Bernt Heiberg
- Artikkelen er om arkitekt Bernt Heiberg (1909–2001), ikke om interiørarkitekt Bernt Heiberg i firmaet Heiberg & Cummins
| Bernt Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. sep. 1909[1][2][3][4] | ||
| Død | 29. sep. 2001[1][2][3][4] (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole |
||
| Far | Axel Heiberg |
||
| Søsken | Axel Heiberg, Edvard Heiberg |
||
| Barn | Iacob Heiberg |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden |
||
Johan Bernt Krohg Heiberg (født 4. september 1909 i Kristiania, død 29. september 2001 i Oslo) var en norsk arkitekt.
Etter examen artium 1927 og arkitektlinjen ved NTH i 1932 (mens han jobbet for Blakstad og Munthe Kaas), fikk han jobbe for Finn Bryn og Johan Ellefsen med det nye Blindern. Han meldte overgang til F.S. Platou i 1936 (som hadde overtatt praksisen til Lars Backer), videre til egen praksis i 1940. Siden 1947 drev han «Heiberg og Sandvik» sammen med Ola Mørk Sandvik 1947-68. De bygde stjerneblokkene på Grorud 1951–53 for Jernbanens Borettslag, noen rekkehus på Bjørnsletta i 1953, barnehager i Brevik, Grand Hotel på Rjukan, Herlofsengården i Kristiansund, Oppsal skole i Oslo (1954), kontorbygg for Eidsvolds Værk, fem OBOS-blokker i Refstadsvingen 1-7 (1963), Utenriksdepartementet sine lokaler på Victoria terrasse (Oslo), Døves kirke på Fagerborg. De ominnredet Anden Etage og foajeen i en av byens banker. Det var Heiberg som var arkitekt for Vikingutstillingene ved verdensutstillingene i Paris og Brussel (1954) og Etruskerutstillingen i Oslo i 1956, og hadde reguleringsplanen for gamlebyen på Kontraskjæret. Ellers var han lærer i interiørarkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1957–79. På 30-tallet var han en aktiv støtte for Mot Dag, for Plangruppen og Fritt Arkitektlag.[5] I 1944 var han med å stifte Visens venner. Han var av slekten Heiberg, sønn av høyesterettsadvokat Axel Heiberg (1875–1952). Sønnen Iacob Heiberg (1947–2007) var interiørarkitekt.[6]
Premier og verv[rediger | rediger kilde]
- leder for Visens venner siden 1944
- formann i Oslo Arkitektforening 1950–52,
- president i Landsforeningen Norsk Brukskunst 1956–61,
- i styret for Oslo bymuseum 1956-92, styreleder 1986–90
- formann i Nasjonalgalleriets råd 1967–78, i styret 1978-81
- formann i Fortidsminneforeningen 1961–71
- viseformann i Norsk Folkemuseums råd
- medlem av Myntkomitéen
- Urnesmedaljen 1971
- kommandør av St. Olavs Orden 1980
- ridder av den franske Æreslegionen
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Bernt Heiberg (1935). Slik vil vi bo. Kunsten å innrede et hjem praktisk, billig og vakkert. Tanum.
- Bernt Heiberg, Arne Berg og Egil Sinding-Larsen, red. (1969). Fremtid for fortiden. Grøndahl. [Utgitt av Fortidsminneforeningen]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bernt_Heiberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Bernt Krohg Heiberg, Norsk biografisk leksikon ID Bernt_Heiberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Bernt_Heiberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d928d700-d35a-498d-b206-102c681ceb24, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ketil Moe (15.1.2001). «Bernt Heiberg, nekrolog». Aftenposten.
- ^ (no) Bernt Heiberg i Norsk biografisk leksikon