Bernt Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen er om arkitekt Bernt Heiberg (1909–2001), ikke om interiørarkitekt Bernt Heiberg i firmaet Heiberg & Cummins
Bernt Heiberg
Bernt Heiberg.jpg
Født4. september 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Død29. september 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Far Axel HeibergRediger på Wikidata
Søsken Axel Heiberg, Edvard HeibergRediger på Wikidata
Barn Iacob HeibergRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
Bernt Heiberg og Ole Mørk Sandvik tegnet i 1963 dette huset.

Johan Bernt Krohg Heiberg (født 4. september 1909 i Kristiania, død 29. september 2001 i Oslo) var en norsk arkitekt.

Etter examen artium 1927 og arkitektlinjen ved NTH i 1932 (mens han jobbet for Blakstad og Munthe Kaas), fikk han jobbe for Finn Bryn og Johan Ellefsen med det nye Blindern. Han meldte overgang til F.S. Platou i 1936 (som hadde overtatt praksisen til Lars Backer), videre til egen praksis i 1940. Siden 1947 drev han «Heiberg og Sandvik» sammen med Ola Mørk Sandvik 1947-68. De bygde stjerneblokkene på Grorud 1951–53 for Jernbanens Borettslag, noen rekkehus på Bjørnsletta i 1953, barnehager i Brevik, Grand Hotel på Rjukan, Herlofsengården i Kristiansund, Oppsal skole i Oslo (1954), kontorbygg for Eidsvolds Værk, fem OBOS-blokker i Refstadsvingen 1-7 (1963), Utenriksdepartementet sine lokaler på Victoria terrasse (Oslo), Døves kirke på Fagerborg. De ominnredet Anden Etage og foajeen i en av byens banker. Det var Heiberg som var arkitekt for Vikingutstillingene ved verdensutstillingene i Paris og Brussel (1954) og Etruskerutstillingen i Oslo i 1956, og hadde reguleringsplanen for gamlebyen på Kontraskjæret. Ellers var han lærer i interiørarkitektur ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1957–79. På 30-tallet var han en aktiv støtte for Mot Dag, for Plangruppen og Fritt Arkitektlag.[5] I 1944 var han med å stifte Visens venner. Han var av slekten Heiberg, sønn av høyesterettsadvokat Axel Heiberg (1875–1952). Sønnen Iacob Heiberg (1947–2007) var interiørarkitekt.[6]

Premier og verv[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Bernt Heiberg (1935). Slik vil vi bo. Kunsten å innrede et hjem praktisk, billig og vakkert. Tanum. 
  • Bernt Heiberg, Arne Berg og Egil Sinding-Larsen, red. (1969). Fremtid for fortiden. Grøndahl.  [Utgitt av Fortidsminneforeningen]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Bernt Heiberg, Bernt_Heiberg
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Johan Bernt Krohg Heiberg, Bernt_Heiberg
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Bernt Heiberg, Bernt_Heiberg
  4. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Bernt Heiberg, d928d700-d35a-498d-b206-102c681ceb24
  5. ^ Ketil Moe (15.1.2001). «Bernt Heiberg, nekrolog». Aftenposten. 
  6. ^ (no) Bernt Heiberg i Norsk biografisk leksikon