Benektelse av folkemordet på armenerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Benektelse av folkemordet på armenerne er det å benekte at det systematiske folkemordet på 1,5 millioner armenere under første verdenskrig fant sted, eller at det ikke var like omfattende som det til vanlig fremstilles.

Det er nesten fullstendig konsensus blant både historikere og akademikere at folkemordet på armenerne fant sted.[1] Det var også det første folkemordet i verden.[2][3] Raphael Lemkin som innførte ordet genocide for å beskrive skalaen til systematikken og suksessen i planen om å utrydde armenerne i Tyrkia.[1][4] Revisjonister argumenterer at det akademiske konsensuset om at det var et folkemord bare er antityrkisk propaganda som spres av armenerne, istedenfor å direkte si at det ikke skjedde eller at det var rettferdiggjort å gjøre da folkemordet ble utført.[1][5] Benektelse av folkemord, inkludert det på armenerne, er ulovlig i Sveits, Hellas, Kypros og Slovakia.[6][7][8]

De eneste landene som benekter at folkemordet fant sted er Tyrkia og Aserbajdsjan.[9][10][11] Flere andre land, mest kontroversielt USA og Israel,[12][13][14] unngår å direkte anerkjenne folkemordet for å ikke skade det politiske forholdet med Tyrkia.[1] Den tyrkiske regjeringen har brukt mye penger på å drive lobbyvirksomhet i USA for å forhindre at den amerikanske regjeringen anerkjenner folkemordet.[15] De har også tidligere truet politikere i andre land for å forhindre dem i å omtale hendelsene som folkemord, for å unngå å trekke oppmerksomhet til det armenske.[16][17][18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Why Scholars Say Armenian Genocide Was Genocide But Obama Won’t». Newsweek. Besøkt 7. desember 2016. 
  2. ^ «INTERNATIONAL ASSOCIATION OF GENOCIDE SCHOLARS». 16. april 2006. Arkivert fra originalen 16. april 2006. Besøkt 7. desember 2016. 
  3. ^ Ferguson, Niall (1. januar 2007). The War of the World: Twentieth-century Conflict and the Descent of the West (engelsk). Penguin Press. ISBN 9780143112396. 
  4. ^ «ANN/Groong -- H. Res. 596 - House Report 106-933». groong.usc.edu. Arkivert fra originalen 2. juli 2007. Besøkt 7. desember 2016. 
  5. ^ «The Sites». Southern Poverty Law Center. Besøkt 7. desember 2016. 
  6. ^ Lomsadze, Giorgi (10. september 2014). «Greece Bans Denials of Armenian Genocide». EurasiaNet. Besøkt 7. desember 2016. 
  7. ^ «Armenia praises Greece for law banning denial of genocide | Kathimerini». Besøkt 7. desember 2016. 
  8. ^ «Cyprus criminalizes denial of 1915 Armenian genocide by Turks». Reuters. 2. april 2017. Besøkt 7. desember 2016. 
  9. ^ «Christopher Hitchens: Turkey Denies History». historynewsnetwork.org. Besøkt 7. desember 2016. 
  10. ^ «[ Радио Свобода: Наши гости: Факты и мнения ]». archive.svoboda.org. Besøkt 7. desember 2016. 
  11. ^ «BBC News - Q&A: Armenian genocide dispute». news.bbc.co.uk. Besøkt 7. desember 2016. 
  12. ^ Banerjee, Neela (19. oktober 2007). «Armenian Issue Presents a Dilemma for U.S. Jews». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 7. desember 2016. 
  13. ^ «The 1915 Armenian Genocide – Why Is It Still Denied By Turkey (And The U.S.)?». TheBlaze. Arkivert fra originalen 25. april 2016. Besøkt 7. desember 2016. 
  14. ^ «'Israel and the Jewish People can't ignore the Armenian Holocaust'». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 7. desember 2016. 
  15. ^ EGGEN, DAN (4. mars 2010). «Armenia-Turkey dispute over genocide label sets off lobbying frenzy». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 7. desember 2016. 
  16. ^ «Why the Armenian Genocide of 1915 could collapse the EU's refugee deal with Turkey today». Business Insider. Besøkt 7. desember 2016. 
  17. ^ «Turkey Threatens to Abandon Europe after Armenian Genocide Bill | Asbarez.com». asbarez.com. Besøkt 7. desember 2016. 
  18. ^ Garland, Chad. «Why Armenia Genocide recognition remains a tough sell». latimes.com. Besøkt 7. desember 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Om benektelse av folkemordet
Skrevet av de som benekter folkemordet