Beleiringen av Ulsan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beleiringen av Ulsan
Konflikt: Imjinkrigen
Ulsan waesung attack.jpg
Koreanske og kinesiske soldater angriper den japanske festningen i Ulsan.
Kartet under viser Ulsans beliggenhet i dagens Sør-Korea.
Dato23. desember 1597-4. januar 1598; 22. september-oktober 1598
StedUlsan, Korea
ResultatStrategisk uavgjort; mislykket beleiring
Stridende parter
Goshichi no kiri.svg Azuchi-Momoyama-JapanMing-Kina
Coat of Arms of Joseon Korea.png
Joseon-Korea
Kommandanter og ledere
Japanese Crest Jyanome.svg Katō Kiyomasa
Japanese Crest Nagato mitu Hosi.svg Mōri Hidemoto
Ma Gui
Yang Hao
Coat of Arms of Joseon Korea.png
Gwon Yul
Coat of Arms of Joseon Korea.png
Kim Eungseo
Styrker
1. beleiring:
~16 000 + 60 000 forsterkninger
2. beleiring:
~10 000
1. beleiring:
~36.000 kinesere og 11.500 koreanere
2. beleiring:
~24.000 kinesere og 5000 koreanere
Tap
~6 000+~5 800+
Ulsan SK.png

Beleiringen av Ulsan (hangul: 울산성 전투, hanja: 蔚山城戰鬪; japansk: 蔚山城の戦い; Urusan shoutatakai) var to mislykkede beleiringer på slutten av Imjinkrigen hvor koreanske og kiensiske styrker forsøkte å erobre den japanske borgen i Ulsan. Japanere ble påført store tap under beleiringene.

Den første beleiringen av Ulsan[rediger | rediger kilde]

Den japanske kommandanten Katō Kiyomasa.
Coat of Arms of Joseon Korea.png
Imjinkrigen
Goshichi no kiri.svg

1592-1598
Kpusan.jpg
Ulsan waesung attack.jpg
Første invasjon:
Haengju - Jinju
Andre invasjon:
Ulsan - Noryang

Etter å først ha mislykkes i å erobre Korea en gang under deres førte invasjon i 1593 bestemte japanerne under kampaku Toyotomi Hideyoshi seg i 1597 for å angripe Korea enda en gang. Etter flere nederlag måtte japanerne trekke seg tilbake til Gyeongsang-provinsen sør i landet. Uten forsyninger og forsterkninger måtte japanerne holde seg i sine kystfestninger (wajōer bygget i japansk stil), som de fremdeles hadde kontrollen over. Hæren til den japanske kommandanten Katō Kiyomasa var stasjonert i Ulsan hvor Katō fikk bygd en japansk borg. De kinesiske kommandantene Ma Gui og Yang Hao ledet en hær på omtrent 36.000 kinesere og støttet av den koreanske kommandanten Gwon Yul med omtrent 11.500 koreanske soldater startet de sitt førte angrep mot Ulsan-borgen 29. januar 1598. Japanerne var da uvitende om angrepet, og for det meste hadde de også slått leir utenfor murene til den uferdige Ulsan-borgen.

De kinesiske soldatene utstyrt med singijeon- og hwach'a-rakettskytere klarte nesten å innta festningen, men kampene ble forlenget da japanske forsterkninger under Mōri Hidemotos kommando krysset elva for å støtte Katō. Senere slapp de japanske styrkene opp for mat og seieren var forestående for de allierte kinesisk-koreanske styrkene, men japanske forsterkninger kom nå fra bak de kinesisk-koreanske styrkene og tvang dem inn i en fastlåst situasjon. Riktignok var den japanske stillinga i Korea blitt svært svekket etter de store tapene de hadde blitt påført.

Den andre beleiringen av Ulsan[rediger | rediger kilde]

22. september 1598 angrep de kinesiske og koreanske styrkene igjen de japanske. Alliansens styrker besto av en kinesisk hær på 24.000 mann ledet av kommandant Ma Gui og en koreansk styrke på 5000 ledet av Kim Eungseo. De koreanske og kinesiske styrkene klarte heller ikke nå å innta den japanske borgen i Ulsan.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Turnbull, Stephen (2002), Samurai Invasion: Japan's Korean War 1592–98, Cassell & Co, ISBN 0-304-35948-3 
  • Turnbull, Stephen (2008), The Samurai Invasion of Korea 1592-98, Osprey Publishing Ltd 
  • Turnbull, Stephen (1998), The Samurai Sourcebook, Cassell & Co, ISBN 1-85409-523-4