Josef Breuer
| Josef Breuer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. jan. 1842[1][2][3][4] Wien | ||
| Død | 20. juni 1925[1][5][4][6] (83 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Lege, universitetslærer, filosof, psykoanalytiker, fysiolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien (–1867) (studieretning: medisin) | ||
| Ektefelle | Mathilde Breuer | ||
| Barn | Robert Breuer Margarete Schiff Bertha Hammerschlag Hans Breuer Dorothea Breuer | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike (1842–1867) Cisleithania (1867–1918) Østerrike | ||
| Gravlagt | Döbling gravlund | ||
Josef Breuer (født 15. januar 1842 i Wien i Østerrike, død 20. juni 1925 samme sted) var en østerriksk lege som sammen med Sigmund Freud la grunnlaget for psykoanalysen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Josef Breuers far Leopold Breuer underviste i religion for Wiens jødiske samfunn. Breuers mor Berta døde mens han var ganske ung. Hans far underviste ham frem til åtte års alder. I 1886 giftet seg med Matilda Altmann. De fikk fem barn.
Han studerte ved «Akademisches» gymnasium i Wien frem til 1858 og gikk etter det på universitetet i Wien i et år innen han gikk videre til den medisinske linjen. Han bestod sine medisinstudier i 1867.
Medisiner[rediger | rediger kilde]
Dernest begynte han å arbeide som assistent til Johann Oppolzer som arbeidet ved universitetet. Sammen med Ewald Hering lanserte Breuer i 1886 sitt første viktige vitenskapelige verk, i hvilket pustingens refleksive natur ble påvist, og av denne grunn kalles denne refelks i nervesystemet Hering-Breuer-refleksen. Rundt 1871 studerte Breuer ørets fysiologi og oppdaget i samband med dette funksjonen hos ørets semisirkulære kanaler, en oppdagelse som la grunnen for hvordan vi i dag ser på menneskets evne til å avlese bevegelse og posiajon. I 1894 ble Breuer innvalgt i Wiens vitenskapsakademi.
Innen psykologiens og psykoanalysens område gjorde Breuer i 1880-årene den betydningsfulle oppdagelse at nevroser kunne uppstå fra underbevisste prosesser, og videre at nevrosesymptomer kunne forsvinne idet de årsakene som var i det underbevisste blir del av det bevisste. Dette lærte han i stor grad av studier av pasienten Anna O, og hvordan dennes symptom tenderte å lette i samband med at hun talte åpent om sine hallusinasjoner og vanforestillinger. Hypnose var den metode Breuer foreslo skulle anvendes for å grave frem underliggende/fortrengte årsaker til ytre symptom, og det var også med hjelp av hypnose at han kunne helbrede Anna O.
Til forskjell fra Freud trodde Breuer at forskjellige grader av (under)bevissthet er normalt i hverdagen, hos mennesker med såvel normal som abnormal adferd. Sammen med Freud ble ideene videreutviklet og psykoanalysen tok form. Freud og Breuer kom imidlertid ikke til samstemthet på alle punkter, og da Freud delgir ham sin oppfatning at de aller fleste av hans pasienter bærer på barndomsminner av virkelige forførelser så velger Breuer å helt bryte med Freud, som deretter videreutvikler psykoanalysen på egen hånd.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josef-Breuer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 179258[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012213[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 3042[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id breuer-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mikkel Borch-Jacobsen: Anna O. zum Gedächtnis. Eine hundertjährige Irreführung. Fink, München 1997, ISBN 3-7705-3229-5.
- Albrecht Hirschmüller: Physiologie und Psychoanalyse in Leben und Werk Josef Breuers (= Jahrbuch der Psychoanalyse. Beiheft 4). Verlag Hans Huber, Bern 1978, ISBN 3-456-80609-4.
- Han Israëls: Der Fall Freud. Die Geburt der Psychoanalyse aus der Lüge. Europäische Verlagsanstalt, Hamburg 1999, ISBN 3-434-50454-0.
- Giorgio Pilleri, Josef Jakob Schnyder: Josef Breuer 1842–1925. Verlag des Hirnanatomischen Instituts, Bern 1983.
- Irvin D. Yalom: Und Nietzsche weinte. Roman. Piper, Zürich 2005, ISBN 3-492-24635-4.
- (de) Leopold Schönbauer: «Breuer, Josef.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 606 f. (digitalisering).
- «Breuer Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 113 f. (Direkte lenker: s. 113, s. 114)
- Breuer, Josef, i: Lexikon deutsch-jüdischer Autoren, Band 4, 1996, S. 37–41
- Breuer, Joseph, i: Encyclopaedia Judaica, Band 4, 1973, Sp. 1365
- Encyclopedia of Psychology, Margaret Alic [1]