Befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge (BSIS) var en befalsskole lokalisert først på Gimlemoen (1947-1963) og deretter på Heistadmoen (1963-1994).[1] BSIS kan føre sine røtter tilbake til den første underoffisersskolen ved Norske Jegerkorps i 1791 og divisjonenes befalsskoler i perioden 1930 til 1940.[2] I 1945 ble den grunnleggende befalsutdanning i infanteriet etter 5 års krig gjenopptatt ved etableringen av Befalsskolen for infanteriet (BSI). Skolen hadde i sitt første år fra 1945-1946 en avdeling i Norge og en i Sverige. Etter opprettelsen av Befalsskolen for infanteriet i Nord Norge i 1951 ble skolen omtalt som Befalsskolen for infanteriet i Sør Norge. BSIS bestod som skole frem til 1994. Den var infanteriets største befalsskole og utdannet totalt ca 12.700 sersjanter.[3] Det er neppe noen militær skole som kan oppvise et tilsvarende antall.

BSIS på Heistadmoen var organisert med en skolestab, KpA som var vinterkullet, KpB som var sommerkullet og KpC som var et USK-kull (utskrevet sersjant kurs) som fikk sin utdanning innen bombekastere. Vinterkullet hadde tradisjonelt gevær- og panservernlinje. Sommerkullet som var størst hadde flest linjer med gevær-, pioner-, bombekaster- og sambandslinje. BSIS var underlagt Telemark regiment (FDI3/IR3) som hadde sitt hovedkvarter på Heistadmoen.

Leiren og nærområdet hadde alle fasiliteter som skulle til for å drive utdanning og trening, herunder hinderløype, utendørs svømmebasseng, idrettsbane, fotballbane, øvingsfelt med et stort antall skytebaner til alle formål, Hengsvann skytefelt, Grønvad repleir, kantine, kino, matsal og gode kaserner med fire manns rom. Bak befalsmessa var det en gammel tunnel som førte ut til en foss. Dagene på BSIS gikk med til utdanning innen pedagogikk og militære fag, fysisk trening, konkurranser som infanterimerket, feltidrettsmerket, skimerket for å nevne noen. Enkeltmanns ferdigheter og mange feltøvelser der elevene fikk trening som leder med egen veileder. Elevene ble gitt ansvar for egne undervisninger som ble vurdert, evaluert og gitt karakter, det samme gjaldt for øvelse som leder i felt. For vinterkullet var det obligatorisk å gå Nijmegenmarsjen.

Sjefen for BSIS hadde vanligvis stillingen i to år og det var tilsvarende for kullsjefene.

BSIS utdannet hele tiden befal som var resultat- og løsningsorientert med en klar forståelse av lederskapets viktigste mål:

  • Ta vare på dine soldater
  • og løse oppdraget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ob Friis og oblt Saltnes (2003). BSIS Befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge. KAMPUKS / SVI. 
  2. ^ Ob Friis og oblt Saltnes (2003). BSIS. KAMPUKS / SVI. s. 10. ISBN 82-303-0130-1. 
  3. ^ Ob Friis og oblt Saltnes (2003). BSIS Befalsskolen for infanteriet i Sør Norge. KAMPUKS / SVI. ISBN ISBN 82-303-0130-1 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).