Beatrice Cenci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beatrice Cenci
Født6. feb. 1577[1][2]Rediger på Wikidata
Roma[3][4]
Død11. sep. 1599[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (22 år)
Roma[3][4]
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
FarFrancesco Cenci[3][4]
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtSan Pietro in Montorio[4]
Våpenskjold
Beatrice Cencis våpenskjold

Beatrice Cenci (født 6. februar 1577 i Roma, henrettet 11. september 1599 i Roma) var en italiensk patrisierfrue som ble henrettet for fadermord.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Beatrice Cenci nedstammet fra en gammel romersk adelsslekt som hadde spilt en betydelig rolle i middelalderen. Hennes bestefar Cristoforo Cenci (død 1562) hadde vært generalskattmester for Det apostoliske kammer og hadde utnyttet sin stilling i det pavelige finansvesen til å legge seg opp en personlig kjempeformue. Kort tid før sin død giftet han seg med sin maitresse Beatrice Arias som han hadde fått sønnen Francesco (1549–1598) med.

Beatrice Cenci ble født som barn til denne Francesco Cenci og hans første hustru Ersilia Santacroce.

Farens skakkjørte liv[rediger | rediger kilde]

Faren Francesco, som var født utenom ekteskap og ikke ble legitimert som sin fars sønn før i 1555, giftet seg på nytt med Lucrezia Petroni 1593; moren hadde dødd allerede i 1584.

Francesco hadde arvet hele den store formue da han var tolv år gammel. Arven var på over scudi foruten landgods og bypalasser. Som 14-åring ble Francesco etter morens ønske gift med den jevnaldrende Ersilia Santacroce.[7]

Francesco hadde allerede som tiåring blitt lagt merke til ved voldelig adferd. I 1566 ble han straffedømt for et angrep på sin fetter Cesare Cenci, senere ble han rettsforfulgt for ytterlige voldsepisoder av forskjellig slag. Francesco var biseksuell av adferd og siden ungdomstiden bemerket for mange seksuelle overgrep, hvorfor han flere ganger ble anmeldt og arrestert. Alvorlige problemer havdet han i ved sine homoseksuelle utsvevelser, som ble regnet som sodomi og strengt straffet som alvorlig kriminalitet. I 1570 ble han første gang stilt for retten for sodomi. De pengebøter han måtte ut med førte til vesentlig forringelse av formuen. Slik kom forsåvidt en del av de pengesummer som Francescos far hadde underslått, tilbake til den pavelige finanskasse.[8]

Personlig drama[rediger | rediger kilde]

Beatrice og hennes stemor Lucrezia ble innesperret av Francesco i et øde palass av faren Francesco. Han voldførte seg også på dem begge. Beatrice og Lucrezia samt Beatrices eldste bror Giacomo leide i 1598 en av farens egne menn for å drepe ham og slik unnslippe hans terror. Mordet var særdeles brutalt ved at det ble iverksatt med en spiker i øyet og en i strupen.

Sammensvergelsen ble avslørt, og de innblandede, utenom den yngste broren Bernardo, ble dømt til døden. Han ble sendt i fengsel etter å ha blitt tvunget til å bevitne henrettelsene.

De ble forsvart av den tidens nest kjente, Prospero Farinacci. Folket i Roma bønnfalt myndigheten om å skåne den unge vakre Beatrices liv. Pave Klemens VIII nektet å benåde, og den 11. september 1599 ble hun avrettet ved halshugging ved Ponte Sant'Angelo ved Castel Sant'Angelo. Klemens VIIIs familie konfiskerte så deres eiendommer.

Beatrice Cenci hviler i kirken San Pietro in MontorioJaniculum i Roma. I den lilla familiekirken San Tommaso dei Cenci feires hvert år den 11. september en messe til minne av Beatrice Cenci.

Beatrice Cenci i litteratur og kunst[rediger | rediger kilde]

Beatrice Cencis liv har inspirert til flere verk innen litteratur, kunst og musikk.

Portrettet av Beatrice Cenci av Guido Reni ocglegenden som omgir Beatrice har en fremtredende rolle i Nathaniel Hawthornes Marble Faun (1860). Portrettet ocgNobels tragedie spiller også en birolle i Liza Marklunds kriminalroman Nobels testamente (2006).

En italiensk film om hennes liv, regissert av Lucio Fulci, ble innspilt i 1969.

Den kanadiske operaen Beatrice Chancy, skrevet av George Elliott Clarke og James Rolfe (og inspirert av Shelleys epos), la handlingen til 1800-tallet i Nova Scotia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 9. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 9. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 17. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 17. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11194[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 14856[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Belinda Jack: Beatrice’s Spell, London 2004, s. 17f.; Irene Musillo Mitchell: Beatrice Cenci, New York 1991, S. 9–13.
  8. ^ Belinda Jack: Beatrice’s Spell, London 2004, s. 18–25; Irene Musillo Mitchell: Beatrice Cenci, New York 1991, s. 12–14.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Luigi Caiani: Cenci, Beatrice. I: Dizionario Biografico degli Italiani Bd. 23, Rom 1979, S. 512–515
  • Belinda Jack: Beatrice’s Spell. The Enduring Legend of Beatrice Cenci. Chatto & Windus, London 2004, ISBN 0-7011-7130-8
  • Irene Musillo Mitchell: Beatrice Cenci. Peter Lang, New York 1991, ISBN 0-8204-1525-1
  • Corrado Ricci: Beatrice Cenci. 2 bind, Fratelli Treves, Milano 1923

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]