Bengalske sanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En samtale mellom Radha og Krishna; scene fra Gitagobinda, ca 1730

Bengalske sanger er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Wera Sæther og utgitt i 2005. Boken inneholder sanger og sangdikt skrevet på bengali i Bengalregionen, som i dag er delt mellom India og Bangladesh.

Tekstene er hentet fra levende sangpoesi, som har oppstått og brukes i en synkretistisk kultur med trekk av islam, buddhisme og hinduisme, ofte med trekk fra bhaktiretninger. Redaktøren Sæther skriver i forordet:[1]

«Den bengalske hinduismen er preget av det som fantes før: gudinnekult og buddhisme. Den viktigste fromhetsstrømningen i bengalsk hinduisme skulle bli vaishnavismen. Tilbedelsen av gudinnens kraft, shakti, er også markant. [...] Tekstene i denne boken ble nedskrevet og sangene blir fortsatt sunget i et landskap der både pre-bramansk folkekultur, sanskritisk og bramansk kultur, samt forskjellige forgreininger av islam var og er virksomme. Deres begynnelse kan sies å ligge i tantrismen, en praktisk frelses- og frigjøringsmetode som gjør bruk av kroppen, følelsene og seksualiteten.»

Innhold[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. Bokklubben, 2005. LVI, 194 s. (Verdens hellige skrifter; 33). ISBN 82-525-6162-4