in Bewegung 1848–1938, Frauen in Bewegung 1848–1938 ID 3026[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pappenheim-bertha[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Die zweitgeborene Tochter der Familie starb mit 2 Jahren 1855, 4 Jahre vor Berthas Geburt; siehe Jensen Streifzüge s. 19
  8. ^ Jensen Streifzüge S. 21
  9. ^ «Pappenheim, Bertha | Frankfurter Personenlexikon». frankfurter-personenlexikon.de. Besøkt 6. november 2021. 
  10. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]