Bernhard I av Sachsen-Meiningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernhard I av Sachsen-Meiningen
BernhardIsamei.JPG
Født10. september 1649[1]Rediger på Wikidata
Gotha[2]Rediger på Wikidata
Død27. april 1706[1]Rediger på Wikidata (56 år)
MeiningenRediger på Wikidata
Ektefelle Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt, Elisabeth Eleonore av Braunschweig-WolfenbüttelRediger på Wikidata
Far Ernst I av Sachsen-Gotha-AltenburgRediger på Wikidata
Mor Elisabeth Sofie av Sachsen-AltenburgRediger på Wikidata
Søsken
8 oppføringer
Elisabeth Dorothea von Sachsen-Gotha-Altenburg, Dorothea Maria of Saxe-Gotha-Altenburg, Christian von Sachsen-Eisenberg, Albrecht, Heinrich, Ernst av Sachsen-Hildburghausen, Johann Ernst, Friedrich I.Rediger på Wikidata
Barn
12 oppføringer
Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen, Friedrich Wilhelm, Anton Ulrich, Elisabeth av Sachsen-Meiningen, Wilhelmine Luise von Sachsen-Meiningen, Bernard von Sachsen-Meiningen, Johann Ernst von Sachsen-Meiningen, Marie Elisabeth von Sachsen-Meiningen, Johann Georg von Sachsen-Meiningen, Georg Ernst von Sachsen-Meiningen, Eleanoer Friederike von Sachsen-Meiningen, Anton August von Sachsen-MeiningenRediger på Wikidata
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität TübingenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Hertug (16751706)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Bernhard I

Bernhard I (født 10. september 1649 i Gotha som var hovedstad i det tyske hertugdømmet Sachsen-Gotha, død 27. april 1706 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1675 til 1706.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var den sjette, men tredje overlevende sønn av Ernst I av Sachsen-Coburg-Altenburg og Elisabeth Sophie av Sachsen-Altenburg.

Schloss Elisabethenburg, 1682–1918 residens for hertugene av Sachsen-Meiningen

Hertug[rediger | rediger kilde]

Etter farens død i 1675 ble hertugdømmet styrt av Bernhard og brødrene før hertugdømmet fem år senere, i 1680, ble delt. Bernhard fikk tildelt Meiningen, Wasungen, Salzungen, Untermassfeld, Frauenbreitungen og Ichtershausen. Bernhard bestemte at Meiningen skulle være residensby, og han ble grunnleggeren av den fyrstelige slekten Sachsen-Meiningen.

Byggingen av en offisiell residens i Meiningen begynte umiddelbart. Bygningen stod ferdig i 1692 og ble kalt Schloss Elisabethenburg, til ære for Bernhards andre hustru. Den finansielle situasjonen i Bernhards hertugdømme var, som i broren Ernsts, merkverdig stabil.[trenger referanse] Dette var et resultat av salg av varer til befolkningen og høye skatter.[trenger referanse]

Bernhard hadde høy dannelse og vendte sin særlige oppmerksomhet mot feltene religion og skolevesen, og benyttet seg av generalvisitaser i forvaltningen av landet.[trenger referanse] Utenrikspolitisk var Bernhards regjering preget av spenninger og krigerske sammenstøt, fortrinnsvis mot sine brødre.[trenger referanse]

Rett nok forføyde Bernhard testamentarisk over et udelelig land, men her kjente man ikke noe primogenitur.[trenger referanse] Slik ble det at Bernhards sønner etter hans død regjerte landet i fellesskap. Dette førte til maktkamper og til fyrstedømmets ytterligere økonomiske forfall.[trenger referanse]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg i Schloß Friedenstein, Gotha, den 20. november 1671 med Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt. De fikk sju barn:

  1. Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen (f. Gotha, 7. oktober 1672 – d. Meiningen, 24. november 1724).
  2. Bernhard (f. Gotha, 28. oktober 1673 – d. Brussels, 25. oktober 1694).
  3. Johann Ernst (f. Gotha, 29. desember 1674 – d. Gotha, 8. februar 1675).
  4. Marie Elisabeth (f. Ichtershausen, 11. august 1676 – d. Ichtershausen, 22. desember 1676).
  5. Johann Georg (f. Ichtershausen, 3. oktober 1677 – d. Ichtershausen, 10. oktober 1678).
  6. Frederick Wilhelm av Sachsen-Meiningen (f. Ichtershausen, 16. februar 1679 – d. Meiningen, 10. mars 1746).
  7. Georg Ernst (b. Ichtershausen, 26. mars 1680 – d. Meiningen, 1. januar 1699).

Han ble gift for annen gang med Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel i Schningen den 25. januar 1681. De fikk fem barn:

  1. Elisabeth Ernestine (f. Meiningen, 3. desember 1681 – d. Gandersheim, 24. desember 1766), abbedisse ved Gandersheim (1713–1766).
  2. Eleonore Frederika (f. Meiningen, 2. mars 1683 – d. Meiningen, 13. mai 1739), nonne ved Gandersheim.
  3. Anton August (f. Meiningen, 20. juni 1684 – d. Meiningen, 7. desember 1684).
  4. Wilhelmine Luise (f. Meiningen, 19. januar 1686 – d. Bernstadt, 5. oktober 1753), gift den 20. desember 1703 med Karl, hertug av Württemberg-Bernstadt.
  5. Anton Ulrich av Sachsen-Meiningen (f. Meiningen, 22. oktober 1687 – d. Frankfurt, 27. januar 1763).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Bernard I Herzog von Sachsen-Meiningen, p295.htm#i2942
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hannelore Schneider: Das Herzogtum Sachsen-Meiningen unter seinen ersten Herzögen. In: 300 Jahre Schloss Elisabethenburg. Südthüringer Forschungen, Heft 27, Meiningen 1994.
  • L. Hertel: Meiningische Geschichte von 1680 bis zur Gegenwart. In: Schriften des Vereins für Sachsen-Meiningische Geschichte und Landeskunde. 47. Heft, Hildburghausen 1904.
Bernhard I av Sachsen-Meiningen
Født: 10. september 1649 Død: 27. april 1706


Titler som regent
Forgjenger :
Hertugdømme opprettet


Hertug av Sachsen-Meiningen
1675–1706
Etterfølger :
Ernst Ludwig I