Josef Breuer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Josef Breuer
Jozef Breuer, 1877.jpg
Født15. januar 1842[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
WienRediger på Wikidata
Død20. juni 1925[1][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
WienRediger på Wikidata
Gravlagt Döbling gravlundRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Wien (–1867)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, universitetslærer, filosof, psykoanalytiker, fysiologRediger på Wikidata
Nasjonalitet Keiserdømmet Østerrike (18421867), Østerrike-Ungarn (18671918), Deutschösterreich (19181919), Første østerrikske republikk (19191925)Rediger på Wikidata

Josef Breuer (født 15. januar 1842 i Wien i Østerrike, død 20. juni 1925 samme sted) var en østerriksk lege som sammen med Sigmund Freud la grunnlaget for psykoanalysen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Josef Breuers far Leopold Breuer underviste i religion for Wiens jødiske samfunn. Breuers mor Berta døde mens han var ganske ung. Hans far underviste ham frem til åtte års alder. I 1886 giftet seg med Matilda Altmann. De fikk fem barn.

Han studerte ved «Akademisches» gymnasium i Wien frem til 1858 og gikk etter det på universitetet i Wien i et år innen han gikk videre til den medisinske linjen. Han bestod sine medisinstudier i 1867.

Medisiner[rediger | rediger kilde]

Dernest begynte han å arbeide som assistent til Johann Oppolzer som arbeidet ved universitetet. Sammen med Ewald Hering lanserte Breuer i 1886 sitt første viktige vitenskapelige verk, i hvilket pustingens refleksive natur ble påvist, og av denne grunn kalles denne refelks i nervesystemet Hering-Breuer-refleksen. Rundt 1871 studerte Breuer ørets fysiologi og oppdaget i samband med dette funksjonen hos ørets semisirkulære kanaler, en oppdagelse som la grunnen for hvordan vi i dag ser på menneskets evne til å avlese bevegelse og posiajon. I 1894 blw Breuer innvalgt i Wiens vitenskapsakademi.

Innen psykologiens og psykoanalysens område gjorde Breuer i 1880-årene den betydningsfulle oppdagelse at nevroser kunne uppstå fra underbevisste prosesser, og videre at nevrosesymptomer kunne forsvinne idet de årsakene som var i det underbevisste blir del av det bevisste. Dette lærte han i stor grad av studier av pasienten Anna O, og hvordan dennes symptom tenderte å lette i samband med at hun talte åpent om sine hallusinasjoner og vanforestillinger. Hypnose var den metode Breuer foreslo skulle anvendes for å grave frem underliggende/fortrengte årsaker til ytre symptom, og det var også med hjelp av hypnose at han kunne helbrede Anna O.

Til forskjell fra Freud trodde Breuer at forskjellige grader av (under)bevissthet er normalt i hverdagen, hos mennesker med såvel normal som abnormal adferd. Sammen med Freud ble ideene videreutviklet og psykoanalysen tok form. Freud og Breuer kom imidlertid ikke til samstemthet på alle punkter, og da Freud delgir ham sin oppfatning at de aller fleste av hans pasienter bærer på barndomsminner av virkelige forførelser så velger Breuer å helt bryte med Freud, som deretter videreutvikler psykoanalysen på egen hånd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Josef Breuer, biography/Josef-Breuer
  2. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121998643
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Josef Breuer, breuer-josef
  4. ^ a b WhoNamedIt.com, 9. okt. 2017, Josef Breuer, 2649

Litteratur[rediger | rediger kilde]