Berenike IV Epifaneia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Berenike IV Epifaneia
Dronning av ptolemeiske Egypt
NavnΒερενίκη
Regjeringstid58 til 55 f.Kr.
Fødtca. 76 f.Kr.
Alexandria
Død55 f.Kr.
Alexandria
ForeldreKleopatra V Tryfaena (mor)
Ptolemaios XII Auletes (far)
Ektefelle1) Selevkos VII Kybiosaktes
2) Archelaos
BarnIngen

Berenike IV Epifaneia (gresk: Βερενίκη; født ca. 76 f.Kr., død juli 55 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Hun var datter av Ptolemaios XII Auletes og antagelig av Kleopatra V Tryfaena, og var søster av Kleopatra VII, Arsinoe IV, Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV.

I år 58 f.Kr. underla Roma seg Kypros som til da var styrt av en bror av Ptolemaios XII Auletes, og det brøt ut opptøyer i hovedstaden Alexandria i raseri over kongens pro-romerske politikk og høye skatter som gikk til å betale bestikkelser til romerne. Auletes ble tvunget til å flykte i september samme år og de nye herskerne i Egypt er dronningmoren Kleopatra V Tryfaena og datteren Berenike IV Epifaneia.

Strabon[1] hevdet at hun var den eneste legitime datteren av Auletes. Det utsagnet er tvilsomt med tanke på hennes øvrige søstre og er derfor ikke særlig troverdig utsagn. Et bedre bevis er at hun ble akseptert av befolkningen i Alexandria som dronning.[2] Det er også hevdet at hun var svært glad i mote og luksus, og således var ansvarlig for økte utgifter, men det kan gjerne være sladder grunnet at hun var en kvinne.

Auletes og den senere så berømte datteren Kleopatra VII flyktet til Roma for å skaffe romersk militær og økonomisk hjelp til å gjenvinne tronen i Egypt. Det synes som om Kleopatra V Tryfaena forsvinner i 57 f.Kr. da det ikke finnes referanser om henne etter dette året. Det kan bety at Berenike IV Epifaneia, da rundt tyve år, fikk henne drept for å kunne styre som enehersker.[1]

At kvinne skal kunne herske alene er utenkelig. Hun var forventet å gifte seg og få en mann som medregent. Da hun ikke ville det, forsøkte hennes konsuler å tvinge henne til å gifte seg med prins Selevkos VII Kybiosaktes, en annen prins av det forgangne Selevkideriket, sønn av Antiokos X Eusebes og ptolemeiske Kleopatra Selene I. Hun løste problemet ved å få ham kvalt kort tid etter bryllupet og forble således alene om makten.[1] Det var offentlig frykt i Alexandria at det ptolemeiske styre ville gå i oppløsning grunnet hennes stahet. Det ble ført flere forhandlinger om ekteskap til mulige kandidater. En av dem var Filip II Filorhomaios, den detroniserte og siste kongen av Selevkideriket øst for Egypt, som ønsket å overta den ptolemeiske tronen i Egypt ved å gifte seg med Berenike IV, men den romerske guvernøren i Syria, Aulus Gabinius, satte en stopper for disse planene.[3]

En ny ektemann ble funnet, Archelaos, en yppersteprest fra Komana i Kappadokia, men han ble ikke medregent. Han hadde blitt utpekt til sin religiøse posisjon av den romerske hærføreren Pompeius, og hevdet selv å være en sønn av Mitridates VI av Pontos og således kongelig. Den greske historikeren Strabon skrev at hans far var en Archelaos, en general av Mitridates VI fra den første mitridatiske krig som hadde hoppet av til romerne.[4]

Vinteren 56/55 f.Kr. gikk Aulus Gabinius med på å støtte Ptolemaios XII Auletes etter en stor bestikkelse. Den romerske hæren invaderte Egypt fra Midtøsten og antagelig i mars samme år sto Auletes igjen i Alexandria. Juni ble hans datter Berenike IV Epifaneia halshogd.[3] Hennes ektefelle Archelaos, som tidligere hadde vært en venn av romerne og særlig Pompeius, døde i kamp mot romerne.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Strabon 12.3.34 og 17.1.11
  2. ^ «Berenice IV» Arkivert 18. februar 2011 hos Wayback Machine., Chris Bennett
  3. ^ a b «Berenice IV», Livius.org
  4. ^ Appian: Mithrid. 114
  5. ^ Plutark: Antonius 3.2 - 3.6


Forgjenger:
 Ptolemaios XII Auletes 
Dronning av Egypt
med Kleopatra V (5857 f.Kr.)

Etterfølger:
 Ptolemaios XII Auletes