Belmiro Cuica Chissengueti
Belmiro Cuica Chissengueti | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1969 (55 år) Bié | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1996–), katolsk biskop (2018–) | ||
Embete |
Belmiro Cuica Chissengueti CSSp (født 1969) er en angolansk ordensgeistlig og katolsk biskop av Cabinda.
Han er talsmann for de angolanske biskoper i politiske og sosiale spørsmål, og hans nærvær i sosiale medier har ført til at han er blitt omtalt som biskopen av Facebook.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Belmiro Cuica Chissengueti sluttet seg til spiritanerne og avla evige løfter den 5. august 1995. Han ble presteviet den 5. mai 1996 på Coqueiros Stadium i Luanda.
Han studerte senere sivilrett ved Det katolske universitet i Angola og tok lisensiatsgrad fra Pablo de Olavide-universitetet i Spania.[2]
Hans verv har omfattet stillinger som kapellan og deretter sogneprest i ææSão João Baptista di Lobitaææ i bispedømmet Benguela og medlem av presterådet i det bispedømmet fra 1996 til 2000; rådgiver for spiritanerbe i Angola fra 1997 til 2004; sogneprest i São Pedro Apóstolo i Luanda fra 2000 til 2016; biskoppelig vikart for sosial pastoral omsorg for erkebispedømmet Luanda fra 2001 til 2009; medlem av presterådet i det erkebispedømmet fra 2002 til 2003; førsterådgiver for spiritanerne i Angola fra 2004 til 2013; sekretær for den biskoppelige kommisjon for rettferdighet og fred ved konferansen for biskop av Angola og São Tomé (CEAST) fra 2010 til 2014; biskoppelig vikar for vikariatet São Pedro fra 2010 til 2018; et medlem av den kirkelige domstolen til erkebispedømmet Luanda fra 2013 til 2018; og provinssuperior for spiritanerne i Angola fra 2016 til 2018.[2]
Biskop av Cabinda
[rediger | rediger kilde]Den 3. juli 2018 utnevnte pave Frans ham til biskop av Cabinda.[2] Erkebiskopen av Luanda, Filomeno Vieira Dias, ordinerte ham til biskop den 30. september samme år; Medkonsekratorer var erkebiskopen av Malanje, Benedito Roberto CSSp, og den apostoliske nuntius til Angola og São Tomé og Príncipe, erkebiskop Petar Rajič. Innsettelsen i embede fant sted den 7. oktober 2018.
Han var seg bevisst bispedømmets historie med konflikter da den forrige biskopen ble utnevnt i 2005, og valgte som sit motto «ett hjerte og en sjel». Han fortalte at han ikke hadde oppdaget noen splittet kirke, og at han til og nmed hadde et «veldig sunt forhold» til en gruppe tidligere katolikker som hadde etablert sin egen kirke i 2005–06.[3]
I november 2019 suspenderte han en av sine prester, Félix Roberto Cubola Kinyumba, for å ha engasjert seg i politiske aktiviteter som var uforenlige med prestetjeneste og i strid med kirkeloven, og spesifikt overtok presidentskapet for Høyrådet i Cabinda, en organisasjon som søker å forhandle med den angolanske regjering.[4]
I mai 2021. på 25-årsdagen for sin prestevielse, sa han:[3]
- «Kirken må ikke være redd for å skitne på hendene for å forsvare sine brødre, og må samtidig være intervensjonistisk, ikke bare når det gjelder evangelisering, men også i sosialt engasjement.»
Han understreket behovet for å gå videre med lokale utviklingsprosjekter og minimere bruken av ikke-lokal arbeidskraft, for lokale utdanningsinstitusjoner og for bygdeutvikling for å motvirke migrasjon til byene. Å oppnå sine mål, sa han, ville kreve mer profesjonell styring av regjeringens økonomiske politikk, ellers kan Angola bli en mislykket stat.[3]
Han har fortsatt å fungere som talsperson for CEAST. I oktober 2021 anbefalte han regjeringen å erklære nødstilstand med mat i den tørkerammede sørlige del av Angola for å tillate internasjonal bistand inn i regionen. Han rådet regjeringen til ikke å «forveksle sult med politiske spørsmål».[5] I november 2021 registrerte han en omfattende kritikk av den nasjonale politiske ledelsen som gikk viralt. Han beskrev deres fattige mentalitet som gjorde det umulig å ta tak i nasjonens fattigdom. Han sa:
- «Du har ikke arbeid til dine egne sønner og døtre, men du kaller inn rådgivere fra hele verden. Når hodet ditt bare er 140 kilobyte, er det ingen vits i å være leder, for du kommer til å trenge rådgivere som er minst en spillejobb eller to, og du vil ikke forstå noe av de ansatte selv.»
Han tok for seg myndighetspersoner som reiser dyrt og sender grupper til internasjonale konferanser, i stedet for å innrømme landets begrensede ressurser og sende én delegat hvis seriøsitet ville vinne et mer lydhørt publikum. Han sa at de skammet seg over å fremstå som fattige og i stedet kaster bort ressurser på å støtte opp sine egne ego.[6] I januar 2022 oppfordret han regjeringsledere til å møte demonstranter og bruke dialog for å møte etterspørselen etter ungdomsarbeid og avverge stadig mer radikal sosial konflikt.[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean-Marie Villot (1905-1979) *1954
- Erkebiskop Giovanni De Andrea (1928-2012) *1975
- Kardinal Alexandre do Nascimento (1925- ) *1975
- Erkebiskop Filomeno do Nascimento Vieira Dias (1958- ) *2004
- Biskop Belmiro Cuica Chissengueti CSSp (1969-) *2018[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Parabéns D. Belmiro Chissengueti». Jornal de Angola (på portugisisk). 15. mars 2020.
- ^ a b c «Resignations and Appointments, 03.07.2018» (pressemelding). Holy See Press Office. 3. juli 2018.
- ^ a b c Coelho, Alberto (22. mai 2021). «Chissengueti: "Não encontrei uma Igreja dividida"». Jornal de Angola (på portugisisk). Arkivert fra originalen 22. juli 2024. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ «Diocese suspende padre da actividade sacerdotal». Jornal de Angola (på portugisisk). ANGOP. 25. november 2019.
- ^ «Catholic bishops defend a state of emergency in the south of the country due to drought». Ver Angola. 12. oktober 2021.
- ^ «The 'parable' of Dom Belmiro Chissengueti that is 'igniting' social...». Angola Telegraph. 23. november 2021.
- ^ «Catholic bishop says vandalism in Luanda shows need for dialogue». Ver Angola. 11. januar 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org cuichi, lest 22. juli 2024