Berit Pynten
| Berit Pynten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1809[1] | ||
| Død | 1899[1] Vang | ||
| Beskjeftigelse | Folkemusiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Berit Toresdatter Pynten eller Berit Skjefte (også kalt Berit Tørrisdotter Gryte-Brøtin-Pynten) (født ca 1809 Losvollen i Vestre Slidre, død 1899 i Vang, Valdres) var en norsk langeleikspiller.[4][5][6] Hun ble landskjent som langeleikspiller og selv om hun kom fra små kår ble hun en av de velstående i bygda.
Hun tjente penger på produksjon og salg av brennevin, og fremførte dessuten dokketeater.[7]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Berit Toresdatter[6] eller Tørresdotter[7] ble født 1809 eller 1812 på Losvollen i Nord-Aurdal. Hun giftet seg med Andris Skjefte fra Høresbygda i Vang. Ekteparet kjøpte plassen Pynten (eller Pynte) ved hovedveien mellom Vestre Slidre og Vang. Mange reisende langs hovedveien til Bergen tok en pause der noe hun tjente penger på. Edvard Grieg stanset der på 1880-tallet. Hun turnerte blant annet om høsten når det var lite trafikk. Hun ga langeleiken sin til Erik Werenskiold før hun døde.[7]
Kilde til folkemusikk[rediger | rediger kilde]
Komponisten Edvard Grieg og folkemusikksamleren Ludvig M. Lindemann (i 1865)[7] skrev ned musikken hennes.[6] Selv om musikken var inspirasjon for Grieg, er hun ikke kreditert på noen av Griegs noteblad. Før hun døde solgte hun den siste langeleiken sin for ti kroner til Erik Werenskiold (som også laget et portrett av henne). Både instrumentet som Werenskiold kjøpte og en annen av hennes langeleiker er nå på Ringve museum. Fotografen Knud Knudsen tok en serie bilder av Berit Pynten med et lite publikum rundt.
Anders Stilloff (senere redaktør i Morgenavisen) var med da Grieg oppsøkte Pynten på 1880-tallet. Stilloff noterte blant annet:
Det varet da heller ikke lenge før Grieg ble meget interessert. Han fikk en blokk frem og skrev side opp og side ned i febrilsk hastverk, mens Berit tryllet frem av strengene den ene springdans og halling efter den anden. For henne var musikken tydelig nok hverken teknik eller fag. Den var lidenskap, og den bragte bud fra tiden langt tilbage da man levet sterkere og mer personlig end nu. ‘E meina du kan notadn mæ, du!’ ropte Berit mens spretten på pekefingeren vedblev at danse uforstyrret henover strengene. Grieg bare nikket, smilte lunt og skrev videre med samme hast.
Anders Stilloff[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Marcus Selmer (1872). «Catalog over Fotografier af norske Nationaldragter, Landskaber og Stetoskopbilleder». www.nb.no (norsk). H.T. Jürgensens Officin. Besøkt 19. mars 2018.
- ^ Johan Skrindsrud (1968). «Valdres bygdebok. 6 : Skule, lag og annan kultur». urn.nb.no (norsk). Valdres bygdeboks forlag. Besøkt 19. mars 2018.
- ^ a b Helgesen, Anne: Langeleik og pengepung. Klassekampen 3. april 2014.
- ^ Aksdal, Bjørn (27. januar 2023). «Berit Skjefte». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 28. februar 2024.
- ^ a b c Gaukstad, Øystein (1991). Musikkleksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 245. ISBN 8200029735.
- ^ a b c d Myklebust, Rolf (1982). Femti år med folkemusikk. Samlaget. ISBN 8252122116.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Langeleik etter Berit på Pynten, foto hos Digitalt museum